Ukategorisert

Hagens liberalist

I det forhåpentligvis siste året som FrP-formann får Carl I. Hagen en liberalist ved sin side i partiledelsen; Per Arne Olsen, ordfører i Tønsberg.

Valgkomiteen har valgt å innstille den mangeårige lokalpolitikeren og partibyråkraten som partiets 2.nestformann. Han efterfølger John Alvheim. Olsens fremste konkurrent var stortingsrepresentant Per Sandberg fra Trøndelag, Jan Simonsens efterfølger som partiets sjefspopulist.

Liberalerens spådommer i oppfyllelse?
Da Carl I. Hagen i oktober 2003 spådde sin egen avgang som FrP-formann var Liberaleren raskt ute med en analyse av mulige efterfølgere. Der er Per Arne Olsen rangert som nr. 3, efter Siv Jensen og Geir Mo. Liberaleren spådde også at med en til tider så løs koalisjon som FrP er, kunne partiet komme til å innsette en sterk, nærmest kollektiv ledelse for å holde Koalisjonen FrP sammen efter Hagens avgang. Det kan se ut til at våre spådommer går i oppfyllelse.

Siv Jensen er fortsatt den mest sannsynlige overtager hvis Carl I. Hagen som varslet gir seg på landsmøtet våren 2006. Efter valget i september vil generalsekretær Geir Mo gå inn som partiets suverent mektigste byråkrat; han skal lede både det såkalte servicesekretariatet på Youngstorvet og rådgivningsstaben i Stortingssekretariatet. Med Per Arne Olsen som nestformann vil partiets 3 dyktigste politikere og byråkrater utgjøre et mektig triumvirat. Fjerdemann som skal være med ”toppe laget”, Finn Egil Holm, er i stortingsgruppens sekretariat som informasjonssjef. Dermed har eneveldige formann Hagen, som formann Mao, fått en firerbande til å vokte arven.

Liberalistisk alibi
Per Arne Olsen kan enkelt og greit karakteriseres som Carl I. Hagens liberalistiske alibi. Han har også den liberalistiske plassen i formannstrioen. Hans liberalistiske forgjengere er i rekkefølge Anne Beth Moslet (1985 – 87), Pål Atle Skjervengen (1987 – 91), Tor Mikkel Wara (1991 – 93) og Ellen Margerethe Wibe (1993 – 94) som bekledde den posisjonen.

Utfordrer Per Sandberg er som nevnt partiets nye sjefspopulist, og Siv Jensen ligger ikke langt efter i populistiske takter – selv om hun best karakteriseres ved sin ubetingede lydighet til partiformannen. Geir Mo er først og fremst partibyråkrat.

Det skal herske liten tvil om at Per Arne Olsen er en skikkelig liberalist, ja sågar verdiliberal. Det er bare å se på den politikken FrP-gruppen har ført i Tønsberg bystyre de 20 årene den satt i opposisjon, med Olsen som medlem.

Imponerende stayerevne og lang karriere
Per Arne Olsen tilhører samme generasjon i partiet som liberalistene Pål Atle Skjervengen, Tor Mikkel Wara og Jan Erik Fåne. En generasjon som satte et markert preg på partiet i FrPs liberalistiske epoke; 1985 – 1994.

Olsen har en lang fartstid som partibyråkrat; først som generalsekretær i FpU (han ble håndplukket av Hans Andreas Limi, som trengte en god arvtager før han selv ble generalsekretær i FrP – og Olsen fulgte samme linje da han plukket ut Ellen Margrethe Wibe til å efterfølge seg), derefter som kontorsjef (sekretariatsnestleder) i FrP – blant annet med ansvar for partiets økonomi, og fra 1997 – 2003 sekretariatsleder i stortingsgruppen.
Som kontorsjef var Olsen en periode fungerende generalsekretær i FrP. Dette var da Hans Andreas Limi ble hentet inn som FrPs 3.mann som finansbyråd i trepartibyrådet i Oslo (1990 – 91). Olsen viste kledelig beskjedenhet da han i vikariatet ba om å få beholde kontorsjefs lønn – men sentralstyret nektet blankt å efterkomme anmodningen.

Til tross for byråkratkarrieren har Olsen hele tiden holdt kontakten med livet som politiker; han har sittet ”en evighet” i Tønsberg bystyre, og hele tiden partiets bystyregruppe. Olsens virke i bystyret kan knapt kalles venstrehåndsarbeide. I 2003 sørget kraftig motstand mot bompenger for at FrP med over 30% oppslutning ble bystyrets største. Og Olsen ble partiets ordfører. Gjennom et samarbeide med Høyre og KrF.

Egentlig skulle Olsen vært ordfører allerede i 2001; Høyre hadde ordføreren, men det eksisterte en avtale mellom Høyre og FrP om at hvis Hans Kristian Hogsnes havnet på Stortinget skulle Olsen overta. Dette fordi Høyres gruppeleder Pål Olsen på grunn av helseproblemer vanskelig kunne overta. Avtalen var ikke hemmelig, partene hadde bare ikke brydd seg om å orientere sentrumspartiene de var avhengige av for å få flertall i bystyret om at avtalen eksisterte. KrF og Venstre ble så rasende at de for en stakket stund innsatte Ap i ordførerposisjonen.

Valget i 2003 gjorde H og FrP avhengige av enten KrFs 3 eller Bompengelistens 5 for å få flertall. Klok av skade valgte KrF å gjenoppta samarbeidet med Høyre og FrP. Og Per Arne Olsen kunne da han forrige helg som ordfører hilste KrFs landsmøte i nettopp Tønsberg skryte av samarbeidet mellom FrP, Høyre og KrF. Et samarbeidsmønster KrF-ledelsen har vært allergisk mot helt siden det ble formalisert i Oslo-byrådet våren 1990.
Det hører med til historien at Pål Olsen, Høyres gruppeleder da avtalen ble inngått, er Per Arne Olsens bror; tvillingbror..

Erfaring fra Norges Bank..
Et parti med FrPs størrelse kan vanskelig forbigås når partiene på Stortinget skal fordele ulike verv som skal besettes. Per Arne Olsen fikk dermed med seg en periode som varamedlem i Styret i Norges Bank.

Lun humor
preger Per Arne Olsen. Lun og underfundig humor. La oss derfor ta med en historie som viser dette; det var en debatt om en utvidelse av et kjøpesenter med 3000 kvm. Høyres gruppeleder mente dette var en altfor stor utvidelse til at Høyre kunne gå med på den. FrPs gruppeleder tok replikk, og sa at ”3000 kvm er da ingen utvidelse å snakke om, for oss som kommer fra et pent møblert hjem”. Og bystyret knakk sammen i latter, for alle visste jo at tvillingbrødrene Olsen kom fra samme hjem..

Et annet eksempel på Olsens humor er oppslaget i Dagbladet nylig. Både Tønsberg og nabo-kommunene Nøtterø og Tjøme har FrP-ordførere, og Olsen brukte i artikkelen ”ondskapens akse” om dette hjørnet av Vestfold – en aldri så liten ironisk henvisning til den kristenkonservative krigeren i Washington.

Bekymring om partiets kurs
Artikkelforfatteren var blant dem som lenge før splittelsen i 1994 med glød jobbet sene kvelder på Youngstorvet, i ungdommelig begeistring over den nært forestående liberalistiske revolusjonen.
Som en avveksling fra leserbrevskriving, nye interpellasjoner til fylkestinget og forefallende organisatorisk arbeid var det fint å kunne stikke innom kontorsjef Olsens kontor. Og snakke om bekymringen for partiets kurs – og høre anekdoter fra gamle dager (ALP/FrPs tidligste dager og år). Olsen formidlet med lun humor og glimt i øyet.

Vi diskuterte også litteratur. Olsen har en stor boksamling, som han er veldig stolt av. En hobby vi ikke delte, var Olsens interesse for å kjøre motorsykkel. Et bilde av Olsen på motorsykkel på forsiden av det lokale partiprogrammet i 2003, gav Tønsberg FrP et friskt og ungdommelig image.

Anders Langes utklippsbøker
På Olsens kontor sto det en stor safe. Lokalene hadde tidligere vært bank. Det var i denne safen jeg egenhendig la de mange bøkene med utklipp fra valgkampen 1973. Efter sigende over 10 000 avisoppslag, alle klippet ut av Langes kone Karin og sirlig limt inn i store utklippsbøker. Bøkene hadde jeg lånt av Langes datter Elin Lange Ørmen, sommeren 1988, i forbindelse med at jeg ønsket å skrive om partiets historie. Bøkene lå fortsatt i Olsens safe da partiet ble splittet våren 1994.

Populistene – fortsatt en trusel?
Kan Per Sandberg fortsatt true Per Arne Olsens posisjon? Sandberg har åpen uttrykt ønske om det nestformannsvervet som blir ledig i 2006 hvis Siv Jensen rykker opp. Hvis Hagen gir seg på landsmøtet 2006 kan partiet komme til å velge å gjennomføre en periode med bare en nestformann. I 1984 døde partiets nestformann i en klatreulykke i Asia. Da ble en av sentralstyrets medlemmer konstituert med den avdøde nestformannens arbeidsområder. I 1994, da Ellen Wibe trakk seg mens partiets landsmøte var samlet, ble det gjennomført valg på nestformann for resten av hennes valgperiode. Partiet kan likevel la Siv Jensen ha bare èn formann, for å tydeliggjøre ledelsen, og unngå diskusjon og splid om partiets politiske kurs. Med firerbanden Jensen, Olsen, Mo og Holm vil partiet han en ung, dynamisk og forholdsvis samstemt ledelse inn i valgåret 2007. Dermed kan en løsning med en nestformann svekke Sandbergs sjanser også ved 2007-landsmøtet.

Kan Olsen endre noe?
Carl I. Hagen kan gi seg som formann i 2006, men skal likevel fortsette på Stortinget til 2009. Da blir mulighetene små for kursendringer eller eksperimenter. Hagen i gruppen, uansett om han blir stortingspresident eller ikke, vil bety ”keine experimente” for å si det med Adenauer.

Det er likevel lov å håpe at Olsen kan sørge for å bli kvitt partiets kristenkonservative kurs i verdispørsmål, samt den sosialdemokratiske nærings- og familiepolitikken. Da kan FrP igjen bli et attraktivt parti for liberalister.

0 0 vurdering
Vurdering
4 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
nn
nn
15 years ago

“Olsen døpte i artikkelen dette hjørnet av Vestfold for ”ondskapens akse” “.

Ap-ordfører i Horten, Nils Henning Hontvedt, er en tidligere SVer og en pr kåt fyr som aldri lar sjansen gå fra seg til å smøre ansiktet sitt og typiske sosialist selvfølgligheter utover lokalavisa, men dog bør han krediteres dette, i hvert fall når kilden man bruker sier så…

Pleym
Pleym
15 years ago

Da er kommentaren tatt til følge.

nn
nn
15 years ago

“I 1984 døde partiets nestformann i en klatreulykke Asia.”

Hvem var det?

Pleym
Pleym
15 years ago

Det foresvever meg nå at jeg husker feil. Partiets organisatoriske nestformann døde før hans funksjonstid var ute, og Knut Pay (Buskerud) ble i sentralstyret konstituert til å ivareta dette arbeidsområdet frem til landsmøtet 1985. Da ble som gjent Hroar Hansen,gründer, valgt til nestformann (sammen med Anne Beth Moslet).

Den som døde i en klatraulykke var partiets organisatoriske sjef (stillingen tilsvarer dagens generalsekretær).