Diverse

Kjærligheten er grenseløs

Dagbladet bringer enda en historie om hvordan norske myndigheter legger hindringer i veien for kjærlighet mellom mennesker på tvers av landegrensene.

Arve Karlsen har for tiden ventelønn. Uten skatt får han utbetalt 156 000 kr i året. Hvis dette var nettolønnen ville bruttolønnen langt oversteget UDIs krav på 167 500 kr i årslønn. Likevel får han avslag. For det blir for komplisert for UDI-byråkratene å se på nettolønnen i hvert tilfelle.

Selv en UDI-byråkrat burde innse at en lønn før skatt og fradrag på 167 500 kr ville gitt langt mindre utbetalt enn Arve Karlsen får. I tillegg har han penger på bok. Men UDI vil ikke gå inn i saken hans. Han må klage på vanlig måte, og stille i kø hos UDI. Saksbehandlingstiden kan være flere måneder. At UDI åpenbart har gitt avslag på feil grunnlag, spiller ingen rolle.

Det er såkalt ”forlovelsesvisum” Karlsen ønsker, for at hans filippinske forlovede Rosalina skal kunne komme til Norge. De vil prøve ut kjærligheten og samlivet før de gifter seg. Ikke uvanlig i våre dager. UDI foreslår i stedet at de skal gifte seg. Men er det noen garanti for at Rosalina skal få godkjent familiegjenforening? Gjelder ikke UDIs krav til inntekt for å dokumentere forsørgerevne?

Enklere før
Det var enklere før, som da jeg forlovet meg med min (da) utenlandske kjæreste i dag, for 6 år siden. Jeg startet med en gang papirmøllen for å skaffe henne innreisetilladelse til Norge. Av en venn som i 2 år jobbet i ”innvandrergruppen” på JUSSBUSS fikk jeg råd om å søke om 6 måneders arbeids- og oppholdstilladelse med sikte på ekteskap (såkalt forlovelsesvisum).

Selv om det er mye papirer man skal ha med i en slik søknad, gikk det hele forbausende raskt og smertefritt. Saksbehandleren i UDI var imøtekommenheten selv, men jeg skal ikke oppgi noe navn (av fare for vedkommendes fremtid i UDI).

Det var likevel parodiske sider ved saksbehandlingen: For å få slik oppholdstilladelse må man dokumentere at man har intensjon om å inngå ekteskap, med blant annet bestilt dato for bryllup hos dem som steller med slikt (kirker, byfogder etc.).
Imidlertid må de som skal gifte seg ha lovlig opphold i Norge før man kan bestille dato for bryllup! For å få det ene må man ha det andre. Og omvendt. Snakk om sirkelregler! Enden på visen var at byfogden i Oslo skrev en ”bekreftelse” på at jeg hadde kontaktet dem med intensjon om å bestille bryllupsdato.. Og med saksbehandlingstiden i UDI kan man jo aldri ta noen eksakt dato for gitt. Flere har brent seg på å bestille dato for raskt..

La meg legge til at UDI har vært langt vanskeligere ved senere anledninger; når vi har ønsket å ha besøk av min ektefelles familiemedlemmer. Og når min ektefelle ønsket å reise til sitt opprinnelsesland på besøk, men uten å ha gyldig norsk oppholdstilladelse på grunn av UDIs ekstremt lange behandlingstid (15 måneder for å behandle søknad om permanent opphold, i en situasjon der søker oppfyller samtlige kriterier).
Med Schengen-avtalen og norsk inntreden i den er det ikke lenger norske ambassader/konsulater som behandler slike søknader. Da må man oppsøke ambassader/konsulater til EU-land som er Schengen-medlemmer for å få visum til Norge.

Skal bli verre
Hvis Høyres leder, kommunalminister Erna Solberg får det som hun vil, skal det bli verre enn i dag. Politiske myndigheter ønsker nemlig å heve kravet til inntekt, til 189 000 kr. Og mer hvis den du gifter deg med har barn som også skal bosettes i Norge.

I tillegg jobbes det med å innføre en strengere økonomisk garanti for besøk av utlendinger (for eksempel ektefellens familiemedlemmer fra hjemlandet). Man må stille med en bankgaranti, og det er antydet et beløp på 50 000 kr. I dag er det slik at du dokumenterer din inntekt (ved å ta med de 3 siste lønnsslippene), og Fremmedpolitiet stempler et garantiskjema du sender sammen med en invitasjon.

Dagens regler gjør det utelukket for studenter, mange pensjonister, og mange arbeidsledige å få en eventuell utenlandsk ektefelle eller kjæreste til Norge. Og verre skal det altså bli.

Til byrde?
Norge har i dag et introduksjonsprogram for folk som kommer til Norge som flyktninger, eller personer som får opphold på humanitært grunnlag. Disse bruker den norske staten mange penger på å integrere. Introduksjonsprogrammet er kommet til efter mange år uten noen skikkelig integreringspolitikk i Norge. Imens vokser kløften mellom tradisjonelle og nye nordmenn.

Utlendinger som får opphold i Norge på grunn av ekteskap med norsk statsborger får tilbud om opplæring i norsk. Men det er også alt. Her er det den norske ektefellen og dennes familie som tar hele integreringsjobben. Uten at det behøver å koste myndighetene noe særlig. Likevel legger myndighetene så mange hindringer i veien som de klarer, uten at det virker for urimelig for folk flest. Det er ikke danske tilstander i Norge. Ennå.

Skal man tolke noe ut av UDIs offisielle politikk, så er det at nordmenn helst bør gifte seg med nordmenn. Grenseløs kjærlighet er ikke noe for UDI.

Kjærlighetsvisum
Som eneste parti har Venstre programfestet et ”kjærlighetsvisum”, der utenlandske kjærester kan få innvilget et års opphold i Norge, for å leve ut kjærligheten. Kanskje holder den til ekteskap og varig samliv. Liberaleren har omtalt forslaget tidligere.

Blinde byråkrater
Det er tragisk at UDI stirrer seg blind på et tall, og åpenbart ikke ser forskjellen på brutto inntekt og utbetalt inntekt. Det er merkelig at offentlige byråkrater skal bli like firkantede som skjemaene de lever av.

0 0 vurdering
Vurdering
1 Comment
Inline Feedbacks
View all comments
Anonym
Anonym
15 years ago

De kunne definere visse situasjoner som problematiske og visse land som mer problematiske enn andre, og så la oss andre være ifred. På grunn av den overflatiske “tolerante” holdningen som alle læres opp til i Norge, så må alle slike lover gjøres generelle, og da går de utover folk de ikke er ment å ramme. Det er mer falskt enn den falske norske “toleransen” spør du meg. Men aller helst hadde jeg selsagt sett at det ikke var noen lovgivning i det hele tatt på dette området, at alle i verden fikk reise og bo fritt der de ville.