Ukategorisert

Sangen

Syng med den stemmen – eller det språket du har!

Ofte dukker det opp merkelige debatter i deler av det politiske miljøet. Det har skjedd i dag også. Temaet har vært nasjonalsangen, og om den bør kunne synges på for eksempel urdu. Skribenten er ikke så glad i nasjonalsanger, men når de først finnes bør sangene kunne synges på hvilket som helst språk og med den stemmen hver enkelt av oss har. Kun eiendomsretten og opphavsretten bør sette begrensningene på nasjonalsangene eller andre uttrykksformer.

Det er redaktør Majoran Vivekananthan som foreslår at nasjonalsangen bør oversettes, skriver Utrop. En god ide, så fremst prosjektet ikke blir skattefinansiert.

Norges nasjonalsang har et innhold som ikke stemmer med virkeligheten. Mange unge forstår ikke teksten, selv om utdanningsnivået har økt betraktelig. ”Ja vil elsker” på urdu, arabisk og engelsk kan være en berikelse. Det vil styrke mangfoldet, det flerkulturelle samfunnet som Norge heldigvis har blitt.

Fremskrittspartiet er selvfølgelig imot forslaget og klarer også denne gangen å vri debatten og forslaget til en integreringsdebatt. Partiet som sier de setter frihet høyt, er heller ikke i denne debatten en stor forsvarer av personlig frihet!

0 0 vurdering
Vurdering
3 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
Eivind Knudsen
Eivind Knudsen
14 years ago

Her er det mye å gripe fatt i, med unntagelse av Chris, som jeg lar flyte nedad Don i stillhet. Altså: 1 Hva er galt med nasjonalsanger? Jeg synes ikke det strider mot liberalistiske verdier at vi har sanger og melodier som sier noe om hvor glad vi er i landet vårt. De som ikke kjenner kjærlighet til landet, kan jo bare la være å synge dem. 2 Opphavsrett blir ikke noe problem her. Både Bjørnson og Nordraak døde før 1936, både teksten og melodien er således falt i det fri. Åndsverkslovens regler om at verket ikke skal kunne brukes… Read more »

Knudsen
Knudsen
14 years ago

Ang. det Chris skrev: Det finnes ingen opphavsrett til rene faktaopplysninger. Heller ikke til matematiske formler. Han som fant ut formelen for arealet av en cirkel, har således ikke opphavsrett til formelen. Det finnes riktignok lister over faktaopplysninger som kan være beskyttet av opphavsretten – den såkalte katalogregelen i Åndsverksloven. Det avgjørende er faktisk hvor omfattende “katalogen” er, og hvor lang tid det må antas at opphavsmannen brukte på å utarbeide den. To eksempler: Dersom Liberaleren legger ut en liste over Norges statsministre etter 1884, og sakser listen fra et leksikon, vil leksikonets forfatter ikke kunne kreve opphavsrett. Dette fordi… Read more »