Ukategorisert

Stanser Clemet-revolusjonen

Kunnskapsløshetsminister Øystein Djupedal er nå også minister mot valgfrihet. Idag setter regjeringen Friskoleloven ut av kraft. I påvente av endringer!

Folkefrontregjeringen til Ap, SV og SP har planlagt å endre Friskoleloven, som Høyre, FrP, KrF og Venstre fikk vedtatt i forrige periode, men ikke før i 2007. Likevel velger Øystein Djupedal (SV) å sette Friskoleloven ut av kraft idag. Dermed hindrer han at søknader om å opprette 150 nye friskoler i det hele tatt blir behandlet. Selv om søknadene er i tråd med loven – og dermed skulle vært godkjent efter norsk lov – vil de efter dagens manøver sannsynligvis aldri bli hverken behandlet eller godkjent.

Det er med en midlertidig lov at regjeringen mot valgfrihet vil hindre behandlingen av friskolesøknadene.

Som kjent vil sosialistene på Stortinget at den gamle privatskoleloven skal gjelde. Den inneholdt en bestemmelse om at kun private skoler som tilbyr alternativ pedagogikk, eller som har et annet livssynsgrunnlag enn den offentlige skolen fikk drive. Clemet fjernet disse betingelsene sitt forslag til friskolelov.

Grunnet påvirkning fra Venstre ble det i den nye friskoleloven ikke adgang for private firmaer som ville drive skoler til å ta ut fortjeneste på driften. Om du risikerer egne penger på en forretningsidé du har tro på, og driften går med overskudd, mener altså staten at din eventuelle fortjeneste skal avhenge av hvilke produkter og tjenester du selger.

På ikke-sosialistisk side har heller ikke KrF vært patent i sitt forsvar for valgfrihet.

Sosialistene argumenterer ofte med at høyresidens forslag om privatisering og konkurranseutsetting er idelogisk motivert. Det kan vel være riktig, men er det noe bedre når man av ideologiske grunner hindrer konkurranse om en tjeneste – og fjerner valgfrihet for brukerne?

Sosialistenes motstand mot private skoler er en ren ideologisk motstand, der man ikke ønsker at private skal ha mulighet for å tilby tjenester innenfor sektoren utdannelse.

I Norge dominerer den offentlig eiede skolen totalt, spesielt på grunnskolenivå. En dobling av andelen elever i private skoler, fra 2 til 4% (!() fremstilles som en trusel mot offentlige skoler. Forstå det den som kan.

Hvis foreldre og elever var mer enn middels fornøyd med offentlig skole, ville det aldri oppstått noen efterspørsel efter private løsninger. Det vet sosialistene, men fremfor å skjerpe kravene til kvalitet på utdannelsen, kompetansen hos de ansatte, og standarden på undervisningsmateriell og bygninger, velger sosialistene den enkle løsningen; de forbyr det de ikke liker.

Det argumenteres også med at bare de rikes barn får gå på privatskole. Hvis sosialistene hadde innrømmet at privatskolenes undervisning har en kvalitet som er de offentlige skolene overlegen, kunne sosialistene fjernet egenandelen som man må betale i private skoler. Men det er jo greit å ha et fiendebilde å argumentere mot..
Foreldre hvis barn går i privatskole betaler skatt på linje med foreldrene som har sine barn i offentlig skole. Dermed kan det hevdes at så lenge staten garanterer barn og ungdom gratis skolegang (dvs. at det er skattebetalerne som får regningen) burde det ikke være noen egenandel i private skoler.

Noen av de beste skolene både i Norge og utlandet er private. Det gjelder både barneskoler og videregående skoler, men spesielt høyskoler og universiteter. Djupedal og resten av regjeringen vil helst ikke at barn og ungdom skal gå i private barneskoler eller videregående skoler – universiteter og høyskoler, derimot, er det helt greit å velge.

Forstå det den som kan.

Vi håper de som idag har søknader inne, og som rammes av Djupedals midlertidige lov, går til retten for å få sine søknader behandlet i henhold til eksisterende lov.

Grunnloven har forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft. Djupedal vil gi en lov som ennå ikke er vedtatt, tilbakevirkende kraft.

Kunnskapsløshetsminister Djupedal bekrefter nok en gang at vi er vitne til amatørenes inntogsmarsj i regjeringskontorene

Fri og bevare oss alle.

0 0 vurdering
Vurdering
4 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
M. Wilhelm Hagerup
M. Wilhelm Hagerup
14 years ago

Djupedal viser skremmende totalitære tendenser i denne saken (også). Den viser at “veien til trelldom” fremdeles er farbar. Jeg oppforder herved alle frihetselskende, fra alle parti, til å gjøre sitt for å sparke i gang en prinsipiell debatt i media og ellers hvor man ferdes.

Eivind Knudsen
Eivind Knudsen
14 years ago

Selv om jeg ikke på noen måte søtter kunnskapsløshetminister Djupedals krumspring i denne pinlige saken, må jeg nok si at Grunnlovens ex tunc-bestemmelse her er noe på siden. Bestemmelsen gjelder utvilsomt innenfor strafferetten, hvis den nyere lov gåri den tiltaltes disfavør. Men vi har flere ganger sett at en mildere lov har fått forrang selvom gjerningen på gjerningstidspunktet ble rammet av en strengere lov. Hertil kommer at bestemmelsen, med Høyesteretts hjelp, nå knapt nok kan sies å omfatte økonomiske rettigheter. Dersom saken mot formodning skulle havne i HR, kan en tenke seg følgende begrunnelse for å gi staten medhold fra… Read more »

Dunder Mifflin
Dunder Mifflin
14 years ago

Hvis man har litt ryggrad er det vel ikke noe problem å opprette et privat undervisningstilbud til “likesinnede”? Eller er man så fordømt kåte på å få stukket snabelen sin ned i statskassa for å suge opp noen millioner derfra? Kan man ikke bare heve seg over det aspektet? Men, nei, da! Da starter klagesangen om at “vi har krav på …”. Og da hører ikke jeg forskjell på røde og blå lenger. Velgerne valgte å ikke støtte Høyre ved høstens valg. Ingenting av det jeg har sett fra den kanten i ukene som har gått siden, gir meg noe… Read more »

M. Wilhelm Hagerup
M. Wilhelm Hagerup
14 years ago

Kundsen skrev: “Stortinget tjener per definisjon folket, Høyesterett som ivaretakerav folkestyret bør ikke sette seg opp mot Stortingets vilje, idet den grunnlovgivende forsamling ikke var demokratisk valgt”. Med respekt å melde: dette er vrøvl. Grunnlovsmennene grunnla Norges Rige som vi kjenner det. De står således over de demokratiske styreformer som de innførte for å sørge for at Grunnlovens prinsipper om frihet og rettsikkerhet ble ivaretatt, og forhindre despotisme. Poenget var ikke “demokrati” men en nasjon styrt efter rettsikkerhetsmessige prinsipper. Høyestesrett både SKAL og MÅ gå imot det til tider populistiske stortinget; det er det som er det rettstatlige prinsippet om… Read more »