Ukategorisert

Språkets tyranni: Når vekst blir til kutt

Kombinasjonen av umoralske forpliktelser, politisk slagside og språklig spill er en trussel mot friheten.

I artikkelen Høyre, skattelettelser og de fattige for en tid tilbake argumenterte jeg for at det Høyre er med på er skatteøkninger, ikke skattelettelser. Selv om prosentandelen til det offentlige kanskje går ned, øker det offentliges samlede ressursbruk.

Etter en samling hos Civita onsdag i forrige uke, havnet en god del på en pub. Der presenterte jeg argumentet for Eirik Moen som har jobbet sentralt for Høyre. Han gav et svar som er interessant. Han påpekte at opparbeidete forpliktelser gjør at de offentlige utgiftene automatisk øker. Det de hadde gjort var å kutte i ordningene for å bremse denne veksten, hvilket derfor utgjorde reelle kutt.

De siste dagene har det vært skrevet mye om Bush sitt nye budsjettfortslag. Naturlig nok – i likhet med alle utgiftskåte hauker – øker han sløsingen med skattepenger på forsvaret. Avisene skriver imidlertid også i alle overskrifter at han kutter i velferden. Finlesing av artiklene viser imidlertid at det han gjør er å bremse veksten i disse utgiftene. Bush er for øvrig er a big government republikaner som foreløpig har øket de offentlige utgiftene kraftig. Det er ikke overraskende at sosialistisk orienterte norske aviser ønsker å fremstille den forhatte Bush som noe annet enn den statstilhenger han er.

Det interessante er imidlertid linken til poenget til Moen. Staten har bundet seg til forpliktelser – Folketrygden er nok den verste i Norge – som automatisk øker de offentlige utgiftene. Så selv om ikke noe annet skjer, så vil vi være nødt til å betale mer i skatt.

Dette er umoralsk! Vi bør avvise denne automatikken og hele dens legitimitet. For det første bør enhver økning i skatteinntekter kalles en skatteøkning. For det andre bør legitimiteten til offentlige forpliktelser undergraves. Det er dypt umoralsk å legge fremtidige forpliktelser på mennesker som kanskje ikke en gang er født.

Dette blir kanskje den verste utfordringen for liberalister i årene fremover. Å forklare mennesker som har betalt skatt i alle år under forventning om at de skal få utbetalinger tilbake når de blir gamle, at de ikke kan forvente noen utbetalinger. Et pyramidespill har den konsekvensen. Dessverre er det vi som avslører og avskaffer denne praksisen som vil få bli moralsk svarteper i sakens anledning, ikke de ansvarlige.

Liberaleren benytter anledningen og påpeker at alle politikere fra Borten og Willoch til dagens tilhengere av Folketrygden moralsk sett bør vurderes på linje med private pyramidespill-svindlere. Dere er hensynsløse spekulanter som har sløst vekk andre menneskers penger og lar dem sitte igjen med tapet for deres svindel.

For å være litt nyansert i forhold til det siste avsnittet. Private svindlere av denne typen har i det minste tatt seg bryet med å få et samtykke fra dem som er blitt lurt. Politikere har bare rappet pengene uten å spørre! Det gjør dem enda verre!

Mest lest

Arrangementer