Ukategorisert

Fortsatt høye medlemstall

Til tross for en følelse av betydelig politikerforakt holder medlemstallene seg imponerende høyt i de politiske partiene. Det er en tilbakegang, men fortsatt er det mange som betaler medlemskontigenten

Basert på partilistene er regjeringspartiene markert større enn alternativet SV, Ap og Sp, slår professor Lars Svåsand ved Institutt for sammenliknende politikk fast ovenfor Nationen.

Mens de rød-grønne valgkameratene mønstrer drøyt 85.000 medlemmer, er Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti et hode foran med sine 91.000 medlemmer. Begge blokker krymper imidlertid. For et drøyt tiår siden samlet Arbeiderpartiet og Høyre hver for seg rundt 90.000 medlemmer. Det er også verdt å merke seg at Fremskrittspartiet har gått forbi Senterpartiet når det gjelder betalende medlemmer.

Imponerende mange betaler sin kontingent til partiene. I diskusjoner med ”mannen i gaten” får en ofte følelsen av en betydelig politikerforakt. Mange gir signal om at de er lei politikerne som lover og lyver. Det kan være at skribenten vanker i feil omgangskrets, oppgittheten over politikerne slår ikke kraftig ut på medlemstallene, i hvert fall ikke ennå. Det er imponerende at Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har 91 000 medlemmer. Det er også godt gjort av Fremskrittspartiet å passere 20 000 medlemmer.

Slik den politiske debatten er blitt er det rart at nedgangen i medlemsmassen ikke har vært større. De politiske skillelinjene er blitt mindre. De ideologiske debattene i partiene er nesten borte. Politikerne kommer med mange løfter som de ikke klarer å holde. Med bakgrunn i dette er det rart at så mange velger å betale kontigenten. Løftebrudd bør straffes, og det kan gjøres gjennom valg og medlemskontigenten. Ikke altfor mange har straffet partiene gjennom kontigenten. Derfor har partiene fortsatt høye medlemstall.

Comments are closed.

Verdt å lese fra Liberalerens arkiv

  • Norge – verdens beste land å bo i?Norge – verdens beste land å bo i?
    Vi hører det en gang i året i mediene. Norge er verdens beste land å bo i. FN sier det, får vi høre. Men sier FN virkelig dette?
  • Bærekraftsmålene – klima som den store samlende sak?Bærekraftsmålene – klima som den store samlende sak?
    Klima og miljø er del av bærekraftsmålene. Hvordan skal dette samle menneskeheten? Og hvordan var det nå med rettsstaten? Siste og fjerde del av en artikkelserie om bærekraftsmålene – med en oppsummering.
  • 26 år med EU26 år med EU
    I november 1993 tok Maastricht-avtalen effekt og EU ble grunnlagt. Avtalen la til rette felles regler for økonomiene i Vest-Europa med en felles valuta.