Senterungdommen har startet en lang sykkeltur for en ny politisk kurs. I løpet av de neste ukene skal politikerne sykle helt til Lindesnes. Sykkelturen startet på Nordkapp fredag 15. juli klokken 12:00.
En gimmick
Sykkelturen er en gimmick som helt sikkert vil gi litt omtale i media. På turens offisielle hjemmeside skriver Senterungdommen at organisasjonen vil at de lokale stemmene skal høres, og sette sitt preg på den sentrale valgkampen. Derfor sykler Senterungdommen i sommer gjennom hele Norge, fra Nordkapp til Lindesnes. På veien skal de møte hundrevis av lokalsamfunn, tusenvis av engasjerte ungdommer – ungdommer som forteller hva som er viktig for dem. Innspillene, ideene og sakene blir tatt med, og overleverer til partiledelsen på Senterpartiets valgkampåpning på Eidsvoll 12. august.
Tja, vel og bra, men vil innspillene til ledelsen i Senterpartiets gi ett bedre Norge, en bedre verden og en ny kurs? Det er mer tvilsomt.
Fantasifullt
Mange liberalister er glade i gode gimmicker. Mange liberalister har gjennomført gode stunt som har satt et fokus på ”den gode sak”. Alt fra hasjrøyking på TV til plakater ned ordlyden ”Nasjonal samling”, en plakat som skapte storm under Lars Erik Grønntun sin tid som formann i Fremskrittspartiets Ungdom.
Gimmicker kan være gode virkemidler for å få fokus på saker. For å klare dette på en vellykket måte må bakgrunnsmaterialet være godt. Det er det ikke i Senterungdommen. Tvert imot er bakgrunnen for sykkelturen svært mangelfull. Likevel skal ungdomsorganisasjonen har ros for fantasien. Politikerne skal ha pågangsmot for å sykle strekningen fra Nordkapp til Lindesnes, selv om turen deles inn i mange etapper.
Budstikka
Motivasjonen for turen er budstikka, et budskap som Norge skal få presentert i løpet av turen. I dette politiske oppropet ønsker Senterungdommen en ny politikk, en politikk med hjerte for hele landet. En politikk som tar utgangspunkt i det folk er opptatt av, spørsmålene som betyr noe for folk i hverdagen. Bortsett fra noen få enkeltsaker tar ikke Senterungdommen opp noe annet enn generelt pjatt som venstresiden av norsk politikk ofte ytrer seg om, spesielt i valgkampsammenheng. Det er lite nytt i budstikka. Budskapet er som forventet, en kurs Norge trenger mindre av, ikke mer av slik Åslaug Haga sine håpefulle jobber for.
Innholdet i budstikka er tamt. Det er tannlaust. Det er en politisk kurs som liberalister tar avstand fra, selv om det presenteres på en landsdekkende sykkeltur.
Det kan legges til at budstikka skal fraktes hele veien fra Nordkapp til Lindesnes. Budskapet ropes ut hver gang et lokalsamfunn besøkes, og på baksiden av budstikka inviteres ungdom til å skrive ned de sakene de er opptatt av der de bor. Sannsynligvis vil Senterungdommen få inn mange fargerike forslag, alt fra skattefinansierte golfbaner, mer penger til fritidsklubber til utbygginger av skattefinansierte veger.
Ny kurs – et moteslagord
Senterpartiet og Senterungdommen ønsker en ny politisk kurs. Skribenten vil heller si mer av den kursen Norge i stor grad har fulgt de siste tiårene. Det betyr et stort offentlig hjelpemiddelapparat, detaljert regelverk, stor offentlig sektor, detaljreguleringer, høye skatter og høye avgifter, helt i tråd med den politikken som i stor grad føres i dag. Problemet er at Senterpartiet vil gjøre den ennå litt verre. Ny kurs er to pene ord. Virkeligheten er mer av det vi allerede har.
Istedenfor det generelle pjattet i budstikka burde Senterungdommen ha presentert hva de legger i formuleringen ” en ny politikk, en politikk med hjerte for hele landet”, og hva det vil si for hver enkelt av oss som lever i sosialdemokratiske Norge. Det gjør de ikke, og den tradisjonen deler de med statsministerkandidat Jens Stoltenberg og partilederne Kristin Halvorsen og Åslaug Haga. Ny kurs eller ny politikk er to moteslagord. Det betyr i stor grad mer av det vi allerede har.
