Ukategorisert

Reportasje: Åndelig føde i østerled

Tidlig forrige fredag morgen kjørte bilen fra Oslo… Det er en lang tur, Barnens Ö ligger nesten en og en halv time bortenfor Stockholm. Og når man i tillegg må stoppe på Systembolaget på vei bort dit, tar bilturen en lang stund. Heldigvis er svenske veier og fartsgrenser mer moderne enn de norske. Gulroten ved veis ende var i tillegg svært motiverende. Turen gikk til Frihetsfrontens sommerseminar.

Seminaret er et intellektuelt og sosialt høydepunkt for nordiske liberalister. Jeg rakk frem tidsnok til å presentere meg for de øvrige drøye 30 deltagerne. Den norske delegasjonen var slankere enn vanlig, noe som nok primært skyldes valgkamp. Denne begivenheten hvert annet år har en tendens til å fortrenge lysten etter ideologisk påfyll til fordel for mer primitive behov. Det er herlig å kunne gi blaffen i den norske valgkampen og prioritere intellektuelt stimuli. Jeg er glad for at jeg kan dele opplevelsen med Liberalerens lesere.

Pirke ikke i maten
Mattias Svensson pratet omkring sin nye bok, Peta inte i maten!. Gjennom denne klarer han både å ta et oppgjør med moderne sunnhetsfanatisme og å inkludere sin egen forandring fra en feit gutt til en slank atlet.

Det siste året har han stort sett arbeidet med tekstene til Ayn Rand – hans store idol – på svensk. Han har bl.a. gått gjennom den svenske oversettelsen av Atlas Shrugged på nytt og bearbeidet språket. Jeg spurte ham om hvordan den nye utgivelsen til Timbro hadde solgt, og han kunne fortelle at de hadde trykket opp 5000 eksemplarer som nå var utsolgt. Et nytt opplag var under trykking. Kanskje burde Kagge Forlag også se sin besøkelsestid og trykke opp et nytt opplag av den utsolgte norske utgaven? Og kanskje bør de også gå igjennom oversettelsen på nytt…

Første gang jeg var på sommerseminaret i 1996 var Mattias leder (eller ordförande som det heter), en småfeit gutt på over 100 kg. Han fortalte om hvordan han fulgte tradisjonelle oppskrifter for å bli slank – pendelslanking. Pinlig å innrømme slike feil, men Mattias mener man må by på seg selv. Mattias tok et brevkurs og ser nå sunn, slank og sprek ut. Faktisk planlegger han å løpe sitt første maraton.

Boken er i hovedsak et oppgjør med myndighetenes formynderi. Deres forsøk på å påtvinge mennesker en sunn og slank livsstil. Han viser til mange morsomme/tragiske eksempler på å skremme folk. En autoritetsperson uttaler at en fet 30 åring risikerer å miste 11 år av sitt liv. Mattias har sjekket opp tallene og funnet ut at det gjelder mennesker med en BMI på over 145. Hvis du er 180 cm høy, betyr det at du må veie 162 kg. De fleste vurderes vel som feite selv om de kun veier 160 kg…

Regjeringen har kommet med 79 forslag på ting som kan gjøres for å hindre katastrofen. Alt fra tips om å ta trappene til regler for hvert eneste måltid i offentlig sektor. Det skal integreres overalt, vi skal utdannes og oppgraderes. Millioner skal brukes og en mengde byråkrater må ansettes. Målgruppen er normalvektige som skal hindres i å bli overvektige. Det er klassisk public-choice taktikk. Man retter seg inn mot 80% av folket istedenfor mot de 2% som trenger det.

Politikken inneholder mer prat enn konkrete forslag, selv om noen av dem jo selvsagt dukker opp. En klassiker er å slutte med reklame mot barn. Mattias mener selvsagt at dette er en dårlig idé, barn har jo foreldre og må lære seg å leve i et kommunikasjonssamfunn. Han minnes da han leste Buster som barn. Der var det hubba-bubba reklame der boblene festet seg i ansiktet til skurkene, men ikke til heltene. Vi husker vel alle den reklamen? Mattias påpeker at den ikke fikk ham til å kjøpe den ekle tyggegummien, men at pengene reklamen gav, førte til billigere barneprodukter. Uten slik reklame, kunne han ikke lest Buster.

Han påpeker at små restriksjoner har stor politisk betydning. Når staten legger seg bort i hva jeg skal spise av mat, skaffer den seg stort mandat til å legge seg bort i alt mulig. Mattias er flink med retoriske høydare. Denne var min favoritt: ” Formynderi er inngangsport til tyngre maktmisbruk”.

Mattias kom også inn på det som vanligvis kalles problemformuleringsprivilegiet. Hvilke spørsmål er det som stilles og hvilke innfallsvinkler kommer frem. På pressekonferansen der regjeringen presenterte sin tiltaksplan mot fedme, var alle spørsmål – bortsett fra en og han er deltager på sommerseminaret – av typen: Hvorfor går vi ikke lenger?

Det er viktig å stå opp, selv om man er alene!

Sven Rydenfelt – giganten
Tidligere i år døde Sven Rydenfelt, 94 år gammel. Denne mannen var den mest lysende stjernen i frihetskampen i Sverige. Han var først, og han stod alene, i tiår etter tiår. På spørsmål hvordan han kunne klare dette, svarte han klart og ærlig: ”Jag kunne inte annat, jag hadde jo rett”.

Frihetsfronten hadde invitert Nils-Eric Sandberg til å snakke om temaet ”Sven – personen och idéerna”. Han er forfatter, skribent og tidligere student under Rydenfelt. Sven Rydenfelt hadde vært hans lærer i hele hans voksne liv, og han mintes en gang han hadde fått en telefon: ”Som din gamle lærer må jeg informere deg om at 2. desimal ikke er korrekt.” For Rydenfelt var rett, rett og galt, galt. Dessuten bød det jo på en mulighet til å ringe en gammel venn!

Mange økonomer blir klokere med årene. De begynner som økonomer og blir etter hvert overbevist om markedets fortrinn. Sven Rydenfelt var liberaler fra begynnelsen. Han brukte liberalismen sin innen økonomien. I løpet av livet skrev han 23 bøker og en rekke artikler. Han var gjennomført liberaler på også de ikke-økonomiske områder.

Under middagen på kvelden ble det fortalt en historie om det første arrangementet han deltok i hos Frihetsfronten. Diskusjonen kom inn på legalisering av narkotika. Rydenfelt fulgte nøye med og stilte nysgjerrige spørsmål. Et drøyt år senere tikket det inn en faks (dette var i tiden før e-mail) til Johan Norberg i Nyliberaleren. Det var en artikkel fra Rydenfelt om hvorfor narkotika burde legaliseres. Rydenfelt var åpen for nye spørsmål, tok seg den tid som trengtes til å tenke igjennom spørsmålet og havnet på en liberal konklusjon. Ikke verst for en mann på over 80 år å bli overbevist om at narkotika bør legaliseres…

Sandberg har lest igjennom alt Rydenfelt har skrevet. Han var spesielt imponert over hvor tidlig ute Rydenfelt var. Et av mange eksempler er innen public choice. I 1955 utgav han ”Staten och makten”, dette var 7 år før Buchanan og Tullock utgav ”Calculus of Consent”. Sandberg har gått gjennom kildematerialet til Rydenfelt og viste hvordan Rydenfelt kom med et originalresonnement uten kilder.

Det er imponerende hvor tidlig ute Rydenfelt var, han skrev noen av de viktigste bøkene før han fikk internasjonale kontakter. Eksempelvis var han på sitt første møte i Mont Pelerin Society i 1957, og ble ikke medlem før tidligst i 1962-63.

Sven Rydenfelt var en av de store!

”Are we still living in western civilization?”

Dette var tittelen på et svært spennende foredrag som ble holdt av professor Steven Davies fra Manchester Metropolitan University. Han gjorde et svært godt inntrykk under hele seminaret og jeg kommer garantert til å lese boken (ennå ikke utgitt, tittel ikke klar) som er utgangspunktet for foredraget. Frihetsfronten har en egen evne til å treffe svært godt med sine internasjonale talere.

Hans korte svar på spørsmålet er at vi ikke lever i vestlig sivilisasjon, men noe nytt som har vokst ut av den. Den nye verden er svært forskjellig fra den gamle. En forskjell tilsvarende stenalderen kontra verden etter oppdagelsen av jordbruket. Det har skjedd enorme endringer de siste århundreder. George Washington hadde mer til felles med en romersk soldat enn en amerikaner født tre generasjoner etter ham selv.

Davies sitt svar på hva som er forskjellen er at vi er ekstremt mye rikere. Keynes skrev at inntekten økte 4 ganger mellom 1800 og 1900, fakta er at den økte 6 ganger. Tidligere hadde alle omtrent det samme liv, de var bønder. Nå har de flere muligheter. Det som har skjedd er intensiv varig vekst. Intensiv betyr at man får mer ut av mindre. Dette hadde også skjedd før 1700, men uten at det hadde holdt seg, tidligere var det altså ikke snakk om varig vekst.

Davies drar en interssant parallell. La oss anta 3% årlig vekst i 300 år fra nå. Ut ifra et konservativt anslag vil den inntekten Bill Gates har i dag være gjennomsnittsinntekt…

En annet viktig punkt er det Davies kaller kritisk rasjonalisme. Tidligere rådførte man seg med eldre eller autoritære tekster. Nå tenker man kritisk, tester hypoteser og foretar empiriske undersøkelser. To andre viktigere forskjeller er nedvurderingen av familiehusholdet, det er ikke lenger den viktigste enheten, og avskaffelsen av slaveriet.

Hvis verden er så forskjellig: Hvordan og hvorfor skjedde det? Endringen skjedde i nordvesteuropa på slutten det 18. århundre. Hvorfor der på det tidspunktet?

Davies presenterte så en lang og meget interessant teori rundt dette. Full av detaljer og spennende fakta. Tastaturet gikk nesten varmt, og jeg skulle ønske jeg hadde hatt boken foran meg. Hvis jeg får ånden over meg, skal jeg skrive en egen artikkel om dette på Liberaleren.

Kopiering av musikk.

Rasmus Fleischer fra Piratbyrån snakket omkring musikk og copyright. Dette er et av de skikkelig vanskelige spørsmålene for liberalere.

Hva kan man ta patent på? Er det forskjell på patent og copyright? Hvor lenge skal den vare? Er det forskjeller på oppfinnelser og oppdagelser? Er det forskjell på fysisk og intellektuell eiendom? Hvilke nye problemer skaper statlige reguleringer?

Med sin bakgrunn i musikkbransjen tok Fleischer utgangspunkt i musikk. Han kritiserte sterkt Stim-ordningen (tilsvarende norsk Fono-avgift) som et kollektivt vanvidd. Man må ha tillatelse for å drive nettradio eller holde konsert. Er man ikke tilsluttet, får man ikke penger. Er man tilsluttet, mister man kontrollen over eget åndsverk.

Han kom også inn på Microsoft som var klemt inn mellom ulike lovgivninger. Opphavsrett er et statlig regulert monopol. Deretter angriper man det når det blir et monopol.

Andre eksempler var saksøking av tidsskrifter som lenker til sider med kopieringsmuligheter. Fleischer nevnte er spesielt morsomt eksempel på vanviddet som følger av frykt for saksøking. Noen hadde publisert tekster av John Stuart Mill (for lengst død og utgått copyright, om noen skulle være i tvil) på ulike nettsider. Deretter opprettet man hotmail-kontoer og sendte mail derifra til nettleverandørene som basert på disse mailene stengte sidene…

EU-tilhenger i nei-land
Det er ingen hemmelighet at de fleste medlemmene i Frihetsfronten er svært aktive motstandere av svensk EU-medlemsskap. Det var således naturlig å invitere en liberal EU-tilhenger til snakke om hvorfor EU var positivt. Jobben gikk til Fredrik Segerfeldt, kommunikasjonsstrateg i Svensk Näringsliv.

Siden jeg ikke er særlig interessert i EU-spørsmålet, kobler både hodet og fingrene ut når man temaet kommer opp. Jeg fikk derfor ikke med meg noe særlig av foredraget utover at han likte den europeiske ide. I tillegg så han to spesielt positive sider ved EU. At det har bidratt til fred og frihandelsmulighetene. På spørsmål fra salen innrømmet han imidlertid at det neppe hadde blitt krig mellom Tyskland og Frankrike, selv uten EU. Jeg spurte om det spilte noen rolle for EU om Norge var med eller ikke, noe som han tvilte på.

Flere på sommerseminaret kom for øvrig med følgende synspunkt til meg – med spøk i tone, selvsagt – at Sverige burde angripe Norge for å gjenopprette unionen mellom landene. Rett etter angripet burde Sverige overgi seg slik at landet ble en del av Norge. På den måten kunne de få en del av oljen. Svensker er svært opptatt av norsk olje!!!

Senterpartist etter min smak!!!

Sommerseminarets mest positive overraskelse var Frederick Federley, leder i Centerpartiets Ungdomsforbund, som pratet om ”Systemskifte eller (s) light?”. Det er noe spesielt med svenske ungdomspolitikere! Ifjor var det besøk av lederen i ungdomsorganisasjonen til Kristeligdemokratene som var blitt valgt til leder uten motbør selv etter at han var kommet ut av skapet som homofil. Skulle gjerne sett det skje i Kristelig Folkepartis Ungdom.

Federley står imidlertid enda lengre fra sitt norske søsterparti. Følgende uttalelse var karakteristisk for hans innlegg: ”Alle toller og landbrukssubsidier bør avskaffes!”

Frederick forteller om hvordan han valgte Centerpartiet på grunn av dets markedsorienterte perspektiv. Han ville forme sin egen fremtid. Det første han leste var ”Det man ser og det man ikke ser” av Frederic Bastiat, en bok som hadde alle løsningene. Boken var utgitt av Timbro som var det verste man kunne tenke seg. Dette var en ond organisasjon. I ettertid har Frederick deltatt på mye hos Timbro.

Partiet har de siste årene vendt seg vekk fra samarbeidet med Sosialdemokratene og blitt et tydelig, borgerlig parti. De vil være en motvekt til statssentralismen. Han hadde lenge gledet seg til å besøke Frihetsfronten, Henrik Alexanderson (ordfører i Frihetsfronten) er en av de morsomste personene han kjenner.

Han gjennomgikk i detalj mange av de liberaliseringene han støttet. For en nordmann er det vanskelig å følge med, med et fremmed språk og ulike navn på institusjonene. Jeg fikk imidlertid med meg at han kalte skatt ”urettferdig og uansvarlig”. Han ville også at folk skulle ta ansvar for sitt eget liv gjennom forsikringer. Alle statlige monopoler, bortsettfra voldsmonopolet, ønsket han å fjerne. Han hadde nesten fått med seg Ungdomsforbundet på alt dette, unntaket var at de fortsatt ville ha litt restriksjoner på alkohol. Han ønsket en god konstitusjon og generelle lover som rammeverk for folks frivillige liv.

Han gledet forsamlingen med at han hadde mye godt folk med seg i Ungdomsforbundet. Hans viceordfører hadde madame Rand under pulten og han hadde sørget for en meget god bokpakke til sentralstyret.

På spørsmål om muligheten for liberale muligheter i Senterungdommen i Norge, avfeide han alt håp. Ingen av dem ville lese Bastiat. I tillegg kom han med et par andre karakteristikker som var såpass krasse at jeg ikke vil gjengi dem i frykt for at det ikke blir gjengitt helt korrekt.

Et av hans mer interessante forslag var at folk bør betale alle skattene sine selv, ikke skjulte fra arbeidsgivere slik som i dag. På den måten vil folk merke hvor mye skatt de betaler. Tankene mine gikk til Søren Jaabæk som foreslo at all skatt skulle betales som ett beløp 31. desember, slik at folk fikk føle skattebyrden på kroppen. Frederick ville videre fjerne for eksempel fradraget for fagforeningsavgiften.

I Sverige er det stadig diskusjon rundt kjernekraft. Frederick vil la de eksisterende putre å gå. På spørsmål fra en journalist om bygging av nye, svarte han omtrent som følger. ”La folk bygge nye dersom er sikre og forutsett at utbyggerne satser sine egne penger”.

En sunn holdning!

Kulturelle innslag

Et sommerseminar er heldigvis mye mer enn bare foredrag. Maten var som alltid svært god. Og medfølgende drikke var kald og deilig! I år hadde jeg i tillegg husket myggspray, svenske landskap er et helvete (og det er ingen overdrivelse) når det gjelder disse plageåndene. Et år telte jeg 19 stikk oppe på den en foten…

Patrick Strømmer stod for underholdningen med sang, gitar og munnspill. Svenske liberalister har en forkjærlighet for gamle kommunistiske propagandaviser. Heldigvis har en del av dem ny og bedre tekst… Patrick var imidlertid svært dyktig og skapte liv hver kveld.

Et høydepunkt er den tradisjonsrike fotballkampen mellom Norge og Sverige. Ofte byttes det norske laget ut med et internasjonalt lag, bestående av nordmenn og svensker som med ulik ideologisk begrunnelse ønsker å spille mot Sverige. I år vant det internasjonale laget 11-6 etter to ganger 15 minutter med fysiske utskeielser. Selv scoret jeg et vidunderlig vakkert selvmål, den headingen ville blitt vist i reprise på tv!

Hvordan formidle et nyliberalt budskap?

Søndag formiddag er det Henrik Alexanderson sin tur til å holde tale. Frihetsfrontens foredrag handler som alltid om hvordan man skal få ut et politisk budskap på en effektiv måte. Han var som alltid morsom og overbevisende.

Hovedbudskapet er klart: Du må handle nå! Du kan ikke endre på noen andre enn deg selv og hvis du vil oppnå noe, må du handle nå!

La oss avslutte med et sitat som han rappet fra Reagan: ”Vi fordømmer ikke kjettere, men søker konvertitter”

Dedikasjon

Det er et menneske som har et hovedansvar for at jeg har opplevd 10 vidunderlige sommerseminar. Et menneske som faktisk har gjort ting, år etter år. En ildsjel som tror på individets frihet.

Jeg vil derfor dedikere denne artikkelen til Mats Sylvan! Han fortjener den æren!

Comments are closed.