Ukategorisert

Hva skal vi med Høyre?

Hva skal vi med et liberalkonservativt parti tidlig i det nye årtusen? Og, ikke minst, hva skal vi med Høyre?

av Torbjørn Røe Isaksen, leder i Unge Høyre og politisk redaktør i MINERVA

Etter 120 år må partiet stille seg dette spørsmålet, og det er ikke første gang. Hva skulle vi med et embetsmannsparti i et land som akkurat hadde avskaffet embetsmannsstaten? Hva skulle vi med et parti for storkapitalen i et land som gikk i fremste rekke for å innføre sosialismen? Hva skulle vi med et reaksjonært borgerlig parti i et land som skulle bygge den sosialdemokratiske velferdsstaten? Hva skulle vi med et slapt sentrum- høyre parti i et land som krevde en klar og tydelig motpart til sosialdemokratiet? Hva skulle vi med Høyre når sosialdemokratiet stjal Høyres klær? Hva skal vi med grenser for politikk i et land som flyter over av oljepenger?

Vi er inne i en tid hvor norske politikk er i omforming. Sannsynligvis kommer det heller ingen ny fastfrysing. Partimønsteret er kanskje etablert, men styrkeforholdet mellom partiene er det ingen gitt å kjenne for fremtiden.

Høyre kommer aldri til å dø som parti. I enhver borgerlig regjering i overskuelig fremtid vil Høyre sannsynligvis være med på en partner, eller bli invitert med. Men partiet kan dø som politisk premissleverandør. Partiet kan dø som et bredt folkeparti, eller drømmen om å en gang gjøre Høyre til et bredt folkeparti igjen kan dø.

Høyre på sitt beste- og verste
Vi tapte valget. Vi tapte valget grundig. Det kan være mange årsaker til det. Carl I. Hagens utspill som i praksis avsatte den borgerlige regjeringen.
Kjell Magne Bondeviks manglende popularitet, og utfordringen ved å ikke ha en egen statsministerkandidat. Arbeiderpartiets formidable valgkamp som lykkes i å stemple oss som et parti for de som har mest fra før.

Mange var også skuffet over innsatsen vår i regjering, selv om vi leverte både en god økonomi og reformer i offentlig sektor. Den største nedgangen på meningsmålingene fikk vi etter fremleggelsen av statsbudsjettet for 2003. Lenge før Arbeiderpartiet stemplet oss som usosiale var mange skuffet over skattelettelsene. Jo da, vi snudde skatteøkninger til skatteletter – men mange vanlige velgere følte ikke at de merket endringene skikkelig i sin egen hverdag. Klarte vi virkelig å gjøre at det alltid lønner seg å jobbe? Ga vi folk mer frihet – og ansvar – over sin egen hverdag? Overførte vi makt og beslutninger fra politikerne og staten, og over til enkeltmenneskene, familiene, bedriftene og lokalsamfunnene? Jeg er ikke så sikker.

I bunn og grunn handler ethvert valgtap om at partiet ikke klarer å kommunisere og snakke med velgerne. Vi klarer ikke å gjøre våre politiske løsninger relevante for folks hverdag. Vi sitter på kontorer i Oslo og klarer ikke å ta og føle på hverdagen til folk der ute.

Da Trygve Bratteli ble spurt om hvordan Arbeiderpartiet kunne dominere etterkrigstidens politikk så totalt svarte han enkelt og greit:

”Vi forstod den tid vi levde i, og ga svar menneskene trodde på.”

Høyre må forstå den tid vi lever i. Vi må gi svar menneskene tror på.

Men vi må gjøre noe mer. Vi må benytte valgtapet til å vri sjelen vår. Etter fire år i elfenbenstårnene har partiet kommet ut igjen. Vi har blitt satt på gata. Og endelig har vi sjansen til å diskutere politikk. Kjennetegnet ved Høyre – det virkelig kvalitative kjennetegnet ved Høyre – har aldri vært at vi er raske med kalkulatoren, eller kan regne ut provenyen av ethvert forslag raskere enn SV kan si ”omsorg for de svakeste” – det har vært vår evne til helhetlig, kritisk og prinsipiell tenkning og kritikk av den sosialdemokratiske politikken. På sitt beste har Høyre blandet folkelig appell, forståelig språk og tidsaktuelle saker med prinsipper, verdier og et konsekvent blikk på helheten. Det er en egenskap INGEN andre partier på borgerlig side har.

Hva nå for Høyre- og den politiske høyresiden?
Å spå fremtiden nøyaktig er det nærmeste man kommer politisk ekstremsport. Det blir gjetninger fordi man ikke godt nok kjenner vurderingene til sine politiske motstandere, og allierte. Jeg gjør, på oppfordring fra Liberaleren, likevel et forsøk.

1) At Høyre inviterte til et bredt borgerlig samarbeid var det reelle startskuddet for å gjøre det politiske landskapet mer oversiktelig. FrP har lenge invitert seg selv, men det hjelper lite når de som har fest ikke vil slippe dem inn. Jeg ser tre alternativer for utviklingen fremover, alle etter 2007-valget, og de forutsetter borgerlig flertall i 2009.

1) KrF og Venstre tviholder på sentrumhøyre-alternativet, og inviterer Høyre, men ikke FrP.
2) FrP forsøker å sette Høyre i en skvis ved å tvinge oss til å velge mellom V/KrF og dem som partner foran valget i 2009.
3) Det blir en borgerlig storkoalisjon.

Det siste alternativet krever langsiktig arbeid. Veldig langsiktig. Og en avgjørende faktor er at de fire partiene forstår hverandre, ikke minst forstår at i en rekke saker er både Høyre og Frp, men også sentrum og Frp, reelle motpoler. Det gjelder arbeidsinnvandring, reell økning i offentlige utgifter, moralske spørsmål, miljø osv. ”Høyresiden” er rett og slett ikke meningsfullt som analyseverktøy når man ser på de ikke- sosialistiske partiene.

Uansett hvilket av resultatene vi havner på så er det to fundamentale utfordringer vi står ovenfor fremover, og begge går på basisverdier i det norske samfunnet.

1. Velferdssamfunnets bæreevne

700 000 nordmenn står utenfor arbeidsmarkedet. 1 av 5 nordmenn i arbeidsfør alder. 12,5 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder i Norge er uføretrygdet. På ti år har antall ansatte i trygdeverket økt med 32 prosent. står utenfor arbeidslivet Notodden kommune i Telemark kan fungere som et fremtidsbilde på det Norge som kommer. Nesten 30 prosent av befolkningen er på trygd, enten uføre eller pensjon. Vel 40 prosent av de ansatte jobber i kommunen eller annen offentlig virksomhet. Bare 30 prosent jobber i det private næringsliv.

Det er en økonomisk utfordring. Også fordi befolkningen blir eldre, og oljeinntektene ikke varer evig. Men det er også en utfordring for samfunnsmoralen. Velferden vår er bygget på folk som jobber hardt og står på. Den sosialdemokratiske velferdsstaten bruker stadig mer tid på å fortelle oss at vi kan kreve uten å yte, foret som vi er på oljemilliarder. Da undermineres den viktigste velferden – båndene mellom mennesker, den private velferden – beskyttelsen mot klientsamfunnet.

Sosialdemokratenes misunnelsesretorikk bygger opp under det samme. På den ene siden stempler man stadig flere som ”svake grupper”:

Sosialklienter, uføretrygdede, narkomane, handikappede, psykisk utviklingshemmede, samer, flyktninger, innvandrere, kvinner, de som bor på bygda… listen over ”svake grupper” i Norge kunne gjøres enda lenger, og norske politikere bidrar så godt de kan. Det går knapt en debatt uten at karrierepolitikere fra alle ender av det politiske spekteret går hardt ut med nye ordninger for å hjelpe ”de svakeste”, de som ikke klarer seg selv, de enkeltmenneskene som er så lite verdt i samfunnsdebatten at de bare får oppmerksomhet når de presses inn i en allerede klarlagt ”gruppe” – ferdig definert og kvantifisert fra en eller annen avdeling på et offentlig kontor.

På den annen side snakker man med forakt om de som satser og lykkes.

Vår jobb må være å reise opp idealet om det frie, selvhjulpne, ansvarlige mennesket. Det skal være lov å lykkes – for alle.

Det er ikke vanskelig å tegne et ytterst pessimistisk bilde av det fremtidige Norge hvor velferdsstaten ødelegger seg selv. Et Norge hvor de fleste står utenfor arbeidslivet eller jobber i offentlig sektor kan ikke bæres økonomisk. Og hva skjer når oljepengene da tar slutt? Reformer vil tvinge seg gjennom. Offentlig sektor må slankes. Det blir flere arbeidsledige. Samtidig stilles det strengere krav til dem som allerede står utenfor arbeidslivet. De som er innenfor vil være uvillige til å finansiere velferdsstaten i dens nåværende form. Sosialistene kan beholde et elektoralt flertall og finansiere velferdsstaten gjennom lån, for en stund. Men nedturen vil komme, og den blir brutal.

2. Klasseskillet i offentlig sektor

Da den svenske sosialdemokratiske statsministeren ble syk for noen år siden ventet han ikke i sykehuskø sammen med hundretusenvis av andre svensker. Han fikk plass og operasjon på et privat sykehus.

Den sosialdemokratiske statsministerkandidaten i Norge gikk ikke på offentlig skole som alle oss andre. Han har uttalt at ”I etterkant mener jeg at det kan ha vært miljøet på den private Steinerskolen som er grunnen til at jeg ikke opplevde årene med skoleproblemer som spesielt vanskelige.”

En landsmoder fra det norske Arbeiderparti, og hennes søster som var statsråd, kjøpte privat sykehjemsplass til sin gamle foresatte.

Partilederen i et sosialistisk venstreparti hadde barna sine i en privat barnehage hun egentlig var mot, og en tidligere sosialdemokratisk utdanningsminister mottok og nøt godt av kontantstøtten da han ble far for ikke så lenge siden.

Disse eksemplene er ikke bare oppvisninger i dobbeltmoral. De synliggjør også det nye klasseskillet som er i ferd med å utvikle seg i Norge. De som har råd kan bruke sine egne penger til å kjøpe seg ut av det offentlige systemet. De kan kjøpe sykehusseng, skoleplass, hjemmehjelp og eldreomsorg. De med god råd kan få valgfrihet, brukerstyring og konkurranse. De kan bestemme selv og få valgfrihet.

De andre blant oss, som ikke har råd til private tilbud, men som er avhengige av det offentlige tilbudet, blir sittende igjen med monopoler, formynderi, null valgfrihet og systemmakt. Det er blodig urettferdig! Valgfrihet i så stor grad som mulig bør være en rettighet for alle, ikke et privilegium for de få.

Derfor trenger vi makt

Nettopp derfor kreves det et borgerlig flertall som evner å samarbeide om de store tingene. Fordi alternativet er stø kurs, i en skute som lekker.

Du kan lese mer av hva Torbjørn Røe Isaksen har skrevet, på hans egen blogg.

0 0 vurdering
Vurdering
26 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
Chris Joy
Chris Joy
14 years ago

Hei Torbjørn, Hvis du ønsker å komme ut av dødsskyggenes dal, så er det en del ord som du ikke må hverken uttale eller skrive. Jeg har laget en liste til deg. Det er så viktig hvilke ord du velger. Ordene dine baner vei for den fremtid som ligger foran deg. Ordene opptrer i kronologisk rekkefølge i forhold til innlegget ditt. Jeg garanterer ikke at jeg har fått med meg alle, men tilstrekkelig mange til å du ser sømmen. sosialisme embetsmannsparti reaksjonære sosialdemokratisk velferdsstat sentrumparti sosialdemokrati fastfrysing partimønster borgerlig stemplet folkeparti arbeiderpartiet (det er tillatt å si so:ssialistene) Carl I.… Read more »

LilleNille
14 years ago

Du er en tulling Chris Joy.
En litt useriøs beskrivelse,
men useriøsitet lokker til
seg mer useriøsitet.

Med din oppskrift,
ville det ikke ha vært
noe som heter Høyre.

Unge Høyre bør ikke
lytte til Chris Joy sitt
useriøse råd.

Pleym
Editor
14 years ago

Tiltredes.

Ifjor slet Liberaleren med PeeWee, nå er det Chris Joy.

Det går vel over.

Takke meg til noen skikkelige sosialister å debattere med, enn prepubertale tastaturonanister.

Sukk..

Chris Joy
Chris Joy
14 years ago

Nei, LilleNille, jeg er hverken useriøs eller tulling. Faktisk er jeg svært intelligent. På intelligentstester så så scorer jeg høyest i hele Nordeuropa. Det gjør meg til superintelligent. De som har erfaring med superintelligente mennesker kan bare ved å lese noen av mine innlegg straks se at jeg er en slik. Likevel, når du sier at Høyre vil gå til grunne om de følger min anbefaling, så er dette noe jeg ikke på noen måte vil avvise. Jeg finner til og med påstanden din sannsynelig, bare fra det premiss, som vi vet er sant, som sier at nordmenn generelt er… Read more »

Kai
Kai
14 years ago

Jeg tror Høyre vil få vanskeligheter med å komme tilbake. Det skyldes tre forhold:

1) Høyre viste at de er helt håpløse til å styre landet (staten har aldri hatt så høye skatte- og avgiftsinntekter som da Høyre regjerte).

2) Høyre ga seieren til sosialistene ved ikke å ville inngå samarbeid med FrP. Høyre kunne grepet sjansen da Hagen avsatte Bondevik, men i stedet fortsatte de med tåkeprat hele valgkampen, til tross for at alle visste at Bondevik-regjeringen var ferdig uansett.

3) Erna Solberg

Pleym
Editor
14 years ago

Pkt. 1. Husker Kai reaganomics? Setter du skattene ned og får flere i arbeid vil skatteinntektene til staten øke.. Det har aldri vært gitt mer i skattelettelser enn de siste 4 år. Men det er likevel peanuts for liberalister 🙂

Pkt. 2. Hadde Høyre gjort dette ville de for år fremover ødelagt sine muligheter til samarbeid med sentrum. De ville ikke vært til å stole på.

Kai
Kai
14 years ago

>Setter du skattene ned og får flere i arbeid >vil skatteinntektene til staten øke. Du får store problemer med å dokumentere at de økte skatteinntektene skyldes skattelettelser. Det er åpenbart at Høyre ikke holdt valgløftene. De klarte ikke engang å følge opp Sem-erklæringen. Høyre sviktet stort!! >Hadde Høyre gjort dette ville de for år >fremover ødelagt sine muligheter til samarbeid >med sentrum. De ville ikke vært til å stole på. Det eneste Høyre oppnådde ved å tviholde på Bondevik, selv om alle visste at han uansett var ferdig, var å tape valget totalt. Velgerne ble tvunget til å stemme sosialistisk… Read more »

Chris Joy
Chris Joy
14 years ago

>Du får store problemer med å dokumentere >at de økte skatteinntektene skyldes >skattelettelser. Selvfølgelig får han det, fordi det er en selvmotsigelse. Det var heller ikke det han sa. Han sa at skatteletter fikk flere i arbeide, hvilket beror på at det er flere penger i omløp som det kan invensteres for, som kan finansiere oppstart av de bedrifer som ga disse nye arbeidsplasser. Skal Player’n kritiseres for noe med dette argumnet så må det være for at han argumenter som en sosialist. Han argumenterer nemlig for at flere skal gidde å bli slaver for staten. Han burde gjøre det… Read more »

Kai
Kai
14 years ago

>Han sa at skatteletter fikk flere i
>arbeide, hvilket beror på at det er flere
>penger i omløp

Pleym snakket om “reaganomics”, og da gjelder Laffer-kurven. I denne sammenheng vil Pleym ikke kunne dokumentere at skatteinntektene økte fordi vi fikk en dynamisk effekt, ganske enkelt fordi skattelettelsene var bagatellmessige. De økte skatteinntektene må først og fremst tilskrives gode konjunkturer.

Chris Joy
Chris Joy
14 years ago

>Pleym snakket om “reaganomics”, og da
>gjelder Laffer-kurven. I

Ja, men han skrev også dette:

Pkt. 1. (…) Setter du skattene ned og får flere i arbeid vil skatteinntektene til staten øke.. Det har aldri vært gitt mer i skattelettelser enn de siste 4 år. Men det er likevel peanuts for liberalister 🙂

>I denne sammenheng vil Pleym ikke kunne
>dokumentere at skatteinntektene økte fordi
>vi fikk en dynamisk effekt, ganske enkelt
>fordi skattelettelsene var bagatellmessige.

Jeg forstår ikke inkoherent rør. Skriv noe annet.

Pleym
Editor
14 years ago

Skattelettelsene var bagatellmessige i forhold til hva liberalister ønsker, men de største gitt i Norge noensinne over en fireårsperiode.

Ja, det kan godt være tvil om det var Laffer-kurven som slo til, eller om det var pga. den generelle økonomiske oppgangen.

Dessverre øket statens inntekter bl.a pga. oljen mer enn hva folks disponible inntekt gjorde.

Kai
Kai
14 years ago

>Skattelettelsene var bagatellmessige i forhold
>til hva liberalister ønsker

De var også bagatellmessige reellt sett. Makroøkonomisk hadde de tilnærmet null effekt. Vi snakker om promiller.

>Dessverre øket statens inntekter bl.a pga.
>oljen mer enn hva folks disponible inntekt
>gjorde

Høyre klarer ikke å la folk beholde sine egne penger selv når staten svømmer over med penger. Tragisk!

Gunnar Vik
Gunnar Vik
14 years ago

Det er vel forsåvidt en naturlig mekanisme at man skaper flere arbeidsplasser når man får beholde pengene man bruker å lønne dem med, og ikke må gi dem bort i skatt. Dessuten må det være bedre både for inntektene og folkehelsen at pengene betaler folk i arbeid enn at de betaler folk på aetat, attføring og sosialen. Ja til enkle og ryddige skatter, nei til økonomisk straff for verdiskapning. Chris skrev >De som >har erfaring med superintelligente mennesker >kan bare ved å lese noen av mine innlegg straks >se at jeg er en slik. Jeg ser at du er en… Read more »

Pål Magne Ånestad
14 years ago

Superintelligent? I psykiatrien har man et ord for slikt: grandiose vrangforestillinger. Ja, det finnes virkelig superintelligente mennesker, men du er ikke en av dem.

Chris Joy
Chris Joy
14 years ago

>Jeg ser at du er en superklyse og en IQ-wannabe

Nei, I’m tha real thing, kid.

>som sliter seriøst med din EQ og politiske innsikt.

Det har iallefall ikke du klart å vise.

>Greit nok at du har lest om taktiske ord i
>retoriske sammenhenger,

>men ditt forsøk på å belære andre viser at
>du rett og slett ikke har forstått hvordan
>det fungerer.

Altså, spør vi Gunnar Vik så gjelder følgende:
Hvis belære andre, så ikke ha forstått hvordan
ting fungerer. Morsom logikk.

Chris Joy
Chris Joy
14 years ago

Hva er EQ?

Jo, det skal jeg her besvare.

EQ beskriver en persons evne til å forkaste egne
ideer til fordel for flertallet i en gruppe.

Hvis du foretar nærmere studier av mennesker som
vektlegger EQ, så vil du finne individer som enten
har lav IQ, eller sterk mistanke om at de har
dette (og efter mitt skjønn, med god grunn).

Således er det enkelt for meg å innrømme at
jeg er skyldig i EQ tilsvarende innbyggerne i
en middels stor europeisk by.

Gunnar Vik
Gunnar Vik
14 years ago

Chris, det der er sprøyt, og hvis du var superintelligent burde du vite bedre.
Jeg sier bare QED.

Chris Joy
Chris Joy
14 years ago

Jeg vet dette opplagt bedre enn deg.

Riktignok formulerte jeg min kommentar til EQ
i en humoristisk vending, men innholdet stemmer
svært nøyakig med virkeligheten.

Fremfor å motsi meg kunne du tatt deg bryet med
å undersøke om det er riktig som jeg sier. Det
er svært enkelt å efterette informasjonen jeg
gav. Jeg presiserer: EQ er for ryggløse skrullinger og som regel også for de som trenger
en trøst fordi heller ikke deres hjerne ikke fungerer efter hensikten.

Gunnar Vik
Gunnar Vik
14 years ago

Chris, du kan fikser visst ikke humoristiske vendinger heller. Den superintelligensen din har visst ganske begrenset nedslagsfelt.

Chris Joy
Chris Joy
14 years ago

>Chris, du kan fikser visst ikke humoristiske
>vendinger heller. Den superintelligensen din
>har visst ganske begrenset nedslagsfelt.

Når du ikke klarer å se det humoristiske i at
en gjeng skrullinger med lav IQ har laget sin
egen skala som skal bekrefte, ikke bare deres
svake intelligens, men også hvor ryggløse de
er, så er det din humor som er svært begrenset.
Jeg lover.

Gunnar Vik
Gunnar Vik
14 years ago

Å definere EQ som “en gjeng skrullinger med lav IQ har laget sin egen skala som skal bekrefte, ikke bare deres svake intelligens, men også hvor ryggløse de er”, har aldri handlet om humor. Det er bare arrogant sutring over noe du ikke har.
“Høyt henger de og sure er de”, sa reven.

Du må gjerne tro dette er humor i ditt lille superintelligente univers, men litt av poenget med humor er å kommunisere det til andre, og det klarer du virkelig ikke.

Chris Joy
Chris Joy
14 years ago

>Du må gjerne tro dette er humor i ditt lille
>superintelligente univers, men litt av poenget
>med humor er å kommunisere det til andre, og
>det klarer du virkelig ikke.

Kommunikasjon er en tosidig sak. Om du ikke
klarer å fange det morsomme skal du ikke se bort
ifra at det er mottageren det er noe galt med.

Gunnar Vik
Gunnar Vik
14 years ago

Der har du jo et tankeeksperiment verdig ditt kloke hode. Hvis en komiker taler og ingen i salen ler. Ligger da problemet hos komikeren eller publikum?

Chris Joy
Chris Joy
14 years ago

Jeg synes det er mye morsommere å forestille meg dette:
En komiker sier noe morsomt og hele salen ler unntatt
Gunnar Vik. Ligger problemet hos komikeren eller hos Gunnar Vik?

Gunnar Vik
Gunnar Vik
14 years ago

Kanskje du synes det er morsommere å forestille deg det, men det er vel neppe særlig relevant. Det virker ikke som om latteren runger i salen fra dine innlegg, ei heller stående ovasjoner fra publikum på grunn av ditt strålende klarsyn og intelligente betraktninger. Din reaksjon på mine innlegg forklarer i grunnen ganske mye. Du foretrekker å forestille deg et publikum som liker det du har å fare med, og en verden som passer perfekt med det du har bestemt deg for å mene. Da er det ikke rart du føler du alltid har rett. Problemet ditt er at du… Read more »

Chris Joy
Chris Joy
14 years ago

>Kanskje du synes det er morsommere å forestille
>deg det, men det er vel neppe særlig relevant.

Gjetter du?