Ukategorisert

En kostbar aksjon

Aksjonen var ikke prinsipielt begrunnet, men den ble kostbar for kvinnen som ikke leverte selvangivelsen på flere år. Hun fikk 70 000 kroner i bot av tingretten.

Kvinnen har unnlatt å levere selvangivelse helt siden 1996. Hun har tidligere betalt mange tusen i tilleggsskatt og en bot på 45 000 kroner. Dommen fra tingretten gjelder for årene 2002, 2003 og 2004. Hun har i retten argumentert for at hun har vært for syk til å levere selvangivelsen, noe hun har blitt trodd på.

I retten hevdet hun at hun nå er så frisk at hun ved hjelp av advokat holder på å ordne selvangivelsen for 2005, skriver VG.

Vanskelig å nekte
Denne saken er et konkret på bevis på hvorfor det er vanskelig med sivil ulydighet ovenfor staten når det gjelder selvangivelsen. Det er straffbart og kostbart. Staten klarer å kreve inn pengene, enten gjennom straffeskatt, bøter eller dom. Det er dessverre en plikt å levere selvangivelsen til Skatteetaten.

Det har vært enklere å nekte verneplikten enn å nekte å levere selvangivelsen. Vernepliktsaken blir alle ferdig med en eller annen gang. De som nekter å levere selvangivelsen, må regne med å bli rettslig forfulgt av staten resten av livet. Derfor er bidragsyterne i kampanjen Svart arbeid, en kampanje som blir drevet av skribent Bent Johan Mosfjell, anonyme. Få eller ingen vil påføre seg selv lidelsene med å bli rettslig forfulgt av staten gjennom et helt liv på grunn av et dokument.

Reklamen lyver
”Skatteetaten vet ikke alt om deg” er reklamen staten bruker med jevne mellomrom. Det er kun delvis sant. Det ikke staten vet om hver enkelt av oss, er ikke verdt å vite. De statlige etatene sitter samlet på enorme mengder opplysninger om oss. Det de ikke vet, holder vi aktivt skjult for myndighetene. Det lar seg gjøre, men det medfører en risiko ettersom vi må oppgi gale opplysninger på registreringer, blant annet på utfyllingen av selvangivelsen. Staten vet så mye om oss, at det etter hvert har blitt et problem for personvernet.

Stakkars kvinne
Problemet med finansfobi har det vært skrevet en del om tidligere. En britisk undersøkelse viste at det som defineres som normale personer utvikler finansfobi. Hjerteklapp, svimmelhet og engstelse er vanlige symptomer. Noen går så langt som å kaste uåpnede regninger. Kvinnen som ble dømt i tingretten hadde, hvis VGs artikkel er rett, rimelige gode grunner til å ikke levere selvangivelsen. Alvorlig sykdom eller finansfobi bør være en god grunn til ikke å levere, i alle fall slik selvangivelsen er utviklet med et komplisert regnestykke dersom skatteyterne skal betale minst mulig skatt til staten.

De norske skattereglene er vanskelig. I 2005 gjorde NRK en undersøkelse på hvor mye Skatteetaten kunne om reglene. Journalistene stilte 75 spørsmål om alt fra salg av pendlerbolig til fastrentelån til 15 av landets ligningskontor. 37 prosent av svarene var gale og sju prosent av spørsmålene ble ikke besvart i det hele tatt. Når statens skattefolk har problem med spørsmålene, forklarer dette hvor vanskelig selvangivelsen kan være for en vanlig skatteyter som i tillegg lider av finansfobi.

Det er politikernes jobb å gjøre regelverket så enkelt som mulig. Reglene for skatt er svært vanskelig, og det er ikke rart at mange som er ansatt i Skatteetaten ikke har oversikt over absolutt alt. Undersøkelsen viste at det er et skrikende behov for en forenkling og for en liberalisering. NRK sin undersøkelse burde ha vært brukt som en rettesnor for en enklere hverdag for oss som blir tvungen til å levere inn selvangivelsen. Kanskje hadde dommen i tingretten da vært en dårlig drøm istedenfor en stygg sannhet.

Mest lest

Fra arkivet

Arrangementer