Ukategorisert

Helse – et individuelt ansvar

Vi har selv et ansvar for å holde oss i god fysisk form.

Arbeids- og Sosialdepartementet foreslår en tilføyelse i den nye arbeidsmiljøloven: “Arbeidsgiver skal vurdere fysisk aktivitet for arbeidstaker, som et ledd i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid”.

Forslaget er en oppfølging av stortingsmeldingen ”Resept for et sunnere Norge”, hvor det legges opp til tiltak som kan bedre folkehelsen. Det skal også utarbeides en handlingsplan for flere samfunnsområder. Arbeidslivet er pekt ut som en viktig arena i denne sammenheng, skriver Dagsavisen.

I oppslaget advarer helsepsykologi, Hilde Grønningsæter Staubo, mot aktiviteter uten fagfolk fordi dette kan være helsefarlig. Det er ikke skribentens utgangspunkt. Helse bør være et privat ansvar uten noen former for pålegg til arbeidsgiverne. Hvis de ulike bedriftene ser nytte av at arbeidstakerne er i bedre form bør fysisk aktivitet i jobben iverksettes gjennom et samarbeid på arbeidsplassen eller frivillige avtaler i forbindelse med ansettelser. Også dette forholdet bør vektes gjennom et samspill mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Ingen statlige pålegg bør komme slik utgangspunktet til Arbeids- og Sosialdepartementet er.

Mange arbeidsgivere satser i dag mye på ulike aktiviteter for å redusere sykefraværet. Dette skjer gjennom det berømte samspillet der alle parter blir ”vinnere”. Slik bør det fortsatt være i fremtiden. Revideringen av arbeidsmiljøloven bør gi enklere vilkår for næringslivet, ikke verre, slik det vil bli dersom Arbeids- og Sosialdepartementet får igjennom sine innspill.

0 0 vurdering
Vurdering
4 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
Lars Mæhlum
15 years ago

Dette er ille. Det er sykt nok at videregåendeelever skal tvinges til fysisk aktivitet, men en lov som sier at arbeidsgiver skal tvinge arbeidstaker til fysisk aktivitet?
Får vi ikke bestemme noe selv lenger?

Tom Vestvik
Tom Vestvik
15 years ago

Greit at staten ikke skal blande seg inn, men liker man ikke arbeidsgivers drift av hans egen bedrift, kan man jo si opp stillingen sin. Verre er det ikke. Verre burde det heller ikke være …

TMV
TMV
15 years ago

Tom, det blir for tåpelig. Man kan ikke alltid si opp selv om man er misfornøyd, og enda verre er det i et liberalistisk samfunn. Alternativet er faktisk arbeidsledighet, og det å få en ny jobb er lettere sagt enn gjort. Hvertfall hvis man i tillegg hevder at man kun sa opp forrige stilling pga. man “ikke helt like arbeidsgivers drift”. I Norge har vi heldigvis arbeidsledighetstrygd, men uten denne ville det vært enda verre og forhandlingsmakten til arbeidsgiver ville vært enda mer styrket og vilkårene forringes ytterligere med all sannsynlighet. Jeg mener ikke å tegne noen karikatur av kapitalisten… Read more »

Tom Vestvik
Tom Vestvik
15 years ago

Først forhandler man, deretter evaluerer man resultatet av forhandlingene for å trekke en konklusjon. Enten blir man fornøyd eller misfornøyd. Dersom misnøye er utfallet, kan man enten svelge en kamel og bli værende, noe som kanskje er fornuftig i noen sammenhenger, eller så stikker man. Blir man i bedriften, til tross for misnøyen, har man ingen “rett” til å sutre. Ville arbeidsgiverens forhandlingsmakt vært stor, om alle som ikke likte ham snudde ryggen til og gikk? Vi ville endt opp med et mer dynamisk arbeidsmarked, med en høyere andel av ansatte som trives på arbeidsplassen. Systemet jeg foretrekker, fungerer ikke… Read more »