Til tross for at LO nådde målet; å kjøpe seg regjeringsmakt, er de likevel ikke fornøyde med valgkampen de betalte for. Skal de føre den selv, neste gang?
I Dagsavisen idag går Ellen Stensrud (tidligere kjent kvinnelig leder i mannsbastionen Jern og Metall) ut og kritiserer sosialistenes valgkamp. Det ble for mye eldre og skole, og for lite arbeidslivsspørsmål, sier Stensrud.
Vi går ut fra at Åslaug Haga, Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg merker seg kritikken. Hva de unge skal lære og hvordan de eldre har det, er det ikke så farlig med. Det er mye viktigere at en så svak og lite talefør gruppe som organiserte arbeidere får sine saker debattert i valgkampen. For disse har vel ikke barn som skal ha utdannelse – eller foreldre/besteforeldre som skal ha pleie og omsorg?
Stensrud nøyet seg ikke med å kritisere valgkampen. Den regjeringen LO har betalt for har værsågod å innfri med en gang. I et statsbudsjett lagt frem av den avtroppende regjering, som den nye regjeringen knapt får sett på før den tiltrer, skal sosialistene innfri LOs 6 øyeblikkelige krav – forlengst fremsatt av den tidligere marxisten Gerd-Liv Valla.
Ellen Stensrud kom med sine utvetydige meldinger på landsmøtet til Norsk Transportarbeiderforbund i Bergen mandag. På landsmøtebenken satt Aps mektige partisekretær Martin Kolberg og en mulig blivende finansminister og SV-nestleder Øystein Djupedal, som lydige skolegutter. De lovet å følge opp med en gang de fikk opp dørene til departementene.
LO lever tydeligvis i sin egen verden, der alt handler om deres medlemmers interesser. Men var det ikke slik at LO tar samfunnsansvar, da? Isåfall er det merkelig å ikke forstå såpass som at også andre grupper i samfunnet ønsker søkelys på problemstillinger og utfordringer som kanskje ikke står øverst på LOs kravliste. LO lever nok i sin egen verden – men i fire år skal vi slite med en regjering som også er tvunget til å leve i LOs verden. Hør bare:
Regjeringen skal bli lønnstagernes regjering, sa Martin Kolberg. Og hva med alle dem som ikke er i lønnet arbeid, da?
Han fremstilte fagbevegelsen som juvelen i demokratiet. Hadde han sagt «sosialdemokratiet» hadde vi forstått det.
Organisasjoner som kjøper seg regjeringsmakt kan ikke oppfattes som demokratiske overhodet. Når fagbevegelsen dikterer innholdet i statsbudsjettet må NHO bli grønne av misunnelse. For ikke å snakke om alle de som ikke har direktelinje til LO-sjefen eller Ap-lederen. Når fagbevegelsen har vetorett over vedtak i lokale folkevalgte organer er det ille nok. Men nå legger de premissene for politikken på regjeringsplan.
Og fortsatt er ikke regjeringen tiltrådt..
