Ukategorisert

Kanskje et nytt forbud?

I fremtiden må du kanskje være 18 år for å ta solarium, i alle fall hvis WHO får bestemme.

Verdens Helseorganisasjon oppfordrer alle regjeringer til å nekte ungdom under 18 år adgang til solarier, skriver Aftenposten. Det er frykten for hudkreft som får WHO til å anbefale tiltaket.

Hvis alt som medfører farer eller helsefarer skal forbys får vi et samfunn som blir overregulert. Alt som kan betegnes som farlig eller helsefarlig kan ikke bli forbudt. Det betyr et totalforbud mot alt fra bilkjøring til fjellklatring. Vi trenger personlig ansvar og frihet over eget liv. Vi må selv få regulere hvor mye solarium vi skal ta, også de som er under myndighetsalderen må kunne regulere dette uten statlig innblanding.

Hvis WHO får igjennom sin tanke om forbud, hvordan skal forbudet følges opp og praktiseres? Nok en oppgave for politiet?

Utspillet fra Verdens Helseorganisasjon setter nok en gang fokus på at vi bør ha ansvaret for egen helse. Det betyr at et skattefinansiert helsevesen bør opphøre, og ansvaret overføres til hvert enkelt individ. På den måten vil ikke de som lever ”farlig” belaste andre med sine utskeielser, uansett om det gjelder for mye solarium, røyk eller alkohol.

0 0 vurdering
Vurdering
2 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
Pål Magne Ånestad
15 years ago

Jeg er enig i at de som bevisst utsetter seg og sine omgivelser for skade, f. eks. ved røyking burde ansvarliggjøres, men det er omtrent umulig å måle hvorvidt en sykdom er selvpåført eller tilfeldig. Videre er det mange som av ymse årsaker ikke er istand til å betale for dette selv og det vil være skummelt om enkelte får betalingsplikt, mens andre ikke får. Selv om jeg befinner meg langt til høyre, mener jeg fortsatt at staten har et grunnleggende ansvar for akuttmedisin, da ikke alle til enhver tid er istand til å takle en uforutsett sykdom eller skade.… Read more »

Anonym
Anonym
15 years ago

UNESCO utøver press mot ICC og ICANN og vil at Internetts infrastruktur og mekanismer skal reguleres av statlige aktører i stedet for privat business. I tillegg til den misforståtte narkotikasaken, utgjør dette ennå et bevis på at FN, UNESCO og WHO ikke nødvendigvis er bra organisasjoner for liberalister. Men man må dog huske på at disse organisasjonene i begrenset grad har blitt brukt til å spre idealer om åpenhet, demokrati og frihet. Spørsmålet er bare om de kommer til å gjøre det i fremtiden, eller om det kommer til å bli omvendt.