Ukategorisert

Høringen om UDI – behov for varslere?

Når viktige meldinger «ad tjenestevei» blir borte et eller annet sted på den veien, kan man spørre om det ikke også i UDI er behov for «varslere».

UDI-høringen demonstrerte en fundamentalt ulik virkelighetsoppfatning mellom eks-sjef Trygve Nordby og de ansattes tillitsvalgte. De sistnevnte mente det eksisterte en fryktkultur, men Nordby er helt ukjent med dette.

De ansatte i den aktuelle UDI-avdelingen kunne med en gang konstatere at daværende statsråd Erna Solberg feilinformerte Stortinget, da spørretimen ble direkteoverført i radio 24.november 2004. Solberg opplyste Stortinget om at ingen får opphold hvis identiteten deres er usikker. Den praksisen hadde Trygve Nordby allerede endret; «er du i tvil – si ja». Han hadde bare ikke funnet det nødvendig å informere ansvarlig statsråd. Noe han senere har beklaget.

Det er ingen tvil om at Nordby visste hva han gjorde. Et år efter at Solberg feilinformerte Stortinget (dog uten å vite det), sendte Nordby en epost til sine ansatte om å fortsette med den endrede praksisen – som ansvarlig statsråd (nå Bjarne Håkon Hanssen) fortsatt ikke var informert om: ««I påvente av en eventuell senere praksisendring skal enheten fortsette BOS-praksis (bosettingspraksis), der vi ser bort fra ID-problematikk, forutsatt at vedkommende har hatt tre års sammenhengende opphold på den registrerte identiteten.» «I påvente av en eventuell senere praksisendring skal enheten fortsette BOS-praksis (bosettingspraksis), der vi ser bort fra ID-problematikk, forutsatt at vedkommende har hatt tre års sammenhengende opphold på den registrerte identiteten.»

For ordens skyld: Å feilinformere Stortinget er noe av det verste en statsråd kan gjøre. Da sitter man direkte utrygt på taburetten. Om Erna Solberg hadde måttet gå av for å ha brutt informasjonsplikten ville sikkert ikke Nordby ha beklaget dét. Men at han ville ha overlevet i stillingen som UDI-sjef ved selv å ha brutt informasjonsplikten, slik han selv tror, tviler jeg på. Spesielt hvis konsekvensen hadde vært en statsråds fall.

Noen gir inntrykk av at hele UDI-skandalen handler om en regjering og et stortingsflertall som fører en for streng asylpolitikk, og «humanister» i UDI som vil gjøre «det eneste moralsk riktige». Norsk asyl-, innvandrings- og integreringspolitikk er et eget tema. Jeg kan være enig i at den er altfor streng. Som jeg skrev i «UDI – for liberale?» bør politikken på dette området bli mer liberal. Men det er velgerne i valg og politikerne ved vedtak i Stortinget som må bestemme en slik liberalisering. Ikke byråkrater som bedriver privatpraksis når de er ansatt for å håndheve lover og regler.

Norsk offentlig forvaltning har ord på seg for å være lojale, helt uavhengig av hvem som styrer, og uavhengig av deres egne sympatier og antipatier. Flerfoldige politikeres memoarer har dette budskapet. Få skriver noe annet, men noen skriver at deres polikerkolleger er naive. Efter UDI-skandalen vil nok pipen få en annen lyd..

Temaet i denne saken er likevel at UDI på egen hånd endret praksis – og uten å informere om det. Hva hadde skjedd om informasjonen om endret praksis hadde blitt gitt?

Svaret er enkelt: UDI ville blitt instruert om å holde seg til den praksis Erna Solberg redegjorde for i Stortinget 24.november 2004 – som hun trodde gjaldt. Derfor er det ikke så rart at Nordby ikke informerte. Han visste hva konsekvensen ville bli. Og han likte den ikke.

Da UDI-juristene oppdaget statsrådens feilinformasjon skrev de et 18-siders notat. Og sendte det tjenestevei oppover i systemet. Så hvor forsvant det? Og ikke minst, hvorfor? Dette burde man forsøkt å finne ut av under Kontrollkomiteens høring.

I motsetning til Nordby var UDI-juristene svært så lojale. Misforstått lojale. Fantes det ingen som mente at statsråden burde få vite at hun feilinformerte Stortinget? Og at Nordby kunne ha brutt informasjonsplikten – noe hennes svar i Stortinget helt klart tydet på.

UDI-saken synliggjør et behov for varslere også i norsk offentlig forvaltning -som sier ifra når sjefene deres tar seg til rette.

Fra arkivet