Ukategorisert

Gått av eller ikke?

Er Samarbeidsregjeringen frie til å følge sine synspunkter i WTO-forhandlingene, eller må den ta hensyn til en regjering som ikke er dannet?

Dagbladet skriver idag om reelle politiske uenigheter mellom Ap, SV og SP – partiene som snart skal møtes på Soria Moria til regjeringsforhandlinger. Uenigheten gjelder synspunkter på hva som skal være Norges posisjoner i de pågående forhandlingene i WTO – verdens frihandelsorganisasjon.

SV og Sp er mot mange av kravene Samarbeidsregjeringen – som er mer frihandelsvennlig enn den påtroppende folkefrontregjeringen – har stilt i WTO-forhandlingene. SV og SP er ikke bare mindre mot frihandel, de er også generelt mot mindre markedsøkonomi og konkurranse i alle land – ikke bare mellom verdens land.

For å få få gjennomslag for sine syn mener de Bondeviks tropper må ta hensyn til at fra oktober vil det være et annet stortingsflertall og en annen regjering. Bondevikregjeringen må opptre som et forretningsministerium, sier SVs aldri hvilende Øystein Djupedal.

Jens Stoltenberg på sin side, mener at regjeringen bare kan fortsette å forfølge sine krav i WTO, og sier at regjeringen ikke er et forretningsministerium. En side av saken er at Jens er enig i kravene som Samarbeidsregjeringen stiller. En annen side av saken er at han konstitusjonelt er på trygg grunn – mens Djupedal ikke har gjort hjemmeleksen sin.

Det er helt riktig at det er flertall for en annen regjering i det nye Stortinget – men det er ikke flertall for synspunktene til SV og SP vil at Norge skal fremme i WTO-forhandlingene. Ap er jo ikke enig med dem! Heller ikke FrP. Det kan jo hende at SV og Sp vil klare å binde opp Ap til å støtte dem i forhandlingene om den politiske plattformen til en ny regjering. Den tid den sorg. (Slik tenker nok også Jens, og derfor plager det ham ikke nevneverdig at regjeringen turer frem – selv om den skal gå av).

Djupedal tar naturligvis feil, rent konstitusjonelt. Statsministeren må først meddele Stortinget at hans regjering går av. Dernest vil han dra til Kongen og gi sin anbefaling om hvem oppdraget om å danne ny regjering bør gå til. Hvis den avtroppende statsminister ikke gir noen konkret anbefaling, må Kongen først inkalle stortingspresidentene. Kanhende har de en konkret anbefaling. Hvis ikke, må Kongen snakke med de parlamentariske lederne, og summere opp hvem om støtter hvilket alternativ.

Hvor det er Djupedal bommer? Han har tydeligvis glemt at det nye Stortinget hverken har kommet sammen eller konstituert seg ennå! Bondevik kan ikke forholde seg til et parlament som de facto ikke eksisterer.. Heller ikke til en regjering som ikke er tiltrådt, eller den ikke-eksisterende regjeringens politiske plattform – som Ap, SV og SP ikke har begynt å forhandle om..

Det er nok både Bondevik og Stoltenberg glade for. Så slipper de å se at de reaksjonære nasjonalistiske og sosialistiske kreftene vinner frem med sin kamp mot globalisering, frihandel og markedsøkonomi.

Det er vi, også.

PS.

Selv om regjeringen rent formelt ikke er gått av, er det grenser for hvilke “sprell” den kan foreta seg. Å ta hensyn til flertallet, slik de har gjort i WTO-saken, er lurt. F.eks ville det være dumt realpolitisk å fortsette nedsalget av statlige eierandeler i næringslivet. Kanhende rekker de ikke å få avhendet aksjene innen den nye regjeringen tiltrer 17.oktober – og den nye regjeringen kan finne på å kjøpe tilbake aksjene. Dessuten vet samarbeidsregjeringen ikke om det er flertall for et slikt salg i det gamle Stortinget. FrP kunne jo finne på å stemme ned regjeringen, i strid med eget program. Det har partiet gjort før…

DS.

Comments are closed.