Ukategorisert

En fantasiløs avstemning

Kampanjen NyttFlertall.no har lansert en nettavstemning der leserne inviteres til å kåre regjeringens styggeste vedtak.

Liberaleren skal være de første til å innrømme at denne regjeringen har gjort mye dumt i løpet av perioden, noe opposisjonen også har gjort i stortingsbehandlingen av mange saker. Alt fra røykeloven, for lite skattelettelser til å utrede skattefinansiert skolemat for å nevne tre eksempler. Hva som er dumt vil variere ut fra hvem som kommer med vurderingen, og Liberaleren mener kampanjen Nytt flertall har gjort et dumt utvalg av saker.

A. 23 milliarder i skattelettelser
På dette punktet er det faktisk mulig å være enig med den sosialdemokratiske juryen. Vel 20 milliarder i lettelser er dumt. Det burde ha vært mye mer. Det er mulig å fjerne inntekstskatten og formueskatten, og samtidig ha en betydelig stat. Lettelser på over 200 milliarder er mulig å gjennomføre, men det krever knallharde prioriteringer. Derfor er det dumt at regjeringen kun har klart å få igjennom 23 milliarder, slik juryen skriver i sin begrunnelse.

B. Kutt i støtten til de arbeidsledige
Folk må stimuleres til å arbeide. Det betyr at offentlige velferdsordninger ikke må være så gode at mange velger disse fremfor å jobbe. Det er hovedgrunnen til regjeringens innstramninger i dagpengeordningen. Liberaleren er for innstramninger, og det at ledigheten går ned viser at denne delen av politikken har vært vellykket, selv om det finnes personer som har fått dårligere økonomisk kår på grunn av endringene. Det må også nevnes at regjeringens økonomiske politikk har gitt næringslivet litt bedre rammevilkår, og dermed kan flere ansettes. Også renten har vært rekordlav i perioden.

C. Fjerning av gravferdsstøtten
Juryen reagerer på at regjeringen kuttet den generelle støtten på 4 000 kroner til gravferder. Regjeringen erstattet ordningen med behovsprøving. Liberaleren synes det er horribelt å kaste vekk skattebetalernes penger på døde mennesker. Barn dør i Afrika hver dag, og så skal staten subsidiere norske lik!
Det var riktig av regjeringen avviklet den allmenne gravferdshjelpen. Ordningen burde aldri ha vært erstattet med behovsprøving, men det er en annen debatt. Heller ikke dette punktet vil skribenten kalle stygt, selv om den nye ordningen ikke var ønsket.

D. Bioteknologiloven
Forhåpentligvis får dette punktet mest stemmer i avstemningen om regjeringens styggeste vedtak. Bioteknologiloven er et glimrende eksempel på hvordan gammeldags formynderi dreper mennesker. Den saken som skildrer tåpelig reguleringer best den siste tiden er den såkalte Mehmet-saken. Partiene bak Nytt flertall er ikke mye bedre enn regjeringen. Også de ønsker sterke reguleringer, politiske vedtak som legger hindringer i veien for at liv kan reddes.

E. Kutt i uføretrygd
Juryen reagerer på at regjeringen har fått igjennom at de som får midlertidig uføretrygd skal få en ytelse på 66 prosent av varig trygd. Det at dette punktet er tatt med i avstemningen viser at de som jobber for nytt flertall har få saker å markere seg på. Fantasien er lik null!
Selvsagt er innstramningen på sin plass, og regjeringen burde ha gått igjennom alle trygdeordninger med sikte på å legge om tilbudene i den såkalte velferdsstaten.

F. Privatskoleloven
Med denne loven fikk regjeringen i havn en av sine største skolereformer så langt, og skal ha honnør for dette. På dette punktet anbefaler vi Liberalerens kommentar fra 28. mai 2003. Fortsatt kan loven utvikles gjennom at det er mulig å tjene penger på å etablere skoler, men dessverre vil ikke regjeringspartiene ta et slikt initiativ.

G. Gjeninnføring av egenandeler på fri rettshjelp
Juryen reagerer på økte egenandeler, og trekker spesielt frem egenandeler på fri rettshjelp.
Regjeringen kunne på området med egenandeler ha gått mye lengre, men har skjermet mange grupper. Egenandeler er en grei måte for å hindre overforbruk av tjenester. Dessuten er de en påminnelse om at ingen ting er gratis. Lavere egenandeler betyr som regel høyere skatter, og da betaler alle for noen. Kritikk mot regjeringen på dette området betyr en innrømmelse av skatteskjerpelser.

H. Fjerne gratis skolebøker
Juryen skriver: Regjeringen fjernet i 2002, med støtte fra Frp, Stoltenberg-regjeringens utlånsordning for skolebøker i videregående skole. Denne ble erstattet av et behovsprøvd stipend som kom langt færre elever til gode.
Det er på tide regjeringen og opposisjonen ser på utdannelse som en investering i egen fremtid. Endringene regjeringen har fått igjennom er et lite skritt i riktig retning, men på dette området gjenstår det mye. Det at kampanjen gripper fatt i dette punktet vitner igjen om få saker og dårlig fantasi. Skattefinansierte bøker har Liberaleren liten sans for uansett hvem som kommer med forslaget.

I. Sulteforing av sykehusene
Opposisjonen reagerer på at sykehusene og helseforetakene får for lite penger. Det har aldri vært brukt mer penger på helse enn i dag. Staten har aldri satset så mye ressurser på sykehusene som nå. Fortsatt er det køer, og det sier litt om organiseringen av norsk helsevesen. Den er dårlig, og en revolusjon av politikken må egentlig til. Verken regjeringspartiene, FrP, Arbeiderpartiet, SV eller Senterpartiet støtter et slikt systemskifte der folk flest får ansvaret for egen helse.
Det var problemer med dårlig økonomi også når Gro Harlem Brundtland, Torbjørn Jagland og Jens Stoltenberg styrte regjeringskontorene. Disse problemene vil ikke forsvinne selv om det rød-grønne alternativene vinner høstens stortingsvalg.

J. Velferdskutt i kommunene
Regjeringen mottar useriøs kritikk for kommuneøkonomien. Kritikken fra denne kampanjen er ikke et unntak. Alle som var folkevalgt i et kommunestyret på 90-tallet vet at situasjonen ikke var bedre da. Høylytte rop på staten om mer penger er en beskrivelse som kan brukes om situasjonen i dag, og situasjonen for 10 og 15 år siden.
Kommuneøkonomien er et komplisert spørsmål. Kommunenes økonomi avgjøres lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er en samhandling mellom mange ledd, og til nå har denne samhandlingen svært dårlig. Erna Solberg skal ikke ha skylden for dette alene!
Vi må også legge til at kommunene fortsatt får svært mye penger i rammeoverføringer fra staten. Kommunene har et gunstig rentenivå, og kommunene har handlefrihet til å gjøre lokale prioriteringer, selv om regjeringen burde ha økt det lokale selvstyret mer enn de har klart. En regjering med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil ikke gjøre kommuneøkonomien drastisk mye bedre. Litt større rammeoverføringer vil det bli, men i den store sammenheng snakker vi om smuler. Aldri vil smuler føre til en stor endring slik som opposisjonen fremstiller det i ulike debatter, oppslag i media og utallige leserinnlegg i norske aviser. Skribenten har ikke tro på politiske løsninger når det gjelder kommuneøkonomien. Et systemskifte må til, og ingen av regjeringsalternativene er i stand til å realisere et slik skifte.

Min stemme
Ingen av alternativene i avstemningen fikk skribentens stemme. Ikke fordi regjeringen skal forsvares for enhver pris, men fordi kampanjen Nytt flertall står for en kurs som er litt dårligere enn den kursen Samarbeidsregjeringen har valgt.

I månedene fremover vil sosialdemokratene fremstille regjeringen som usosial og udugelig på mange felt. For å sikre nytt flertall vil opposisjonen skyte spurv med kanon. Skribenten bruker en slik betegnelse fordi forskjellene i norsk politikk er relativt små i praktisk politikk. De aller fleste av oss vil ikke merke gigantiske forskjeller uansett hvem som innehar regjeringsposisjonen. Likevel er Liberaleren av den formening at dagens regjering følger en bedre kurs enn det en rød-grønn regjering vil gjøre. Derfor ønsker ikke Liberaleren Jens Stoltenberg velkommen som statsminister etter høstens valg.

Tags:

Comments are closed.