Ukategorisert

Lederne og lønnen

Lederne i de store bedriftene, med over 250 ansatte, hadde en lønnsvekst på 12,3 prosent. Det er betydelig mer enn folk flest fikk.

Folk flest fikk en lønnsvekst på litt under 4 prosent i fjor. Det var i tråd med målene norske arbeidsgivere mener vi må ha om industriens konkurranseevne ikke skal svekkes ytterligere, skriver Aftenposten.

Det som er betenkelig med meldingene om stor lønnsvekst for lederne er at mange bedrifter har bedt de ansatte om å vise moderasjon. Når en ber arbeidsstokken vise måtehold bør det også gjelde for toppene. Det blir vanskelig å opprettholde moderasjonslinjen dersom lederne får i pose og sekk. Troverdigheten forsvinner dersom lederne behandles svært ulikt i forhold til andre ansatte. Det er da ordet dobbeltmoral kan brukes, og det gjøres jevnt og trutt når lederlønninger debatteres.

Det finnes gode argument for en betydelig lønnsvekst for lederne, nemlig at markedet råder. Lederlønningen bestemmes i forhandlinger, inngått i frivillighet, mellom hver enkelt leder og bedriften lederen er engasjert i. Slik har det vært og slik må det være i fremtiden. Det er markedet som bestemmer hvor mye hver enkelt leder skal tjene, enkelt og greit. Markedet bør råde også for andre ansatte. Kanskje kunne diskusjonen om lønninger da ha blitt lagt død. Markedet ville ha fastsatt prisen, og et mer velfungerende system finnes ikke.

Fra arkivet