Ukategorisert

LOs sommerpatrulje

er på veien igjen. Et sikkert sommertegn. De vil gi inntrykk av å hjelpe ungdom – men det handler egentlig om noe annet: Sosialdemokratiets lover som begrenser avtalefriheten.

LOs sommerpartrulje forsøker å gi inntrykk av at de «passer på» de «fæle bedriftene som utnytter hjelpeløs ungdom, og at sommerpatruljen hjelper ungdom som ikke vet noe som helst om sine rettigheter på arbeidsmarkedet.

Egentlig handler det om at fagbevegelsen og Ap skal sjekke at innskrenkninger i avtalefriheten som de selv har innført, blir overholdt.

Raidet mot Lekter’n
Det er Aftenposten som forteller at sommerpatruljen gikk løs på de som driver næring på Aker Brygge i Oslo, efter først å ha raidet Buskerud. Ikke ukjente Lekter’n er offeret som presenteres i artikkelen. De bryter reglementet både for overtid og pauser i arbeidstiden, må vite. Men servitøren de har forhørt om forholdene på vedkommendes frivillig valgte arbeidsplass sier rett ut at han ikke føler seg som noe offer for kyniske næringsdrivende. Han er godt lønnet, han. Og sier at det blir lite pauser når det «koker» (underforstått; at det er masse tørste gjester/kunder).

Naturligvis skal arbeidstagere ha pauser. Men la oss se på eksempelet avisen og sommerpatruljen presenterer; Lekter’n. Forestill deg å være kunde et slikt sted en solrik og varm sommerdag, der du forsøker å gjøre en bestilling og får følgende svar: «Du må nok vente et kvarter, for servitørene har sin lovfestede pause.» Kanskje du har god tid, er i godt selskap, og velger å vente 15 minutter i stekende varme mens folk rundt deg nyter kaldt drikke.

Nå mangler ikke akkurat Lekter’n konkurrenter i samme bransje. Om du blir lei av å vente er det nok av andre fristende steder å velge mellom – uten å måtte gå særlig langt. At næringsdrivende mister kunder og dermed grunnlaget for fortsatt eksistens av arbeidsplasser bekymret nok ikke Stortinget og LO da reglene ble vedtatt. De ansatte kunne vel få jobb i en kantine i det offentlige? Lederen for Lekter’n er imøtekommende når det gjelder pauser, og klar når det gjelder overtid: Med flere hundre ansatte er det ikke behov for at noen jobber mer enn 9-timers vakter. Og naturligvis skal folk få lønn når de ikke jobber, selv om de har sommerjobb i en bedrift som er typisk sesongbetonet og væravhengig – slik som på Lekter’n. Mener LOs sommerpatrulje. For hvorfor skal det bare være i det offentlige at folk får betalt for ikke å jobbe?

Små næringsdrivende som sliter med å overleve har nok større problemer enn Lekter’n på en solfylt dag. Men det bekymrer nok heller ikke LO. Regler er til for å holdes. Så for heller noen småbedrifter gå dukken. Det er ved de store bedriftene i tradisjonelle branser at sjansen er størst for å verve nye medlemmer. Man kan jo friste med øket fagforeningsfradrag..

Unges jobberfaring
bekymrer naturlig nok. Spesielt hvis de møter slike regelbrytere som LOs sommmerpatrule er ute for å ta. I næringslivet kan man være like bekymret – men da for folk som har sittet hele livet på skolebenken, til de kommer ut i arbeidslivet når de nærmer seg 30. Og forlanger sjefslønn og privilegier. Eller ender som utbrente på trygd før de er 25, slik media fortalte om nylig.

Hvis man skaffer seg sommerjobb tidlig, og viser seg som initiativrik, arbeidsom og pålitelig, har man skaffet seg viktig erfaring og skussmål som er gode å ha når man skal på jakt efter mer permanent jobb senere i livet. Men LOs sommerpatrulje ønsker tydeligvis at også unge arbeidstagere fra første dag av skal preges av kravmentaliteten LO dyrker for voksne arbeidstagere.

Avtalefrihet
er et kjent konsept innen liberalismen. Det bygger på noe så grunnleggende som at du eier ditt liv, har personlig frihet, og også frihet til å søke efter individuell lykke. Friheten til å inngå avtaler tilhører individet. Hvilken rett har andre til å blande seg inn i avtaler to parter inngår?

Hvis jeg er ung, ute efter en sommerjobb der jeg kan tjene penger, få erfaring og noen kontakter, er nok ikke pauser og overtidsbetaling det første jeg ville tenkt på. Det ville være å finne meg en jobb. Vise at jeg er dyktig, arbeidsom og pålitelig. Jeg skulle jo tross alt bare jobbe en måned, maks to. Ville jeg likt at andre kom og blandet seg inn i avtalen jeg hadde laget med min sjef? Nei, naturligvis ikke. Slike avtaler har ikke andre noe med. Forhandlet jeg frem en avtale som viste seg å være dårlig? Vel, da var jeg en erfaring rikere.

Slik tenker ikke LOs sommerpatrulje. Det handler om å vise unge arbeidstagere at andre enn dem selv bør forhandle frem avtalene. Slik at de ikke skulle komme på tanken å forhandle selv når de om noen år skal ut i yrkeslivet for fullt. Da ville jo fagforeningene miste noe av sin misjon.

Er unge uten kunnskap
til sine egne rettigheter, slik LO hevder? Da burde vel foreldrene deres kreve skattepengene sine tilbake. De har jo tross alt betalt for en utdannelse (uten engang å kunne velge skolen de har mest tillit til) for sine unge håpefulle. LOs sommerpatrulje feller med sine uttalelser om kunnskapsløshet blant unge en har dom over Aps enhetsskole. Men da gjelder vel ikke landsmoder Gros ord om at «alt henger sammen med alt»?

Tilslutt er det en sak jeg lurer på: Er LOs sommerpatrulje enslags offentlig godkjent arbeidstilsyn – som kan troppe opp hos arbeidsgivere og forhøre de ansatte om hvilke vilkår de har? Behøver ikke sommerpatruljen hjemmel for å trenge seg inn på privat grunn?

Fra arkivet