I Norge sytes det stadig over hvor mange stakkars fattige det er i dette landet.
Vi siterer fra Dagsavisen i dag:
Av de 735.700 menneskene som bor i områdene Leger uten grenser har undersøkt, døde 12.060 personer i løpet av 75 dager mens undersøkelsen ble foretatt. De vanligste dødsårsakene er malaria, diaré og akutte luftveisinfeksjoner.
Barna er de første ofrene når slike sykdommer rammer. I de fem helsesonene, fordelt på fire provinser, dør mellom to og seks barn per 10.000 innbyggere hver eneste dag. Halvparten av innbyggerne i de samme sonene forteller at de ikke hadde tilgang til medisinsk hjelp sist de var syke. I gjennomsnitt har en kongoleser to kroner dagen å leve for. Likevel koster det penger å oppsøke helsetilbud som lege eller sykepleier.
Alle mennesker har de samme rettigheter. Det er et grunnleggende prinsipp i liberalismen. Dessverre er det kun i liberalismen det er et grunnleggende prinsipp.
Vi som skriver i Liberaleren er overbevist om at våre synspunkter vil være det som trengs for at fattige mennesker skal unnslippe ens fortvilte situasjon. Det er ikke nok med en jevn strøm av almisser. Det trengs muligheter til å stå på egne ben og fungere som likeverdige mennesker gjennom produksjon og handel. Nødhjelp har en funksjon i akutte kriser, men det er ikke en varig løsning.
Vi ønsker derfor å hjelpe fattige, lidende – av og til døende – mennesker ut av sin situasjon gjennom en kombinasjon av frivillig nødhjelp og langsiktige, like, liberalistiske rettigheter. Slik at de kan forme sin egen fremtid, på en trygg, velstående måte. Med «de» mener vi ikke «myndighetene» eller «presidenten» eller «folket» eller noe annet kollektivt organ. Vi snakker om det enkelte mennesket. Alle mennesker, på sin måte.
Det er fortvilet å se slik grenseløs lidelse som man ofte opplever i Afrika. Det er salt på såret å se på at våre ideologiske motstandere klarer å 1) preke plikt til å hjelpe, 2) i praksis prioritere nye mobiltelefoner og andre luksusgoder til såkalte «fattige» nordmenn som bare har 100 000 kr å leve av i året og 3) faktisk fremstå som de moralske og medmenneskelige i menneskers bevissthet.
Liberalismen har både de praktiske løsningene og det moralsk høyverdige synet, fritt for dobbeltmoral og sjåvinistisk nasjonalisme.
Tenk over hvem som fortjener hjelp. De «fattige» i Norge eller de fattige i Kongo. Svaret bør være lett! Tenk så over hvem norske politikere prioriterer og er solidariske med. Tenk så over om det kanskje er på tide å se igjennom dobbeltmoralen. Tenk så gjennom om kanskje den liberalistiske ideologien er noe som du bør se på som et bedre alternativ.
