Ukategorisert

Liberalisme – et spørsmål om tro?

Noen fornekter eksistensen av naturgitte rettigheter, og mener disse ikke kan bevises logisk. Derfor blir liberalismen et spørsmål om tro, hevder de. Har de rett?

Hvis naturgitte rettigheter ikke eksisterer rokker det ved selve fundamentet for liberalismen. Derfor er det naturligvis avgjørende å kunne bevise eller forutsette eksistensen av naturgitte rettigheter.

For å kunne svare på spørsmålet (i ingressen) må man vite noe om hvorfor liberalismen ble til, om hovedprinsippene, og om alternativene. Det er dette denne artikkelen kort skal prøve å skissere.

Tenk deg et samfunn..
der den/de som styrer hevder at de har Gud på sin side. Der du kan kastes i fengsel uten lov og dom, uten å kjenne anklagene eller anklagerne (minner om Kafka?), og kan holdes fengslet for resten av livet – eller slippe ut i morgen. Der du kan tvinges til å jobbe på andres eiendom, gratis. Der du kan bli fratatt din egen eiendom (hvis du i det hele tatt har noen) uten å ha noen å protestere til. Der du ikke kan reise til nabokommunen, langt mindre til et annet land – uten å få myndighetenes godkjennelse først. Der du ikke får benytte dine talenter, din kompetanse og dine forretningsideer. Der kvaliteten og prisen på offentlige tjenester var avhengig av hvem du møtte i det offentliges tjeneste (korrupsjon). Der du ikke kan dyrke din religion – eller la være å dyrke religion uten innblanding. Der du ikke kan ytre deg fritt om noe som helst, og i hvert fall ikke om ”statsstyrelsen” og om øvrighetspersoner, uten å risikere å havne i fengsel. Der andre nyter godt av alt du ikke får nyte godt av (privilegiesamfunnet). Der rettigheter er fordelt efter arv, familie, inntekt, formue og bekjentskaper – og der dette også fritar for plikter alle andre har (f.eks militærtjeneste).

Jeg går ut fra at du like lite som jeg ville likt å leve i et slikt samfunn. Et slikt samfunn var bl.a det franske eneveldet (l’ancien regime) før revolusjonen i 1789.

Tenk deg at du lever i et samfunn hvor du blir avkrevet skatter og avgifter, men ikke kan influere på hvordan pengene dine blir brukt. Tenk deg at disse pengene hverken kommer deg, dine nærmeste eller naboer og medborgere til gode. I stedet blir pengene brukt til å betale for påfunn fra folk som tjener mye mer enn deg – men som har rotet bort sine egne penger først.

Et slikt samfunn var de engelske koloniene i Nord-Amerika før uavhengighetserklæringen i 1776 – og også England for svært mange av dets innbyggere.

Jeg kunne valgt omtrent hvilket som helst samfunn fra denne tiden, og beskrivelsen ville vært den samme. Men det var i Frankrike, England og i de engelske koloniene i Nord-Amerika at folk ikke bare ønsket seg forandring – men også forsøkte å gjøre noe for å realisere den.

En annen verden må være mulig
tenkte de første liberalistene, og lurte på hvordan de skulle få til forandring i samfunnet de levet i. For de som sitter på toppen av pyramiden i et privilegiesamfunn (enten det er et eneveldig monarki eller et kommunistisk diktatur) gir jo ikke frivillig fra seg sine fordeler. Derfor måtte liberalistene presentere et filosofisk grunnlag for sitt syn – et grunnlag som både var en helhetlig samfunnskritikk og samtidig grunnlaget for et helt annet samfunn.

I stedet for å småflikke på privilegiesamfunnet valgte liberalistene å stille opp en alternativ samfunnsorden. De tok utgangspunkt i samfunnets minste, dog grunnleggende enhet; det enkelte menneske.

De første liberalistene stilte (seg) noen grunnleggende spørsmål. Og gav svar.

– Hvordan blir alle mennesker likeverdige? Ved at de har de samme, grunnleggende rettigheter
– Hvordan beskytte disse rettighetene? Ved å opprette en organisasjon med monopol på legal bruk av fysisk makt (staten)
– Hvordan gi denne organisasjonen autoritet foran alle andre? Ved at individene som i sum utgjør den avgir litt av sin suverenitet (rettighetene) til organisasjonen (folkesuverenitetsprinsippet)
– Hvordan hindre at makten (i den nye) staten blir eneveldig? Ved å organisere staten slik at oppgavene utføres av ulike instanser, som hver er uavhengige av hverandre (maktfordelingsprinsippet)
– Hvem skal drive staten og påse at oppgavene utføres slik forutsatt? Ved at individene velger representanter til å drive staten for seg (representativt demokrati)
– Hvordan hindre at representantene misbruker sin makt? Ved å skifte dem ut med jevne mellomrom (frie, hemmelige valg)
– Hvordan hindre at statens makt misbrukes? Ved å sette klart definerte grenser for makten (begrenset stat, nattvekterstat)

De rettighetene man kom frem til var; retten til liv, personlig frihet, og enten søken efter lykke (USA) eller retten til eiendom (Frankrike). Av disse rettighetene kunne utledes:

Det enkelte menneske har rett til liv, som innebærer at ingen individer eller tilfeldig sammenslutning av sådanne (staten, kirken, andre organisasjoner) kan rettmessig ta liv. Retten til personlig frihet inkluderer:

– retten til å bevege seg fritt
– retten til å dyrke sin religion – eller la være å dyrke noen religion overhodet
– retten til å tilslutte seg organisasjoner – eller la være
– retten til å ytre sin mening fritt, også om skjevheter i samfunnet
– retten til å inngå frivillige avtaler på de betingelser man finner for godt
– retten til legitimt å tilegne seg fysisk eiendom
– retten til ikke å kunne fengsles uten lov og dom, og uten å kunne kjenne anklagenes innhold og anklagerens navn (rettsstaten)

Retten til søken efter lykke innebærer at det enkelte menneske må innrette sitt liv som man selv ønsker, så lenge man ikke krenker andres rettigheter. I dette ligger at organisasjoner (som staten, religiøse samfunn, partier etc.) ikke kan sette opp allmenngyldige mål for menneskelig lykke – og så trykke dette nedover hodene på folk.

Det er viktig å understreke at liberalismen sto ikke frem som noen enhetlig ideologi helt plutselig, men vokste gradvis frem – som konsekvensen av en rekke menneskers tanker, tvil, spørsmål, og arbeid med å finne svar. I sum utgjør disse svarene liberalismen.

Eksempler på kilder for liberalismens prinsipper er; Two treatises of government (1690), Second Treaties, Essay on toleration (1667) (To former for statsstyre, Den andre formen, Essay om toleranse, John Locke), L’esprit de lois (1748) (Lovenes ånd, Montesquieu), Wealth of nations, Theory on moral sentiments (En undersøkelse om nasjonenes velstand og årsaken til den, Adam Smith), og ikke minst Uavhengighetserklæringen (1776, Jefferson).

Locke begrunner naturgitte rettigheter, egennytten, maktfordelingsprinsippet, begrenset stat, statsmaktens oppgaver, representativt demokrati, næringsfrihet og fri økonomi, og at det enkelte menneske er utgangspunktet for samfunnet – og avviser eneveldet.
Montesquieu begrunner maktfordelingsprinsippet – og avviser diktatur, slaveri og religiøs forfølgelse.
Smith begrunner markedsøkonomiens fordeler (som arbeidsdeling, frihandel), og fremhever både egennytten som motor for menneskets streben efter et bedre liv for seg og sine – og derigjennom skaper et bedre samfunn, og menneskets indre moralske kompass – og advarte mot merkantilisme (statsstyrt økonomi) og reguleringer og inngrep i økonomien.
Uavhengighetserklæringen tar opp i seg liberalismens 5 kjerneprinsipper; naturgitte rettigheter, folkesuverenitetsprinsippet, begrenset statsmakt, representativt demokrati – og retten til opprør mot maktmisbruk.

Jeg kunne tatt med flere kilder, og fremhevet hvilke bidrag de har gitt til liberalismen. Den som leser artikkelen oppfordres til å lese for eksempel Hume, Bastiat, Paine, Jefferson, Wollstonecraft, og Mill. Jeg anbefaler også artiklene om klassisk liberalisme på nettstedet til tidsskriftet Ideer om frihet.

Utgangspunktet for det moderne samfunn
Som man vil forstå av svarene på de grunnleggende spørsmålene liberalistene stilte seg, er liberalismen utgangspunktet for det moderne samfunn; med rettigheter, statsmakt, maktfordelingsprinsipp, representativt demokrati og markedsøkonomi.

Også andre ideologiske retninger enn liberalismen aksepterer svarene liberalismen gir – som grunnlag for demokratiet. Uten denne aksepten måtte de moderne demokratier hatt et annet grunnlag (rettigheter) og en annen utforming (representativt demokrati og maktfordeling) enn de i dag har.

Det skal likevel ikke stikkes under en stol at andre ideologiske retninger enten har fjernet eller innskrenket deler av den prinsipielle begrunnelsen liberalistene gav for det moderne samfunn – og de rettigheter og institusjoner som kom er en følge av denne; sosialliberalerne fjernet maktfordelingsprinsippet (i Norge), og sammen med sosialdemokrater, sosialister og konservative har de bidratt til å innskrenke individets frihet – og dermed ytringsfrihet, religionsfrihet, avtalefrihet, bevegelsesfrihet og næringsfrihet. De har også gitt staten flere oppgaver og dermed videre grenser enn forutsatt av liberalistene.

Dog; rettighetene består. Uten rettighetene ville vi vært tilbake til privilegiesamfunnet preget av vilkårlighet som eksisterte før 1776 og 1789.

Det finnes samfunn som fortsatt befinner seg i en slik virkelighet. Hvilke det får vi svar på når vi ser på alternativet til samfunn bygget på rettigheter, demokrati, rettsstat og markedsøkonomi.

Alternativet?
Det finnes naturligvis alternativer til et samfunn bygget på naturgitte rettigheter. Slike samfunn tar ikke utgangspunkt i det enkelte menneske, men i f.eks klasse, religion etc. Ikke i noen av disse samfunnene er menneskene likeverdige. Forskjellsbehandlingen er systematisk, vilkårlige maktovergrep mot det enkelte menneske er daglige foreteelser. Disse regimene representerer i sin natur og begrunnelse en fortsettelse av l’ancien regime før revolusjonen. Dermed er de med sin blotte eksistens en levende illustrasjon av hva de første liberalistene ville erstatte med noe nytt, bedre og mer rettferdig. Vi registrerer at både China, Cuba og Iran har sine støttespillere – folk som selv lever i samfunn basert på rettighetstankegang.

Et klassebasert samfunn er et privilegiesamfunn i like stor grad som l’ancien regime. Det kommer bare an på hvilken klasse man plasserer i sentrum for samfunnsorganiseringen; den eiendomsløse klasse (kommunismen – China, Cuba, Nord-Korea), eller eiendomsbesittere med privilegier som dels er arvet dels kommer av formue og bekjentskaper (f.eks Saudi-Arabia). Alle som ikke tilhører den herskende klasse er utsatt for like vilkårlige maktovergrep som i l’ancien regime. I et slikt samfunn er ikke alle mennesker likeverdige, og de må derfor karakteriseres som diktaturer.
Også samfunn der religion er utgangspunktet, må defineres som diktatur (Iran). Alle som ikke bøyer seg for religionens bud nektes rettigheter og utsettes for maktovergrep.
Noen samfunn tar utgangspunkt i yrkesgrupper, som det militære. Et eksempel er Burma (eller diktaturer i 1980-årenes Latin-Amerika). Heller ikke her er mennesker likeverdige.

Det står naturligvis enhver fritt å hevde at ovenstående samfunn bygger på et bedre og mer rettferdig grunnlag enn de naturgitte rettigheter moderne demokratier bygger på. En begrunnelse for et slikt syn vil være svært interessant. Og må i langt større grad enn liberalismen sies å være et forsvar for et samfunn bygget på særinteresser.

For oss (og for de fleste andre, vil jeg tro) fremstår alternativene til demokratier bygget på naturgitte rettigheter som langt mindre attraktive. De som tiltrekkes av ovenstående alternativer er jo frie (en av fordelene med demokratiet) til å velge å slå seg ned i slike samfunn. Vi ønsker lykke til på ferden. Men ikke kom tilbake og klag når rettighetene dine krenkes!

Prøves hver dag
Det er snart 20 år siden jeg fant ut at ingen ideologier er liberalismen overlegen. Hver eneste dag får jeg prøvet de prinsipper jeg har nevnt tidligere i denne artikkelen, i det virkelige liv. Og jeg kan ikke huske å ha konkludert noen gang med at staten må ha en annen basis en naturgitte rettigheter og folkesuverenitet. Heller ikke at det finnes noen annen måte å drive staten på, enn ved representativt demokrati. Jeg kan ikke se at det innebærer noen fordeler å organisere staten på annen måte enn ved maktfordelingsprinsippet.

Naturligvis ser jeg hver dag at rettigheter krenkes, både i Norge og andre steder. Jeg kjenner ikke til noen annen ideologi enn liberalismen som gjør mennesker likeverdige. De som krenker andres rettigheter er naturligvis ikke liberalister – og mener tydeligvis at de har rett til å bestemme over andres liv. Jeg kan ikke se at deres begrunnelse for dette (i den grad de gir noen) holder vann. Men jeg ser naturligvis mennesker som frivillig underkaster seg både statlig makt, religiøs makt og annen makt – kanskje har de ikke motet til å stå på egne ben, definere sitt eget liv og ta egne avgjørelser. Dem om det.

Hvis du mener at grunnlaget for staten er et annet enn å beskytte menneskenes rettigheter, at autoriteten til staten ikke stammer fra folkesuverenitetsprinsippet, og at menneskene ikke er likeverdige fordi de har naturgitte rettigheter men av andre grunner – og du ikke bekjenner deg til et av samfunnssystemene vi har nevnt ovenfor som alternativ, da er jeg nysgjerrig på hva du mener.

Rettighetene – det mest suverene grunnlag
Dette er i all enkelhet oppsummeringen av mitt syn på hvorfor jeg mener samfunnet må baseres på (forutsetningen om) at naturgitte rettigheter eksisterer. Jeg kan ikke se noen annet grunnlag for samfunnet (og staten) som garanterer mennesket de samme rettigheter, vilkår og muligheter. Alt annet (klasse, religion etc) snevrer inn menneskets rettigheter, vilkår og muligheter.

Det er derfor rettighetene er det mest suverene grunnlag.

0 0 vurdering
Vurdering
Tags:
22 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
Blanshard
Blanshard
15 years ago

Dette var en fin gjennomgang av -naturgitte rettigheter- sin historie og empiri. Det jeg dog lurer på er hva egentlig -liberaleren- legger i begrepet naturgitte rettigheter. Hva er det som gjør at enkelte rettigheter er naturgitte, og ikke bare et utslag av fornuft; altså fornuftsbaserte rettigheter?

PeeWee
15 years ago

Skal forsøke å svare kort denne gangen. Pleym har slettes ikke vist at naturgitte rettigheter er noe som eksisterer utenom det man blir enige om seg imellom, og at man har noen slags naturgitt plikt til å akseptere andre sine påståtte rettigheter. Det Pleym har argumentert for er at naturgitte rettigheter kan anses for å være fornuftige. Det er dog her han gjør en stor intellektuell synd etter min mening. Han argumenterer for naturgitte rettigheter ved å sammenligne med andre samfunn, men han sammeligner bare med merkantilistiske samfunn basert på store etterlevninger av føydalisme eller diktaturer. Ikke på noe sted… Read more »

Jaja
Jaja
15 years ago

Selfølgelig PeeWee! Skal ikke store hjernekapasiteten til for å skjønne at rettigheter i seg SELV ikke kan eksistere utenfor mennesket. Noe slikt forutsetter troen på en eller annen metafysisk makt (Gud, e.l.) som har fastsatt disse rettighetene. Nå tror jeg ikke mange liberalister har noe særlig til overs for en slik irrasjonell tro på opprettelsen av rettigheter, så rettighetene må SELVFØLGELIG stamme fra mennesket selv. Alle mennesker er født like, og bør derfor ha de samme rettighetene. Mine rettigheter slutter der dine begynner. Er man med på disse to slutningene, og tar konsekvensen av de, er man faktisk konsekvent liberalist.… Read more »

Jaja
Jaja
15 years ago

Kort og godt kan man oppsummere liberalistiske rettigeter med: Alle mennesker må ha like rettigheter, derfor MÅ alle være frie for tvang fra andre mennesker.
(Ønsker man tvang på noen områder, forutsetter det at noen har mindre rettigheter enn andre.)

PeeWee
15 years ago

Nå synes jeg jo at man er ekstremt statsfokusert, i og med at man kun fokuserer på det som det direkte ansvarsområde for staten. Et poeng er dog at man ikke har like rettigheter i et liberalistisk samfunn heller, da det at noen kan eie landområder og andre ikke gir ulik tilgang til det som naturen og intet menneske har skapt. Men når rettighetene ikke kan eksistere utenfor mennesket og ikke er skapt av noen høyere makt, hvorfor er de da over det som mennesker blir enige om seg imellom? Selve poenget med “ukrenkelige rettigheter” er vel at de ligger… Read more »

Pleym
Pleym
15 years ago

Når jeg leser PeeWees synspunkter, er jeg i tvil om han har forstått artikkelen. Kanskje jeg har vært uklar. Det er også en tredje mulighet: Manglende vilje til å forstå artikkelen. ” Når det gjelder å være prinsippløs og inkonsekvent, hva så? SÅ lenge det fungerer fint i praksis, så ser jeg intet problem i det hele tatt med prinsippløshet. Ja, prinsippløshet er faktisk et gode, siden vi enda ikke har full kunnskap om virkeligheten.” Svar: Når det fremheves som positivt å være prinsippløs og inkonsekvent, er nok det et signal om manglende vilje til å forstå et samfunn bygget… Read more »

PeeWee
15 years ago

## Når det fremheves som positivt å være prinsippløs og inkonsekvent, sier er nok det et signal om manglende vilje til å forstå et samfunn bygget på klare prinsipper## Slettes ikke, det finnes nemlig to former for konseventhet. Den ene formen er den liberalistiske formen, hvor folk må behandles likt av staten uavhengig av hvilke handlinger de foretar seg. Det andre synet på konsekvens er det synet på konsekvens som eksisterer i dagens samfunn. Dette synet sier at “ALLE som er i situasjon A skal behandles C av staten, og ALLE som er i situasjon B skal behandles D av… Read more »

Pleym
Pleym
15 years ago

”Det er faktisk den liberalistiske definisjonen som er absurd, fordi den ikke tillater for forskjellsbehandling basert på hvilke handlinger eller hvilken situasjon et individ er i. Hva da med mordere og tyver? Blir det ikke forskjellsbehandling å sette en tyv i fengsel, i og med at dette fører til at staten behandler tyven ulikt i forhold til andre individer? Det blir jo forskjellsbehandling, i og med at ulik skatt av folk med ulik inntekt ses på som forskjellsbehandling.” Svar: Hva er en tyv? En som krenker et annet menneskes rettigheter (retten til eiendom). Naturligvis skal en tyv i fengsel. Hva… Read more »

PeeWee
15 years ago

## Ok. Mest mulig lykke for flest mulig er altså ditt svar. Men hvem skal definere hva som er lykke? Og for hvem skal de/den definere lykke? Hvordan skal lykken oppfylles? Og skal det skje kollektivt eller individuelt? Hvem skal ha rett til å svar på når lykke er oppfylt? Og for hvem den er oppfylt? Hvem skal ha rett til å avgjøre hvordan lykke skal oppfylles? ## Noe av det mest slående i ideologiske debatter, er jo at de som kritiserer utilitarismen ALLTID gjør det uten å angripe det utilitarister faktisk står for, men stråmenn som de selv har… Read more »

Blanshard
Blanshard
15 years ago

PeeWee
– Nei, det er heller slik at de partiene som trodde på liberalistiske rettigheter mistet makten, og det var ikke de partiene som bygget opp demorkatiet slik vi har det idag.

Var det ikke det liberale partiet som startet oppbygningen av det som senere ble velferdsstaten i England, pga frykten for at mer radikale grupper skulle ta makten?

Blanshard
Blanshard
15 years ago

PeeWee:
– Når det gjelder hvem som har rett til å bestemme hva som skal gjøre, så har utilitarister alltid vært tilhengere av representativt demokrati.

Nå er det lenge siden jeg har lest Mill, men jeg synes så tydelig å huske at han mente at ikke alle land var egnet eller klare for demokrati.

PeeWee
15 years ago

Det er vanskelig å si hvem som begynte å bygge velferdsstaten i England, fordi både de konservative og liberale la til litt begrensete ordninger i løpet av attenhundretallet. De første reguleringene var det dog de kosnervative som kom med så tidlig som 1840-tallet. Hvis du tenker på de liberale under Lloyd George, så var Lloyd George en tilhenger av utilitaristene, og ikke liberalistene. Lloyd George var inspirert av Mill og Bentham, ikke av Locke. Man kan vel heller si at liberalistene mistet det Liberale partiet til utilitaristene. Jeg ser denne sammenblandingen mellom “liberalisme” og “utilitarisme” som en stor uting, og… Read more »

PeeWee
15 years ago

Et annet moment er dog, hvor er argumentene for at rettightene er “naturgitte”? Jeg ser bare argumenter på at de er fornuftige sammenlignet med føydale samfunn og diktaturer?

Pleym
Pleym
15 years ago

”For å ha mest mulig lykke som mål behøver man slettes ikke å vite alt om hva som skaper lykke for hver enkelt, det man behøver å vite er at de statlige inngrep man faktisk foretar seg skaper mer lykke.” Hvordan vet man hva som skaper mer lykke – hvis man ikke vet hva lykke er for hver enkelt? La meg ta et eksempel: Flertallet i Stortinget finner ut at ved å heve inntektsskatten 1% kan man øke sosialhjelpen. Hevingen av skatten gjør at jeg ikke har råd til å spare det lille beløpet hver måned som gjør at jeg… Read more »

PeeWee
15 years ago

Skal forsøke å klare meg uten sitat for å begrense lengden på innleggene. Jeg begynner først med det første avsnittet. Det stemmer at man kan si at skatt betyr at man gir noen lykke på noen andre sin bekostning, men det samme kan også sies om markedet. Når man har 100 kroner, og bruker 30 kroner på snekker og 70 kroner på lege, så betyr jo det at man gir legen større mulighet til å skaffe seg lykke enn snekkeren. Uansett, så er det mer lykke for alle individene i samfunnet summert som er poenget. Hvis en person blir fratatt… Read more »

PeeWee
15 years ago

Det er dog et par ting som er viktige, og som jeg mener bør presiseres. Jeg benekter absolutt at kommunismen er bygget på utilitaristiske prinsipper! Kan Pleym forsvare den påstanden, at kommunismen er utilitaristisk? Kan han vise til hvem kommunistiske forfattere som basert sin teori på et slikt grunnlag, som de faktisk kommunistene i Øst Europa var inspirert av? Ihvertfall ikke Marx i så fall. Når det gjelder likhet for loven og ikke vilkårlighet, dette kan også forsvares utilitaristisk med at straff er mer avskrekkende i å forhindre handlinger som reduserer nytten om den faktisk tar tak i de skyldige.… Read more »

SSB
SSB
15 years ago

STATISTIKK:

PeeWee har skrevet 8 kommentarer til denne artikkelen, og skriver gjennomsnittlig 1392 ord per kommentar. Dette tallet blir høyere hvis man ikke tar hensyn til en tilleggskommentar på kun to linjer. PeeWee har tilsammen skrevet 19 A4-sider i TNR størrelse 12 i kommentarer til denne artikkelen.

Sitat, PeeWee: “Skal prøve å svare kort denne gangen”

Indeed.

Kos dere, gutter.

Tom Arnesveen
15 years ago

SSB skriver: “PeeWee har tilsammen skrevet 19 A4-sider i TNR størrelse 12 i kommentarer til denne artikkelen.” Det er mye. Jeg gidder ikke å lese alle kommentarene her. Jeg vil dog kommentere én ting, selv om jeg da står i fare for å besvare noe som allerede er besvart. PeeWee skriver et sted her (jeg finner det ikke igjen) at liberalistene ikke har vist at menneskets rettigheter er naturlige. At menneskets rettigheter er naturlige betyr ikke noe sånt som at dr. Naturen har overrakt menneskene noen rettigheter. Det betyr at menneskets rettigheter må ses i forhold til menneskets natur som… Read more »

PeeWee
15 years ago

Jeg tviler sterkt på at Tom Arnesveens kommentar virker fornuftig på noen som ikke er liberalister. Hvorfor i allverden tilsier dette at man har en slags objektiv og naturgitt plikt til å respektere at andre hevder at de har noen slags ukrenkelige rettigheter? Dessuten, så har liberalistene ikke svart på de enkle spørsmål som Blanshard hadde tidligere. Det er faktisk vanskelig å i det hele tatt diskutere konseptet uten av de spørsmålene besvares. Jeg har heller ikke sett noen GOD begrunnelse for det at mennesket er istand til å tenke rasjonelt, betyr at det har rettigheter. Og da mener jeg… Read more »

PeeWee
15 years ago

Det er noe annet som er verd å merke seg, at Pleym skal begrunne hvorfor mennesket har rettigheter, men at han uansett ender opp med å bruke eksistensen av rettigheter for å begrunne sine argument for rettigheter lenger nede. Dette er sirkelargumentasjon på sitt værste!

Hva med å argumentere for eksistensen av rettigheter uten å bruke resonnement som igjen trenger rettigheter for å legitimere seg?

Marius Johansen
Marius Johansen
15 years ago

Naturgitte rettigheter er et FALSKT og FEILAKTIG begrep – det impliserer at naturen har gitt oss noe som vi kan observere. Dette er feil – alle som er noenlunde rasjonelle merker at vi eksisterer I naturen, men vi er ikke gitt noe av den (utenom eksistens). Siden rettigheter er mer enn eksistens, er det logisk opplagt at vi ikke er gitt rettigheter/har rettigheter. Alle liberalister bør snarest slutte å si ‘naturgitte rettigheter’ – dette er en synd mot rasjonell tenking. Å arguntere for at vi bør ha slike og slike rettigheter er fornuftig, og det er her liberalister må jobbe.… Read more »

Chris Joy
Chris Joy
15 years ago

Det var ikke særlig tilfredsstillende å lese en haug med dårlige argumenter for libertariansime på den ene siden og en ny tirade med stråmann-argumenter imot libertarianisme. En kan aldri finne holdbare argumenter for noen etikk, ved aktuell etikk alene. Om formålet er å finne frem til den etikk som klarer seg best i konkuranse med alle andre etikker, så må denne etikk prøves imot alle andre etikker som er med i konkuransen. Dette er den eneste fornuftige ramme i debatt om etikk. Om A er av altruistisk etikk, og B er av libertariansk etikk kan man kun finne vinneren blandt… Read more »