Ukategorisert

Umyndiggjøring av unge mennesker

Det er vanlig å diskriminere mennesker basert på kollektiv gruppetilhørighet. De verste overgrepene i historien er basert på slik sortering. Klasse, rase eller kjønn er vanlige overgrepsgrunner.

Heldigvis er mye av denne kollektivistiske tenkningen på tilbakegang. En form for gruppediskriminering lever imidlertid videre i beste velgående, stort sett uten debatt. Det er diskriminering på grunn av alder.

Agderposten skriver om en 15 år gammel jente som har solgt sex til minst fem voksne menn. En av disse, en 29 år gammel mann, er dømt til 6 måneders fengsel på grunn denne og en annen tilsvarende sak. Jentene nektes yrkesfrihet og råderett over sitt seksualliv og mannen fengsles.

Nå handler ikke dette spørsmålet primært om sex. Det handler om kollektivistisk diskriminering. Liberaleren er selvsagt klar over at mennesker i sine tidligere leveår ikke har de samme evnene og mulighetene til å klare seg selv som voksne mennesker. Vi er også klar over at spørsmålet er svært vanskelig rent ideologisk. Vi ønsker imidlertid å benytte anledningen til å komme med en flengende individualistisk kritikk av hele ideen om aldersgrenser.

Aldersgrenser baserer seg på en antagelse om at mennesker inntil en gitt alder ikke er i stand til å ta ansvar for sitt liv på ulike måter, uten at vi skal problematisere denne påstanden nærmere. Det kan gjelde sex, øldrikking, gambling, bilkjøring, kriminelle handlinger eller generell kontraktsinngåelse. Før denne modenheten er man ikke i stand til å få denne friheten. Etter denne modenheten er man i stand til å få denne friheten.

La oss anta en aldersgrense på 50 år for å få lov til å drikke øl. Dette ville føre til at en rekke 45-åringer urettmessig blir diskriminert, siden de åpenbart er modne nok til å drikke øl. La oss så anta en aldersgrense på 3 år for inngåelse av kontrakter. «Vil du ha is, lille venn? Bare sett et kryss her, så får du en is i bytte mot 40 timers arbeidsuke i 10 år uten lønn.» Dette ville føre til at en rekke 3-åringer kan utsettes for noe de ikke er modne for.

Det generelle poenget er som følger: En for høy aldersgrense fører til urettmessig umyndiggjøring. En for lav aldersgrense fører til at mennesker ansvarliggjøres før de er i stand til det.

Hva så med en aldersgrense? Det er et soleklart faktum at ikke alle mennesker modnes like fort. Det er ikke slik at alle mennesker plutselig er modne nok til å ha sex den dagen de fyller 16 år!

Aldersgrense har således den konsekvensen at den ene delen av befolkningen urettmessig umyndiggjøres og den andre delen av befolkningen ansvarliggjøres for tidlig. Og så har den ørlille andelen som treffer akkurat. Hvor stor del som umyndiggjøres urettmessig og hvor stor del som ansvarliggjøres for tidlig, avhenger selvsagt av hvor aldersgrensen settes.

Det man innfører er altså en kollektiv diskriminering basert på alder som urettmessig umyndiggjør en rekke individer som er fullt i stand til å bestemme over sitt eget liv. De diskrimineres ikke utifra personlige egenskaper, men utifra et kollektivt kriterium som de ikke kan noe for, på samme måte som f.eks. kjønn eller rase. Samtidig leder aldersgrense ikke til at man unngår problemet med ansvarliggjøring av mennesker som ikke er i stand til dette (såsant man ikke setter aldersgrensen så høyt at alle diskrimineres).

Aldersgrenser er således et svært umoralsk kriterium for legal vurdering av mennesker. Hva slags kriterium som bør velges, kan man diskutere, men det må ta utgangspunkt i individuell verdighet, der mennesker bedømmes ut ifra individuelle ferdigheter og modenhet.

Mest lest

Fra arkivet

Arrangementer