Ukategorisert

5000 bostedsløse, slik er skattesystemet!

Jeg er sterk motstander av skatter og vil avskaffe dem! Dette vekker alltid den samme reaksjonen:

Hva da med de fattigste? Hva med de svake? Hva med de som ikke klarer seg selv? Skal de sulte? Skal de ikke ha et sted å bo?

Dagbladet har i dag en reportasje om hjemløse i Norge. Det er visstnok 5000 som mangler et sted å bo. Det er bl.a. bilde av matkøen hos Blå Kors der det deles ut gratis mat. Altså hos en privat veldedig sammenslutning, ikke hos staten.

Hvis du spør nordmenn, spesielt villige skattebetalere, så vil du få et entydig svar på at en av de viktigste oppgavene – og begrunnelsene for stat og skatt – er å hjelpe nettopp de uten bolig og penger til mat.

Nå følger jeg ikke nok med i politikken – jeg er mer opptatt av viktigere ting – til å vite nøyaktig hvor mye som betales i skatter eller hvor stort statsbudsjettet er. La oss si minst 500 milliarder for å bruke et tall som ikke er alt for stort. Det er snakk om mer enn 100 000 kr pr norske innbygger. For 1% av disse pengene kunne man gitt en million til hver av de 5000 husløse.

Det første poenget er veldig enkelt: Det samles inn mer enn nok skattepenger til at det er mer enn nok penger til å hjelpe de som brukes som begrunnelse for at vi trenger skatter.

Spørsmålet er derfor hvorfor ikke pengene går dit? La oss dra en parallell i tråd med siste tids religionsstrid. Staten er den store avguden. Der folk alltid vender seg for trøst. Der de alltid vender seg for håp. Der de alltid vender seg for hjelp. Den store avguden som skal løse alle problemene. Tror du på staten og vil gi dem penger, så er du god. Tror du ikke på avguden, så er du ond. Som i de verste elementene hos religioner handler dette ikke om rasjonalitet eller fornuft, men om blind overtro. Skattedirektoratet utøver jihad overfor de som ikke betaler sin avlat. En mangeårig obligatorisk statsskole indoktrinerer den oppvoksende slekt i den sanne læren. Den ene gode, store gud: Statan! (skrivefeil ikke tilfeldig)

Folk må fjerne bindet for øynene og innse at staten ikke er frelseren, men en historisk kilde for maktutøvelse. En byråkratisk oppbygd modell som fordeler stjålne midler (=skatteinntekter) ut ifra hva som tjener eliten og de mektigste særinteressene.

De som faller utenfor er ikke tjent med systemet. De er tjent med å slippe skatter, trygder, narkotikaforbud, arbeidsmiljølov og alle de andre velmenende tiltakene som hindrer dem i stå på egne ben og skape seg et godt liv.

Fri oss fra skattene, for uteliggernes skyld!

Fra arkivet