Ukategorisert

La dem komme, la dem jobbe!

Jeg blir stadig overrasket over at mennesker pålegges å leve som parasitter, gjennom et forbud mot å stå på egne ben.

På side 14 i dagens VG kan vi lese om en ukrainsk kvinne som utvises fra Norge. En del av begrunnelsen er at hun har arbeidet uten arbeidstillatelse. Det er mye som kan sies i denne sammenhengen.

La meg begynne med det humane, liberale utgangspunktet. Hvis jeg ønsker å betale et menneske for å utføre et legitimt arbeid og vedkommende samtykker i å utføre jobben til avtalt betaling, så har ingen rett til å blande seg inn i dette. Dette er en naturlig konsekvens av at mennesker eier seg selv, sin energi og sitt arbeid og har rett til å bruke det som de vil. Alternativet til dette er at noen andre eier ens arbeidskraft. Om man kaller dette treldom, slaveri eller sosialdemokrati er en smakssak.

Det å forby et menneske å arbeide er således et kriminelt overgrep mot denne personen.

Arbeidsnektelse er imidlertid grovere enn det kan virke på overflaten. Det fratar mennesker muligheten til å fungere som et selvstendig individ. Mennesker trenger nemlig materielle ressurser for å overleve. Disse kan man enten skaffe til veie selv gjennom produktiv arbeid med tilhørende handel eller så må man få dem fra andre gjennom almisser eller tyveri. Uten lov til å arbeide reduseres et menneske til avhengighet av andre mennesker.

I Norge er ikke et slikt liv basert på frivillig hjelp og støtte slik det ville være i et fritt samfunn. Man lever på ikke-frivillig bistand, innkrevd gjennom skatt. Man blir således redusert til det vi i biologitimene på skolen kalte en parasitt. Et vesen som snylter på andre på deres bekostning og uten deres samtykke. Dette gjør arbeidsforbudet med mennesker som er utmerket i stand til å klare seg selv. Måten sosialdemokratiet behandler menneske rpå er direkte ondt!

Hva er så den liberale løsningen? Åpne grenser, fjerning av arbeidslovgivning og sosiale støtteordninger! Et humant, sivilisert samfunn!

Fra arkivet