Ukategorisert

Klager viser viktig poeng!

Bortkastet og verdiløs undervisning er et stort problem i dagens samfunn. Dessverre er de fleste likene godt gjemt i skapet.

I Aftenposten kan vi lese følgende:

Forbrukerrådet har opplevd et rush av klager fra studenter som mener undervisningen ved privatskoler er bortkastet og verdiløs.

En åpenbar konklusjon er at mange privatskoler er dårlige. De klarer rett og slett ikke å tilfredsstille sine kunder. Vi kunne selvsagt skrive en del om at mye av dette er innkjøringsproblemer siden utbredt drift og bruk av privat undervisning er et realtivt nytt fenomen i Norge.

Det er grunn til å anta at konkurranse-effekter vil redusere disse problemene radikalt. Dårlige skoler vil miste elever (nåværende og fremtidige), tape penger og gå konkurs. Eller i hvert fall tape markedsandeler til bedre skoler.

Vi velger imidlertid å kommentere et mindre åpenbart, men minst like viktig poeng. Elevene i privatskoler betaler selv (i høy grad) for sin undervisning. De har således direkte, personlig interesse – veid opp mot alternativ bruk av penger – i å få gode tjenester. Når man investerer i noe, stimulerer det interesse. Når man handler mat eller klær, sjekker man for kvalitet og pris. Hadde mat og klær blitt delt ut – uten direkte betaling – ville man ikke vist samme interesse.

Offentlig skole – enten det gjelder grunnskole, videregående skole eller høyere utdanning – er såkalt gratis. Det er selvsagt noe stort tull å kalle det gratis, det betyr bare at noen andre betaler. Men folks falske følelse av at det er gratis betyr at de ikke stiller samme krav som de ville gjort dersom de hadde betalt.

Du kunne tro det ville blitt harraball dersom en gjennomsnittlig førsteårsstudent ved Universitetet i Oslo fikk en regning på 50 000 kr for den undervisning de har fått… De færreste vil verdsette tjenester liek høyt som kostnadene faktisk er, men det spiller ingen/liten rolle siden det ikke er de som betaler.

Privatskolefeilene avdekker således et gjennomgående problem. Et utdannelsessystem som suger. Et utdannelsessystem der man ikke får et produkt som er verdt like mye som produksjonskostnadene.

Mange tror feilaktig at markedet i motsetning til offentlig er perfekt og uten feil. Dette er selvsagt noe tull. Menneskers manglende allvitenhet og feilbarlighet gir feil over alt. Feil er vanlig. Feil er til og med bra, siden en dynamisk prosess som tillater feil, gir rom for nyskapning og spennende, gode løsninger. Et av markedets største fortrinn i forhold til offentlig sektor er at feil blir synliggjort og avdekket. De kan således raskere og bedre bli avslørt og rettet opp.

0 0 vurdering
Vurdering
4 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
Svenn Richard Mathisen
14 years ago

Nå er jeg veldig for sterk offentlig skole og helsevesen, så det er mulig jeg nå argumenterer mot meg selv. Men bare for å tenke litt høyt: Skolene opplever i dag allerede en stor grad av stykkprisfinansiering. Består studenten eksamen, mottar skolen midler. Ellers ikke. Det har satt fokus på hvorvidt skoler nå lettere gir karakteren E fremfor å stryke studenter. Men nok om det. Gitt at vi nå allerede har stykkprisfinansiering. Hva med å sette en “prislapp” på hvert studie også hos offentlige skoler? Ikke som skal betales av studenten direkte, men slik at også studenter i offentlige skoler… Read more »

Grim
14 years ago

“Et utdannelsessystem der man ikke får et produkt som er verdt like mye som produksjonskostnadene.”

Hva i all verden mener du med dette? Kan du, hvis du ser bort i fra offentlig sektor, nevne et eksempel på en vare/tjeneste som selges til samme pris som det kostet å lage den? Hvor ble det av profittmaksimeringen? Jeg håper virkelig det er verdi i form av “opplevd nytte” du sikter til, hvis ikke bør du virkelig skaffe deg noen innføringsbøker i grunnleggende økonomi.

Tom Arnesveen
Tom Arnesveen
14 years ago

At varer ikke selges til samme pris som det koster å lage de betyr ikke at de er verdt mindre enn produksjonskostnadene…

Bent Mosfjell
14 years ago

Kanskje kan setningen oppfattes som tvetydig, spesielt dratt ut av sin sammenheng kombinert med ørlite vrangvilje.

Med “ikke … verdt like mye” mente jeg mindre verdi, ikke fravær av lik verdi.

Mitt poeng er at det koster mer å produsere varen enn noen er villig til å betale for produktet. Såsant de må bruke egne penger, selvsagt!