Ukategorisert

Tull og uvitenhet om utjevningsmandater

Organisasjonssjefen i Venstre får bruke Liberaleren til å drive folkeopplysning om hvordan endringene i valgordningen virker. 8 utjevingsmandater for hele landet er blitt til 19 – 1 for hvert fylke. Ikke alle forstår hvordan endringene slår ut.

Jeg har med stigende undring fulgt med på det ulike media presenterer som folkeopplysning mht. utjevningsmandater, spesielt relatert til at Venstre i Finnmark ser ut til å få et utjevningsmandat. Jeg har forståelse for at journalister ikke sitter med detaljkunnskaper om kompliserte utregninger og regler, men når det lages mye oppstyr om en sak, bør en kunne forvente at det undersøkes med kilder som har kunnskaper om emnet før helt meningsløse artikler settes på trykk.

Av Runolv Stegane, organisasjonssjef i Venstre.

Ny valgordning
150 distriktsmandater regnes ut på vanlig måte (fylkesvis).

Sperregrense på 4 %:
Dette er en grense partiene må over for å få en tilnærma rettferdig fordeling av mandater i forhold til stemmer. Det er fullt mulig å bli representert på Stortinget uten å ha nådd sperregrensa, jf. Venstre i 2001 (2 mandater) og Kystpartiet (1).

Det deles nå ut 19 utjevningsmandater, ett i hvert fylke. Grunnlaget for utdelinga er stemmetallet på landsplan, ikke fylkesresultat!

Det bestemmes først hvor mange utjevningsmandat hvert parti skal ha på landsplan. Hele landet ses i en valgkrets. Partier som har en oppslutning på 4 % eller mer og som har blitt underrepresentert i distriktsfordelinga får utjevningsmandater.

Eksempel på «underrepresentasjon»
Ap har pr. nå 862144 stemmer på landsplan. Det gir 61 mandater. Stemme pr. mandat: 862.000:61= 14.000
V har pr. nå: 155860 stemmer. Det gir 6 distriktsmandater. Stemme pr. representant: 156.000:6=26.000
Beregning av utjevningsmandater: Ap får ingen (overrepresentert, men får beholde dette)
Venstre får 4 utjevningsmandater. Dokumentasjon på rettferdighet:
156.000: 10= 15.600 stemmer pr. representant. Venstre får som en ser en tilnærma rettferdig fordeling, som altså skal skje på bakgrunn av stemmetall på landsplan!
Ta stemmetallene til andre partier og gjør tilsvarende. Da finner en at det nå står ca. 15.000 stemmer bak hver representant på Stortinget.

Valglovens § 11 beskriver hvordan utregninga foregår. I hvert fylke regnes det ut et reststemmetall for alle partier. Partiet uten representasjon beholder sitt stemmetall som reststemmetall. Partier som har fått distriktsmandat, får sitt stemmetall dividert med et tall som er dobbelt så stort som antall mandater som er vunnet +en.

Reststemmetallet for det enkelt parti deles så på gjennomsnittstallet for antall velgere bak hvert distriktsmandat i fylket. Alle partier får da en kvotient (svar på delingsstykket) som så rangeres på landsplan.

Høgste kvotient får det første utjevningsmandatet og så fordeles det ned til alle 19 er fordelt. Da vil en komme i den situasjon at f.eks. Buskerud Venstre (vel 7000 stemmer i fylket) som har høgeste Venstrekvotient, ikke kommer i bildet for utjevning fordi Sp skal ha utjevningsmandater og Sp (Lundteigen) har høgere kvotient i Buskerud. Siden det bare er ett utjevningsmandat pr. fylke, får ikke Venstre i Buskerud mandat sjøl om det er Venstres høgeste kvotient.

Så fort et fylke er opptatt (et parti er tildelt utjevning) kommer ikke andre partier i det fylke inn i bildet. Venstres hadde også høg kvotient f.eks. i Hordaland, men fikk ikke utjevning der (etter Sponheims direktemandat) fordi KrF hadde høgere reststemmetall/kvotient. I dette systemet skyves det minste partiet over 4 % nedover. Og Venstre får utjevning i fylker der våre reststemmetall er lågere enn i flere andre fylker.
Detter forklarer hvorfor Venstre (med forbehold) kom inn i Finnmark. Det har altså ikke noe å gjøre med fylkesresultatet i Finnmark, men med stemmetall og rettferdig fordeling når en ser hele landet i en valgkrets. Beregninga gjøres ut fra en lov Stortinget har vedtatt, etter flere års arbeid i valglovutvalget.

Finnmark og påstanden om at Høyre skulle hatt utjevningsmandatet Venstre fikk
Høgre har, ut fra regler nevnt over, blitt tildelt fire utjevningsmandat på landsplan: Telemark, Troms, Hedmark og Oppland. Det blir helt meningsløst å påstå at H skulle hatt utjevning i Finnmark uten å fortelle at et av de andre H-fylkene i så fall ville ryke. I tillegg er det slik at Venstre da ville fått utjevning i et annet fylke og kanskje på bekostning av nettopp Høgre. Det er det altså reststemmetallet og kvotientene i det enkelte fylke mv. som avgjør.

Endelig er det slik at den nye valgordningen med 19 utjevningsmandater (ett pr. fylke) gir fordeling over hele landet. Tidligere var det slik at alle utjevningsmandater havna i de folkerike fylkene. Det burde spesielt media i Finnmark notere seg.

Vennligst kontakt f.eks. valgforsker Bernt Aardal hvis det er tvil om det jeg her har forklart.

Jeg vil på det sterkeste oppfordre media til å slutte med å servere enkle og kunnskapsløse oppslag som bare er egna til å drive med det motsatte av folkeopplysning. Media har et ansvar.

Fra arkivet