Ukategorisert

Et uspiselig krav

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever at overføringene til norske bønder økes med 1,7 milliarder kroner. Et uspiselig krav!

Det nærmer seg forhandlinger mellom jordbruket og staten. I dag la jordbruket frem sitt krav. I følge en pressemelding krever Norsk Bonde- og Småbrukarlag over 1,7 milliarder kroner i økte overføringer. Det er mye skattefinansierte penger.

En subsidiert næring
De samlede overføringene til landbruket over statsbudsjettet for 2006 er 11,9 milliarder kroner. Bøndene er ikke fornøyd, og krever økte inntekter finansiert gjennom folks skattepenger. Skulle staten innfri kravet, vil landbruket motta godt over 13 milliarder skattefinansierte kroner. Smak på beløpet. Over 13 milliarder kroner, penger som er hentet gjennom skatter og avgifter.

Det er ikke bra at landbruksminister Terje Riis-Johansen kommer fra Senterpartiet, og var styremedlem i Bondelaget før han kom inn i regjeringen. Bøndene sitter på begge sider av bordet. Det er skattebetalerne og den frie konkurransen som taper på dette.

Komplisert
Den norske landsbrukspolitikken, forhandlingene mellom aktørene og staten, er en komplisert affære. Forhandlingene har store konsekvenser for bøndenes inntekter, men betyr også noe for forbrukerne i form av priser på norske landbruksprodukter. Det skal nå forhandles om prisbestemmelser og målpriser, nivå og fordeling av budsjettstøtten på ulike ordninger, markedsordninger og markedsregulerende bestemmelser. Komplisert og en politisk gjennomregulert næring som er stikk i strid med liberalistiske ønsker.

Drømmen
Liberaleren har et annerledes syn på næringspolitikk, også landbrukspolitikken. Vi ville ha gjort andre valg dersom vi hadde fått bestemme helt alene. Vi ønsker en friest mulig konkurranse i markedet, og vil derfor i størst mulig grad ha fjernet konkurransehemmende og hindrende tiltak fra statlig side. Toll og annet som hindrer import og eksport av varer og tjenester skulle ha vært aktivt og ensidig redusert og fjernet uten å avvente på internasjonal enighet om felles tiltak. Subsidier likeså, til mange av aktørene i jordbrukets store fortvilelse, men til glede for forbrukerne og skatteyterne.

Næringssubsidier bidrar til å holde kunstig liv i bedrifter som ikke er lønnsomme, og som før eller senere vil gå konkurs. En gradvis avvikling av slike subsidier vil sammen med en bedring av generelle rammebetingelser bidra til lønnsomme og verdiskapende bedrifter som igjen er den beste garanti for sikre og stabile arbeidsplasser.

Vi ville også ha opphevet odelsretten og konsesjons -, bo -, og driveplikten i landbruket. Også i landbruket skal markedsøkonomien avgjøre størrelsen på produserende enheter, og prisen på varer og tjenester. Et sånt utgangspunkt burde ha vært statens utgangspunkt for forhandlingene, men dessverre er reguleringskåtheten og ønsket om bruk av skattefinansierte penger så stor at staten ikke klarer å liberalisere en næring som skriker etter nytenking. Kravet om 1,7 milliarder i økte overføringer viser at kursen er gal. Det er irriterende at politikerne ikke tar til motmele mot Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Si nei til kravet. Krev en ny kurs, en kurs som premierer de flinkeste i et markedet med fri konkurranse.

0 0 vurdering
Vurdering
Tags:
2 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
Reidar Barstad
Reidar Barstad
14 years ago

Det er uhyre dyrt å drive med landbruk i Norge som i tillegg er et kaldt land med begrensede vekstmuligheter i forhold til andre land med varmere klima. Siden bøndene allerede nå får lite igjen for innsatsen, synes jeg det er helt i orden med tillegget som de krever. Så liberalistene er imot subidiering? Hvorfor hører man så for eksempel aldri noen motforestillinger mot statens subsidiering av legemiddelindustrien i form av refusjon av utgifter på blå resept? Så til drømmen til Liberaleren. Denne drømmen som går ut på fri konkurranse vil i virkeligheten bli et mareritt når omtrent alt av… Read more »