Ukategorisert

Sultestreiker mot ekspropriasjon

En nyhet som vakte forbausende lite oppmerksomhet i forrige uke, var at den 70-årige gårdbrukeren Harry Moe i FrP-styrte Ørsta kommune sultestreiker mot ekspropriasjon.

Ørsta kommune skal legge en adkomstvei til et nytt kommunalt byggefelt over hans eiendom, og beslaglegger 5 dekar dyrket mark. 18.oktober vedtok kommunestyret å ekspropriere Harry Moes eiendom. Sunnmørsposten meldte onsdag 23.november at vedtaket ble gjort efter en rask befaring der både Harry Moe selv og folk fra teknisk etat i kommunen var tilstede. Moe følte at han ikke kom til orde, og ikke fikk noe gjennomslag for sitt syn om at kommunestyret helt unødvendig kaster bort matjord.

20.oktober leste Harry Moe referat fra møtet i kommunestyret, og bestemte seg for å slutte å spise, i protest mot kommunestyrets vedtak om å ta fra ham 5 dekar av eiendommen. Siden har han bare drukket vann – og han har så langt (24.november) tatt av 20 kilo.

På gården sin har Moe drevet med sau til i fjor, og dyrker økologiske grønnsaker.

Ordføreren i Ørsta, Han Olav Myklebust, uttaler til Sunnmørsposten at han grunnet ferie ikke var tilstede da kommunestyret behandlet saken, men han mener saken er behandlet korrekt på demokratisk måte. At vedtaket oppleves sterkt belastende for Harry Moe er en annen sak. Ordføreren vil prøve å rekvirere legehjelp til den sultestreikende bonden og pensjonisten.

25.oktober behandlet kommunestyret klagesak. Venstre v/Kirsti Dale fremmet et alternativt forslag om ny løsning for veien til boligfeltet, men forslaget fikk bare 2 stemmer. Resten av kommunestyret opprettholdt med 30 stemmer ekspropriasjonsvedtaket – og klagesaken ble dermed oversendt fylkesmannen.

Hva eiendomsrett er
Hvorfor er privat eiendomsrett så viktig for liberalister? Fordi privat eiendomsrett er en konsekvens og en forlengelse av menneskets eiendomsrett til eget liv. Mennesket er født med visse rettigheter; retten til liv, til personlig frihet og til søken efter individuell lykke. Når mennesket eier seg selv, kan det også bytte bort sin arbeidskraft og kompetanse; ved å gjøre en jobb man er god til, kan men få igjen materielle goder (i gamle dager var dette en byttehandel, nå får vi som regel penger – som også er et byttemiddel vi bruker til å skaffe oss ting vi trenger eller ønsker). Retten til liv betyr at mennesket eier seg selv. Hvis mennesket eier seg selv, kan man inngå avtaler med seg selv (eller deler av seg selv) som byttemiddel. Ikke en fot eller en finger, men kompetansen eller den fysiske arbeidskraften man har. Sparer man noen av pengene man har byttet til seg for å bruke sin kompetanse til et bestemt formål, kan man efterhvert få nok til å kjøpe seg en eiendom. Så lenge denne eiendommen er rettmessig tilegnet, er den en forlengelse av deg selv; din eiendomsrett til eget liv, egen kropp og kompetanse.

Angrep på eiendomsretten, enten angrepet kommer i form av slaveri, verneplikt, skatt eller ekspropriasjon er et angrep på din eiendomsrett til eget liv, egen personlig frihet og din egen kropp.

Hvis du ikke godtar å bli brukt som slave til andres formål, bør du heller ikke godta at eiendommen din helt eller delvis taes fra deg for å bruke til formål andre finner akseptable.

Hva jordloven sier
Harry Moe kunne pekt på Jordlovens §§ 8 og 9 for å søke beskyttelse mot kommunestyrets ekspropriasjon.

Da jeg var medlem i fylkeslandbruksstyret i Akershus (1991 – 1995) ble tilsvarende paragrafer i den gamle jordloven gang på gang brukt når man la inn innsigelse mot kommuneplaner eller delplaner, der dyrket mark skulle brukes til utbygging i en eller annen form.

Norsk lov har motstridende prinsipper når det gjelder dyrket mark: Det er så lite dyrket mark i Norge at denne blir beskyttet mot nedbyggelse (dvs at man bruker kornland eller beiteland til andre formål; næringsvirksomhet, boligbygging, veier eller jernbane).
Samtidig er det et mål å få folk til å bruke så mye kollektivtrafikk som mulig. Derfor er det slått fast i offentlige planer at kollektivtrafikknutepunkter (tog-/busstasjoner, park-and-ride-anlegg etc) skal bygges der folk bor. Dermed kommer øket kollektivtrafikkbruk ofte i konflikt med jordvernet.

Grunnloven godtar ekspropriasjon
Dessverre godtar selveste Grunnloven av 1814 ekspropriasjon, mot ”full kompensasjon”. Grunnloven ble til ved innledningen til liberalismens gullalder, men for ekspropriasjon som i en del andre liberalistiske prinsipper (f.eks verneplikt) er den norske grunnloven veldig svak. His liberalister hadde fått flertall på Stortinget ved et valg, ville § 105 nokså sikkert blitt foreslått endret.

Den eneste måten å skaffe seg eiendom på, er ved å inngå en frivillig avtale der partene avtaler prisen seg imellom, uten forsøk på innblanding fra myndighetene eller andre parter.

Aksjonisme mot ekspropriasjon?
Det er sjelden folk eller grupperinger bruker aksjoner for å forsvare liberalistiske standpunkter. Det har vært få som har aksjonert mot for eksempel verneplikten, eller mot skatt som brukes til annet enn statens grunnleggende oppgaver. Nå foreligger en gylden mulighet!

FrPU eller Unge Høyre, eventuelt Liberalistisk Ungdom kunne laget aksjoner mot Ørsta kommunestyre, i solidaritet med Harry Moe, og for å protestere mot krenkelsen av den private eiendomsretten i Ørsta.

Aksjonisme mot ødeleggelse av dyrket mark?
Samtidig kunne Natur og Ungdom og andre miljøorganisasjoner aksjonert mot nedbyggingen av dyrket mark i Ørsta kommune, og mot et ekspropriasjonsvedtak som rammer en bonde som driver økologisk jordbruk.

Vår fulle sympati!
For Liberaleren er det likevel eiendomsretten og avtalefriheten som er det sentrale. Vi vil uttrykke vår sympati med bonde og pensjonist Harry Moe i Ørsta. Måtte han vinne frem i kampen mot kommunalt tyveri av privat eiendom!

Tags:

Fra arkivet