Ukategorisert

Peru skifter president

Idag har Peru nasjonaldag. Og skifter samtidig president. Katastrofepresidenten Alan Garcia får en ny sjanse. For Alejandro Toledo er tiden ute.

Liberaleren har i flere artikler denne våren satt søkelyset på Peru.

Idag begynner den virkelige kampen for Alan Garcia Perez. Kanskje tenker han nøyaktig 21 år tilbake, da han første gang ble innsatt som president. Det er nok ikke like fristende å tenke på hvordan hans første periode endte; med en ydmykende flukt fra et land i komplett kaos. Mens resten av verden gikk i retning av markedsøkonomi, demokrati og frihandel forsøkte Garcia å nasjonalisere bankene. Garcia befant seg i eksil i Paris mens Alberto Fujimori reformerte både det politiske systemet og landets økonomi. Lenge gikk det bra, inntil hans tilhengere begynte å bestikke landets politikere, kidnappe, fengsle, torturere og henrette politiske motstandere og kritiske journalister.

I vårens valgkamp fikk hans viktigste konkurrent, venstrenasjonalisten og ex-offiseren Ollanta Humala støtte av diktatoren Hugo Chavez i Venezuela. Avtroppende president Alejandro Toledo reagerte skarpt, og tilbakekalte ambassadøren fra Caracas. Garcia og Humala gikk til 2.runde i valget, mens høyresidens kandidat Lourdes Flores Nano tapte sitt 2.presidentvalg (sist var i 2001, mot Garcia og Toledo). Garcia ble bare nr. 2. i 1.runde, men støtten hans motkandidat fikk fra Chavez kan ha gitt ham seieren tilslutt.

Perus uavhengighet ble erklært 28.juli 1821 av José de San Martin fra Argentina. Peru ble frigjort fra spansk kolonistyre av San Martin og Simon Bolivar fra Venezuela. San Martins erklæring om Perus uavhengighet ble legendariske i landets historie: “From this moment on, Peru is free and independent, for the general will of the towns and for the justice of its cause that God defends. Long live the homeland! Long live freedom! Long live our independence!”.” Det var Spanias skjebne under napoleonskrigene i Europa (1803 – 1814) som gav koloniene i Latin-Amerika muligheten for uavhengighet.

Året efter møttes San Martin og Bolivar. Innholdet i møtet er ikke kjent, men det endte med at San Martin Trakk seg tilbake til sin eiendom i Argentina. Da hans kone døde i 1824 døde hans kone, og han emigrerte til Frankrike, der han døde i 1850. I Perus hovedstad Lima finnes hovedgaten Jiron de la Union mellom Plaza de Armas (der presidentpalasset befinner seg) og nettopp plaza San Martin, der frigjøringshelten er hyllet med en stor statue. Slaget ved Ayacucho i desember 1824 avgjorde Perus uavhengighet. Der kjempet den tredje av Latin-Amerikas store frigjørere; Antonio José de Sucre (også kjent som Bolivias frigjører).

Alan Garcia møtes med både forventninger, skepsis og frykt. APRA er Perus mest stabile parti, men har ikke hatt makt siden 1990. Forventningene når partiets ubestridte leder og anerkjente orator (av mange betraktet som en veltalende populist) igjen har skaffet partiet makt er store. Hos APRAs motstandere og vanlige folk er det skepsis og frykt. Ingen har glemt hans katastrofale rulleblad fra årene 1985 – 1990, med hyperinflasjon og matkøer. Garcias vanstyre må bære en del av ansvaret for at Peru fikk et styre som tilslutt viste seg å være akkurat så autoritært og frastøtende som mange ganger tidligere i Latin-Amerikas historie.

Alejandro Toledo var skopussergutten som ble anerkjent økonom med fortid fra Verdensbanken, og den første fra landets største folkegruppe som klarte å bli president. Med store forventninger om at han skulle gjøre om alt fra Fujimoris tid, men uten avklaret flertall i kongressen, klarte han aldri å innfri. Hans viktigste arv kan bli at han stabiliserte demokratiet i Peru.

Peru svinger utvilsomt til venste med Garcia ved roret. Både Fujimori og Toledo var mer høyreorienterte enn Garcia. Men tidene skifter. Både internasjonalt og i Peru ser ting helt annerledes ut i 2006 enn i 1985. Garcia har skarpt avvist den maktaksen Hugo Chavez forsøker å skape med Bolivias Evo Morales, og i klar allianse med Cubas Fidel Castro. Hverken Brasisl “Lula” eller Chiles Michelle Bachelet vil være med i en slik antiamerikansk koalisjon. Kanskje må Garcia vende seg til Perus tradisjonelle erkefiende Chile for å bygge allianser.

Liberalisten, forfatteren og skribenten Jan Arild Snoen poengterte nylig at valget i Mexico kan ha løyet venstrevinden i Latin-Amerika. Liberalisten, forfatteren og skribenten Johan Norberg gjorde et intervju med Perus kjente forfatter (og liberalist) Mario Vargas Llosa, som før 2.runde i valgkampen poengterte at Garcia tross alt var den minst ille av de gjenværende kandidatene. Vargas Llosa uttrykker håp for Latin-Amerika, og for kontinentets liberale krefter.

0 0 vurdering
Vurdering
Tags:
1 Comment
Inline Feedbacks
View all comments