I Norge har man plikt til å hjelpe, samtidig har man rett til å nekte å motta hjelp.
I Dagsavisen kan vi lese om dette i dag. Ambulansepersonell opplever av og til at pasienter nekter å motta hjelp når de kommer for å hente dødssyke pasienter.
I slike tilfeller velger de av og til å reise fra den syke, med den konsekvens at vedkommende dør. Dette er bra! Det viser en grunnleggende respekt for det enkeltes valg angående grunnleggende personlige valg.
Menneskets mest fundamentale valg er nemlig om man ønsker å leve eller å dø. Dersom noen ikke ønsker å leve videre, så har ingen andre mennesker rett til å tvinge dem til dette. Dessverre legger samfunnet en rekke restriksjoner på dette valget. Selvmord er ikke tillatt, aktiv dødshjelp er forbudt.
Det bør være akseptert å ha anledning til å dø, ut fra den personlige overbevisning man selv velger. Like fundamentalt er retten til å ikke bistå til dette. Ingen bør ha plikt til å yte eksempelvis noen former for aktiv dødshjelp.
Liberaleren mener at retten til å nekte hjelp til mennesker bør trekkes enda lengre. Det enkelte menneske har en grunnleggende rett til å bestemme over sin egen tid. Bruke sitt liv på det vedkommende selv anser som viktig, ut fra egne valg og egen overbevisning.
Plikten til å hjelpe andre mennesker bør således avskaffes. Plikten til å hjelpe andre mennesker krenker rett til å bestemme over ens egen liv. For å sette det på spissen: Jeg har ingen plikt til å bruke min tid til å hjelpe Saddam Hussain eller Åslaug Haga. Jeg har kanskje mer personlig utbytte av å lese en bok eller å skrive en artikkel på Liberaleren. I så fall er det mitt valg, det er ganske enkelt mitt liv…
Å påtvinge godhet gir intet varmt og medmenneskelig samfunn. Jeg ønsker faktisk å hjelpe folk fordi jeg har lyst, ikke fordi Stoltenberg og regjeringen har påbudt det! Jeg ønsker å hjelpe folk fordi det gir meg noe, ikke fordi jeg havner i fengsel eller straffes på andre måter dersom jeg ikke gjør det. Jeg ønsker også retten til å la være å hjelpe mennesker dersom de etter min oppfatning ikke fortjener min hjelp.
Jeg aksepterer at andre vil bruke sin tid annerledes, men la det ikke være tvil. Jeg går forbi dersom Jan Davidsen eller Gerd-Liv Valla ligger skadet på gata! Jeg ønsker ikke å bistå dem i kampen for et dårligere samfunn…
