27.juni var det 10 år siden de store demontrasjonene for menneskerettigheter i kommunistdiktaturet China, som ble holdt fordi president Jiang Zemin var på besøk hos Gro.
I anledning tiårsmerket delte jeg noen dagboksnotater fra dengang med eventuelle lesere av min blogg «Liberalist? Javisst!».
Oslo-politiet var mer vant med å håndtere voldsromantiske Blitz-demonstranter enn ikkevoldelige aksjoner fra Amnesty, Tibetforeningen og stortingspartienes ungdomsorganisasjoner.
Flere, deriblant undertegnede, ble «tatt i forvaring» i politibiler slik at ikke Jiang skulle risikere å se demonstranter. Også en tibetansk munk som hadde tilbragt halve livet i kinesiske fengsler ble plassert bak gitteret i en politibil. Noe som gav en fin førsteside i VG dagen efter.
Statsminister Gro Harlem Brundtland, justisminister Grete Faremo og politimester Ingelin Killengren måtte stille opp på pressekonferanse og beklage. Amnesty fikk i tiden efter at gule t-skjorter var forbudt på Karl Johan over 9000 nye medlemmer.
Som grunnlag for artikkelen ba jeg hos flere instanser om å få utlevert politirapporten som inneholdt vurderingene av politiets håndtering. Tilslutt måtte jeg spørre Justisdepartementet. Som gav avslag på forespørsel om innsyn.
Hvorfor er en 10 år gammel politirapport farlig?
Er det fordi skjønnmalingen av Gro-epoken ikke skal få stygge flekker? Fordi byråkratiet satser på at politiets opptreden allerede er radert ut av folks korte politiske hukommelse?
Ikke vet jeg.
Får jeg tak i politirapporten, vil vurderingene bli lagt ut på nett.
