Ukategorisert

Retten til å diskriminere

Et kjøpesenter, et spisested, en butikk eller en bensinstasjon skal ha rett til å diskriminere. Eiendomsretten medfører retten til å bestemme fullt og helt over egen bedrift, også hvem bedriftene vil ha som kunder.

Debatten
Det har oppstått en meningsutveksling mellom Johannes Heggland i Kirkens Bymisjon og barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem. Statsråden blir oppfordret til å gå igjennom diskrimineringslovgivningen for å hindre diskriminering av rusavhengige i det offentlige rom. Statsråden kommer Heggeland delvis i møte, og lover at synspunktene vil bli vurdert i et eventuelt arbeid med utvikling av et helhetlig diskrimineringsvern. En ny plan på dette området kan medføre nye innstramninger i eiendomsretten.

Kirkens Bymisjon mener næringsaktører setter opp overvåkningskamera for å bortvise eller hindre rusavhengige personer adgang til kjøpesenter.

Datatilsynet følger med
Det er i dag strenge kriterier for bruk av overvåkningskamera. Forholdene blir kontinuerlig vurdert av Datatilsynet, og bruk av kamera som strider mot formålet er ulovlig. Det er i dag ikke stort rom for overvåkning slik Heggestad påstår, men skribenten skal ikke utelukke at det skjer enkelte regelbrudd. De strenge reglene er med på å beskytte oss mot blant annet statlige overgrep.

Diskriminering må være tillatt
Liberaleren anbefaler ikke diskriminering, men vi forsvarer eiendomsretten. Dermed mulighetene for å utøve diskriminering av rusavhengig, innvandrere og andre. Bedriftene er ikke underordnet i denne sammenhengen slik Bekkemellem skriver i svaret til Johannes Heggland. Eierne må ha full frihet til å organisere driften med de negative ringvirkningene dette gir for enkelte grupper. Forhåpentligvis er diskriminering et lite problem, og forblir et minimalt problem ved en eventuell liberalisering for å ivareta eiendomsretten.

For ordens skyld kan vi legge til at rusavhengige ikke er dekket av diskrimineringsregelverket som håndheves av Likestillings- og diskrimineringsombudet eller av straffeloven § 349a om forretningsnekt.

0 0 vurdering
Vurdering
Tags:
9 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
Wiggo Abrahamsen
Wiggo Abrahamsen
14 years ago

Hvem vil forresten bære skyld i det øyeblikket narkomane i grisegrendte strøk sulter ihjel fordi den lokale nærbutikken ikke “ønsker” å slippe de inn?

Er tanken å skape en underklasse og fryse de ut av Gode Borgere sin hverdag slik at du slipper å annerkjenne at de eksisterer?

ragnarkisten
ragnarkisten
14 years ago

Jeg har vel brutt loven vil jeg tro, ved å innstallere et overvåkningskamera på min egen private eiendom. Sakens kjerne dreier seg om vandaler som har gått løs på postkasse, lys, o.l. på vår private eiendom gjentatte ganger. For å få en slutt begynte jeg å overvåke, og tok utskuddene på fersken, da de prøvde seg for n’te gang. Helt legitimt spør du meg, men spør du lovverket er dette trolig ulovlig? Og spør du politiet spør du forgjeves. De kan lite gjøre uten bevis, eller resurser.

ragnarkisten
ragnarkisten
14 years ago

Jeg har vel brutt loven vil jeg tro, ved å innstallere et overvåkningskamera på min egen private eiendom. Sakens kjerne dreier seg om vandaler som har gått løs på postkasse, lys, o.l. på vår private eiendom gjentatte ganger. For å få en slutt begynte jeg å overvåke, og tok utskuddene på fersken, da de prøvde seg for n’te gang. Helt legitimt spør du meg, men spør du lovverket er dette trolig ulovlig? Og spør du politiet spør du forgjeves. De kan lite gjøre uten bevis, eller resurser.

Steinbukken
14 years ago

Du har sannsynligvis brutt loven, men på den annen side har du handlet i tråd med dine fundamentale rettigheter: Å beskytte egen eiendom. Så da er det loven som er feil, ikke dine handlinger.

Carstensen
Carstensen
14 years ago

Så spørs det hvordan den private eiendommen er ervervet da. Det kan hende det finnes noen indianere i USA og eksempelvis samene her i Norge som ikke er enige i hvem som virkelig “eier” landet de bor i.

Håkon
Håkon
9 years ago

Det er en fundamental forskjell på hvem man innviterer inn i sin egen stue og hvem som er kunder i en butikk. Ethvert sted der det foregår forbrukerkjøp bør betraktes som et offentlig rom.

Det er ingen menneskerett å drive butikk. Samfunnet/politikere vil alltid lage regler og retningslinjer for handel (for eksempel mhp åpningstider og størrelse), og dersom man butikkeier ikke liker de til enhver tid gjeldende reglene, ja så får man finne seg noe annet å drive med. Dette har ikke noe med privat eiendomsrett å gjøre.

JS.
JS.
9 years ago

@Håkon Vet du hva “privat eiendomsrett” egentlig er? En butikk er et prtivat eiet område hvor innehaver inviterer potensielle kunder inn. Det kan være et offentlig om i den forstand at alle har i utgangspunktet lov å komme inn, men butikkeier bør fortsatt kunne lage egene regler på hvem som kan komme inn eller hvordan bø oppføre seg siden det er butikkeierens eiendom. Dette har ALT å gjøre med privat eiendosmrett som ER en mennskerett. Jeg tror du blander “offentlig rom” med “offentlig eiet” det er en stor forskjell på disse to. Hvis man ikke liker reglene til en butikk,… Read more »

Konrad
9 years ago

Regelen i Norge er at et tilbud fremsatt til offentligheten gjelder alle. Kafeer og dagligvarebutikker er eksempel. Jeg synes ikke dette er en urimelig regel (selv om noen overdrevne liberalere mener noe annet), det handler om regler for både diskriminering og markedsføring. Dersom Ica sender deg en reklameflyer i posten er det åpenbart at tilbudet gjelder alle.

Men som privatperson kan jeg selvsagt selge min gamle bil til hvem jeg vil, og jeg kan leie ut hybel til hvem jeg måtte ønske. For utleie er dette spesielt viktig fordi det er en personlig kontrakt. Det samme gjelder i prinsippet ansettelse.