Ukategorisert

Tull og uvitenhet om utjevningsmandater

Organisasjonssjefen i Venstre får bruke Liberaleren til å drive folkeopplysning om hvordan endringene i valgordningen virker. 8 utjevingsmandater for hele landet er blitt til 19 – 1 for hvert fylke. Ikke alle forstår hvordan endringene slår ut.

Jeg har med stigende undring fulgt med på det ulike media presenterer som folkeopplysning mht. utjevningsmandater, spesielt relatert til at Venstre i Finnmark ser ut til å få et utjevningsmandat. Jeg har forståelse for at journalister ikke sitter med detaljkunnskaper om kompliserte utregninger og regler, men når det lages mye oppstyr om en sak, bør en kunne forvente at det undersøkes med kilder som har kunnskaper om emnet før helt meningsløse artikler settes på trykk.

Av Runolv Stegane, organisasjonssjef i Venstre.

Ny valgordning
150 distriktsmandater regnes ut på vanlig måte (fylkesvis).

Sperregrense på 4 %:
Dette er en grense partiene må over for å få en tilnærma rettferdig fordeling av mandater i forhold til stemmer. Det er fullt mulig å bli representert på Stortinget uten å ha nådd sperregrensa, jf. Venstre i 2001 (2 mandater) og Kystpartiet (1).

Det deles nå ut 19 utjevningsmandater, ett i hvert fylke. Grunnlaget for utdelinga er stemmetallet på landsplan, ikke fylkesresultat!

Det bestemmes først hvor mange utjevningsmandat hvert parti skal ha på landsplan. Hele landet ses i en valgkrets. Partier som har en oppslutning på 4 % eller mer og som har blitt underrepresentert i distriktsfordelinga får utjevningsmandater.

Eksempel på “underrepresentasjon”
Ap har pr. nå 862144 stemmer på landsplan. Det gir 61 mandater. Stemme pr. mandat: 862.000:61= 14.000
V har pr. nå: 155860 stemmer. Det gir 6 distriktsmandater. Stemme pr. representant: 156.000:6=26.000
Beregning av utjevningsmandater: Ap får ingen (overrepresentert, men får beholde dette)
Venstre får 4 utjevningsmandater. Dokumentasjon på rettferdighet:
156.000: 10= 15.600 stemmer pr. representant. Venstre får som en ser en tilnærma rettferdig fordeling, som altså skal skje på bakgrunn av stemmetall på landsplan!
Ta stemmetallene til andre partier og gjør tilsvarende. Da finner en at det nå står ca. 15.000 stemmer bak hver representant på Stortinget.

Valglovens § 11 beskriver hvordan utregninga foregår. I hvert fylke regnes det ut et reststemmetall for alle partier. Partiet uten representasjon beholder sitt stemmetall som reststemmetall. Partier som har fått distriktsmandat, får sitt stemmetall dividert med et tall som er dobbelt så stort som antall mandater som er vunnet +en.

Reststemmetallet for det enkelt parti deles så på gjennomsnittstallet for antall velgere bak hvert distriktsmandat i fylket. Alle partier får da en kvotient (svar på delingsstykket) som så rangeres på landsplan.

Høgste kvotient får det første utjevningsmandatet og så fordeles det ned til alle 19 er fordelt. Da vil en komme i den situasjon at f.eks. Buskerud Venstre (vel 7000 stemmer i fylket) som har høgeste Venstrekvotient, ikke kommer i bildet for utjevning fordi Sp skal ha utjevningsmandater og Sp (Lundteigen) har høgere kvotient i Buskerud. Siden det bare er ett utjevningsmandat pr. fylke, får ikke Venstre i Buskerud mandat sjøl om det er Venstres høgeste kvotient.

Så fort et fylke er opptatt (et parti er tildelt utjevning) kommer ikke andre partier i det fylke inn i bildet. Venstres hadde også høg kvotient f.eks. i Hordaland, men fikk ikke utjevning der (etter Sponheims direktemandat) fordi KrF hadde høgere reststemmetall/kvotient. I dette systemet skyves det minste partiet over 4 % nedover. Og Venstre får utjevning i fylker der våre reststemmetall er lågere enn i flere andre fylker.
Detter forklarer hvorfor Venstre (med forbehold) kom inn i Finnmark. Det har altså ikke noe å gjøre med fylkesresultatet i Finnmark, men med stemmetall og rettferdig fordeling når en ser hele landet i en valgkrets. Beregninga gjøres ut fra en lov Stortinget har vedtatt, etter flere års arbeid i valglovutvalget.

Finnmark og påstanden om at Høyre skulle hatt utjevningsmandatet Venstre fikk
Høgre har, ut fra regler nevnt over, blitt tildelt fire utjevningsmandat på landsplan: Telemark, Troms, Hedmark og Oppland. Det blir helt meningsløst å påstå at H skulle hatt utjevning i Finnmark uten å fortelle at et av de andre H-fylkene i så fall ville ryke. I tillegg er det slik at Venstre da ville fått utjevning i et annet fylke og kanskje på bekostning av nettopp Høgre. Det er det altså reststemmetallet og kvotientene i det enkelte fylke mv. som avgjør.

Endelig er det slik at den nye valgordningen med 19 utjevningsmandater (ett pr. fylke) gir fordeling over hele landet. Tidligere var det slik at alle utjevningsmandater havna i de folkerike fylkene. Det burde spesielt media i Finnmark notere seg.

Vennligst kontakt f.eks. valgforsker Bernt Aardal hvis det er tvil om det jeg her har forklart.

Jeg vil på det sterkeste oppfordre media til å slutte med å servere enkle og kunnskapsløse oppslag som bare er egna til å drive med det motsatte av folkeopplysning. Media har et ansvar.

0 0 vurdering
Vurdering
6 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
bigboyen
bigboyen
15 years ago

Det er uansett et demokratisk problem at det er bingo hvem som kommer inn på tinget. Man blir personlig valgt inn på tinget og er personlig ansvarlig for den jobben man gjør der – og en stemme på Venstres kandidat i Buskerud bør ikke tas til inntekt for Venstres kandidat i Finnmark. De er forskjellige personer og har forskjellige kvaliteter. Og jeg er mot gruppetenkning også når det gjelder politikere. Det fins langt mer oversiktlige måter å velge utjevningsmandater. Enten at man rett og slett ser bort fra kunstige fylkesgrenser og tar inn de som har flest ubrukte stemmer –… Read more »

Morten Dahl Hermansen
Morten Dahl Hermansen
15 years ago

Interessant å lese i hvilken grad Venstre nå støtter opp om valgordningen. Gad vite om entusiasmen hadde vært like åpenlys om Venstre hadde havnet noen tusen stemmer fra å nå sperregrensen? Etter min mening er det mange punkter ved dagens ordning som er direkte udemoratisk. – distriktenes overfordelig: at en stemme i Oslo eller Hordaland skal være mindre verdt enn en stemme i Finnmark er etter min mening gammelsosialistisk/distriktsfascistisk tankegods. – sperregrensen: om et parti/en bevegelse oppnår 3,9% er det meningsløst at de får 2 representanter, mens deres motstandere som får 4,0% får 7-9! – utjevningsmandatene: Så lenge man opererer… Read more »

- O.
15 years ago

Helt enig i at dagens ordning både er urettferdig og uheldig. Det bør imidlertid påpekes at samtlige av Venstres stortingsrepresentanter er valgt på Venstres program, og det er ikke grunn til å tro at Vera Lysklætt forholder seg verken mer eller mindre til dette enn f.eks. May-Britt Vihovde i Hordaland eller Alvhild Hedstein i Oslo hadde gjort. Personlig mener jeg at den beste og mest rettferdige ordningen hadde vært dagens system, men fjerne utjevningsmandatene og gjøre hele landet til ett valgdistrikt, slik at alle stemmer på samme lista, og våre stortingsrepresentanter blir de 169 med høyest kvotient. På denne måten… Read more »

Pleym
Pleym
15 years ago

Vi kan sikkert alle være enige i at det er sider ved valgordningen som er uheldige – og bør endres. Store partier har et styringstillegg, ved at det første delingstallet er 1,4 og ikke 1. Underrepresentasjonen fra sentrale områder (Oslo, Akershus, Hordaland, Rogaland) er blitt bedre ved at flere av disse fylkene har fått flere faste mandater enn for fire år siden, mens andre fylker (bl.a Nordland) har mistet mandater. Men: Finnmark (for å ta et eksempel) vil være kraftig overrepresentert. Det kommer av at valgordningen kombinerer folketall med areal. Finnmark får dermed en fordel på grunn av størrelsen.. Den… Read more »

Morten Dahl Hermansen
Morten Dahl Hermansen
15 years ago

Selvfølgelig må man tro at fru Lysklætt i det store og hele står på Venstres program; imidlertid er stortingsvalget ikke bare et rent partivalg, man stemmer også på personer, gjennom rangering, kumulering og strykning.
Når Venstres velgere viser engasjement i retning strykning av Trine Skei Grande, og kumulering av Olaf Thommesen, blir det i beste fall litt “merkelig” at deres stemmer istedet innvirker på en ukjent kandidat i Finnmark.
Hadde personvalgordningen ikke vært tilstede, hadde faktisk paradokset vært mye mindre.

Pleym
Pleym
15 years ago

Ved stortingsvalg må 50% av velgerne som stemmer på et parti i et fylke gjøre akkurat samme kumulering eller strykning for at dette skal få effekt.

Siden Hermansen omtaler Oslo Venstres kandidater, kan opplyses at partiet fikk 28639 stemmer. Av disse var 5305 stemmesedler rettet på. Dette utgjør 19,26% av partiets stemmer.

Det er verdt å merke seg at dette er summen av samtlige rettelser. Det er med andre ord langt unna lovens krav om 50% på en kandidat i et parti..