”Den som har makt til å gi alt, har også makt til å ta alt” Dette sitatet stod på baksiden av Ideer om frihet i 20 år og inneholder en viktig sannhet.
Kunnskapsminister Øystein Djupedal har trukket tilbake godkjennelsen til 38 friskoler, noe som rammer ca 22000 skoleplasser. Dette har ført til ramaskrik fra borgerlige politikere som mener staten bør godkjenne flere friskoler enn det de rødgrønne ønsker.
Det er imidlertid tverrpolitisk enighet om at det er en statlig oppgave å finansiere oppdragelse og utdanning, fra små krabater som krabber rundt i barnehagene til skjeggete 30-åringer som avslutter sine universitetsstudier. Likeledes er det så godt som tverrpolitisk enighet om at det bør være forbudt å tjene penger på starte og eie private skolealternativer, gjennom forbudet mot å ta ut utbytte.
Skoler skal være «gratis» og at man ikke skal tjene penger på dette. Vi beklager å måtte si det, men de som tror på at dette er tilfellet, lider dessverre av ideologisk hjernevask eller en hjernekraft som nok ville ført til stryk dersom det var eksamener over krabbenivået. Ble skolebygningene bygget av snekkere uten lønn? Drives vedlikeholdet av bygningene av mennesker som ikke tar seg betalt? Jobber lærere uten lønn? Selvsagt ikke!!! Skoler er ikke gratis og svært mange mennesker tjener penger på den statlig finansierte skolen. Det er rett og slett for dumt å påstå noe annet. Spørsmålet er snarere hvem som betaler og hvem som bestemmer.
La oss foreta en liten digresjon. At en beskrivelse av en tilstand er uakseptabel, betyr ikke nødvendigvis at selve politikken eller tilstanden i seg selv av den grunn er gal. Dette må det føres en selvstendig argumentasjon for – noe vi blant annet gjør nedenfor i denne artikkelen.
Politikerne har innført et system der kunnskapen til den oppvoksende slekt er avhengig av statens mange innfall. Det er et kunnskapsmonopol, der staten har makt til å gi alt. Djupedals politiske krumspring avslører bare noe det er tverrpolitisk enighet om. At staten har en økonomisk og lovmessig rett til å bevilge eller trekke tilbake støtte til skoler. Det sitter en minister, en regjering, et storting som kan frata en eier, en lærer og/eller en elev noe disse ønsker å skape sammen.
En ekte systemkritikk fra opposisjonen burde inneholdt et oppgjør med hele det politiske skolevesenet. Desentralisere myndigheten ned til den enkelte aktør, enten det er en skoleentreprenør, en rektor, en lærer eller en elev. Det frihetlige alternativet handler om at forbrukeren selv velger sin tjeneste og betaler for den. Det gir makt og selvstendighet, istedenfor avmakt og avhengighet. Vi ønsker et system der en elite ikke kan frata mennesker noe de ønsker å skape seg av en fremtid.
Liberaleren er ikke så engasjert mot statlig finansiering og styring av utdannelse fordi vi ikke ønsker at unge mennesker skal lære det de trenger av kunnskap for å beherske og leve i en moderne verden. Vi vil fjerne staten nettopp fordi vi mener at det er viktig at barn får en ballast som kan gi dem et fullverdig liv i tråd med sine evner.
Styring handler ikke bare om penger, vi minner om at det ikke er så lenge siden undervisningsinnholdsmonopolet foreslo å bytte ut den russiske revolusjonen, 2. verdenskrig og jernteppets fall med samisk middelalderhistorie. Husk at staten har makt til faktisk å gjøre dette dersom kunnskapsministeren får det for seg. Og Djupedal har heldigvis/dessverre vist oss at kunnskapsministere er troende til det meste…
