Diverse, Magasin

Avkriminalisering – eller legalisering?

Dette valget måtte Unge Venstre ta på sitt landsmøte i helgen. Det er bra at en partipolitisk ungdomsorganisasjon tør ta vanskelige debatter, selv om partilederen mener det er tåpelig. Det er ungdommens rolle å utfordre de etablerte sannheter.

På begynnelsen av 1980-tallet var det Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) som tok til orde for fritt valg av skole og sykehus, med prinsippet om at pengene skal følge pasienten/eleven – såkalt stykkpris. Motstanden var stor, også i FrP. Før de selv vedtok det som sitt eget standpunkt i programmet fra 1985. Jeg har selv sittet på tilskuerbenken i Eidsvoll kommunestyre og hørt en av Høyres lokale stjerner latterliggjøre det samme standpunktet. Idag har Høyre adoptert politikken, og Sonja Sjøli sitter på Stortinget.

I 1990 frontet jeg et forslag om legalisering og et om avkriminalisering på FpUs landsmøte i Bergen. Under sterkt press trakk Akershus-delegasjonen forslaget – samtidig som jeg advarte mot å undertrykke debatten om den mislykkede norske narkotikapolitikken. Den taktiske manøvren kan ha gitt oss kreditt som gjorde at en rekke andre forslag ble vedtatt. Ett er sikkert; narkotikapolitikk ble debattert som aldri før i FrP og FpU.

Da jeg i 1997 var på Venstres landsmøte som president i Norges Liberale Studenterforbund (NLSF) og frontet homofiles rett til å bli vurdert som adoptivforeldre på lik linje med heterofile og enslige, var det Odd Einar Dørum og Lars Sponheim som sørget for å stanse forslaget – som hadde betydelig støtte i landsmøtesalen. Det var den eneste saken i programdebatten der partilederen i egen person valgte å gå på talerstolen. Fire år senere var det uproblematisk å vedta standpunktet i programmet. For da hadde allerede Ap gjort det.

Narkotika – tabubelagt tema
Narkotikapolitikken er et av de mest tabubelagte områder i norsk politikk. I praksis har Norge gått langt i retning av avkriminalisering allerede, selv om få bruker akkurat dette begrepet.

Men subutex- og metadonbehandling, sprøyterom og at personer som blir tatt med små brukerdoser ikke straffeforfølges, er alt sammen deler av den helhet som kalles avkriminalisering.

Avkriminalisering; brukerne er syke
og da hjelper det lite å forfølge dem som kriminelle. Rent formelt er bruk av narkotika kriminelt, og dermed straffbart. Men en som er syk hører ikke hjemme i fengsel. Vedkommende må få behandling.

Derfor bør narkomane ikke straffes for å besitte narkotika. Stoff skaper avhengighet, og den kan ikke brytes uten behandling. Ikke all behandling virker umiddelbart. Derfor kan utdeling av metadon og subutex være midlertidige løsninger som gjør at de narkomane slipper å kjøpe stoffet på gatene.

Det finnes naturligvis helseproblemer som ikke er direkte relatert til bruken av narkotika i seg selv, men til livsførselen, til urene sprøyter etc. Sprøyterom er et virkemiddel som reduserer noen av helseproblemene. Sprøyterom betyr ikke automatisk aksept av narkotika som rusmiddel – men skal avhjelpe problemer relatert til narkotikaen.

Forbudet mot narkotika gjør det vanskelig tilgjengelig. Derfor er også prisen høy. De som importerer og selger skal dekke sine kostnader, samtidig som de ønsker seg fortjeneste. Mye vinningskriminalitet utføres av narkomane som trenger lett omsettelige varer de kan skaffe penger til stoff med. En avkriminalisering i seg selv vil ikke hjelpe på denne kriminaliteten. Da må man utvide virkemidlene, f.eks til utdeling av heroin.

Kan narkomane få tak i stoff på lettere og billigere måter enn via narkoselgere på gatenivå og deres bakorganisasjon av smuglere, forsvinner mye av selve profittmuligheten for narkokartellene. Dette er den utfordende delen av hele avkriminaliseringspakken. Den som argumenterer for dette risikerer å møte påstander om at staten selv blir en narkohai. Men staten er allerede formidler av rusmidler, via Vinmonopolet. Dessuten skal ikke staten ha noen fortjeneste på å dele ut narkotika – men redusere omkostningene i helsevesenet, politiet og fengselsvesenet.

Det tradisjonelle behandlingstilbudet må også bygges ytterligere ut, slik at de narkomane som er motivert for avrusning og avvenning slipper å vente på plass.

Lykkes Unge Venstre i å få med seg sitt moderparti på sin narkotikapolitiske linje er en grense sprengt. Grensen som utgjøres av skillet mellom ungdomspolitikere som er villige til å tenke nytt og ikke direkte avhengige av velgernes gunst – og moderpartiene som er helt avhengige av velgernes gunst og dermed ikke er like villige til å tenke nytt.

Legalisering – individets ansvar for eget liv og egne handlinger
I legalisering ligger at narkotika betraktes som et vanlig rusmiddel på linje med alkohol og tobakk. Og dermed blir fullt ut lovlig å selge. Med vanlige restriksjoner som f.eks aldersgrenser.

Legalisering betyr at det enkelte menneske selv må ta ansvaret for sitt eget liv, for de valg og handlinger man foretar. Dette er et radikalt syn som harmonerer veldig dårlig med den sosialdemokratiske samfunnsorden som hersker i det meste av Europa. En samfunnsorden som innebærer at folkets valgte representanter styrer efter prinsippet om at individer ikke vet hva som er best for seg selv, og derfor heller ikke bør tillates å foreta helt egne valg.

Blir narkotika en lovlig vare vil prisen gå radikalt ned – og vinningskriminalitet for å skaffe midler till narkotikabruk vil bli redusert. Det vil rett og slett ikke være behov for så store midler for å kjøpe narkotika.

Å flytte debatten – en bragd
Selv om Unge Venstre er en liberal organisasjon er det ikke sikkert at den radikale individualiteten som legalisering innebærer, går like godt hjem i moderpartiet. Avkriminalisering vil være mer i tråd med Venstres sosialliberale linje.

Om Unge Venstre hadde gått inn for full legalisering er det slett ikke sikkert at debatten om den mislykkede norske narkotikapolitikken hadde flyttet seg en milimeter. Tvert imot kan man regne med at motstanderne ville gått rett ned i skyttergravene – og blitt der.

Debatten om avkriminalisering går overalt internasjonalt. Det er på tide den føres i etablerte norske partier.

Forbudslinjen har forlengst spilt fallitt.

Unge Venstres programformuleringer om narkotika

Ny narkotikapolitikk
Unge Venstre mener at dagens narkotikapolitikk ikke fungerer, verken i forhold til å hindre nyrekruttering av narkotikamisbrukere, i forhold til å redusere narkotikarelatert kriminalitet, eller i forhold til å bedre den sosiale situasjonen for narkomane.

Etter mange års feilslått narkotikapolitikk må det anerkjennes at bruken av illegale stoffer blant tunge misbrukere ikke vil gå nedover som resultat av en fortsatt kriminalisering. Unge Venstre ønsker en langt større innsats for å styrke både holdningsarbeid og behandlingstilbud for å hindre at en ruskultur i stadig endring medfører en økning i antall rusmisbrukere.

Unge Venstre mener at narkotikaavhengighet først og fremst er en sykdom. Det har ingen hensikt å straffe narkomane for deres bruk av narkotika. Unge Venstre vil derfor legalisere slik bruk for de som allerede har utviklet et avhengighetsforhold. Gjennom å gi narkomane en kontrollert og lovlig tilgang til narkotika, kan de komme seg bort fra kriminelle miljøer. Unge Venstre mener at politiet må omprioritere sine ressurser fra å jage narkomane og småbrukere av lette stoffer, til en konsentrert innsats mot organiserte kriminelle miljøer som i dag har narkotika som en av sine viktigste inntektskilder.

En legalisering kan lette kontakten mellom brukere på den ene siden, og helsepersonell og politi på den andre. Denne kontakten er avgjørende for å oppnå fungerende forebyggings- og behandlingsløsninger. En legal tilgang til narkotika må kombineres med gode tilbud om behandling. Målet for en slik politikk er at misbruk av tunge narkotiske stoffer over tid skal reduseres.

Distribusjon av narkotika må skje gjennom offentlig kontrollerte kanaler. Det må legges klare restriksjoner for hva og til hvem slike distribusjonssteder kan distribuere. Det må fremdeles være klare avgrensninger i forhold til tilgjengelighet overfor nye brukere, og distribusjon av narkotika må knyttes til legeutskrevet resept, eller en tilsvarende form for dokumentasjon på at brukeren er i en avhengighetssituasjon eller har et medisinsk behov.

Unge Venstre vedtok også følgende om lettere stoffer:

Unge Venstre mener at et forbud mot lettere narkotiske stoffer må kunne begrunnes med helsemessige argumenter om stoffets farlighet. Dersom slike argumenter ikke kan fremlegges, bør forbudet mot disse stoffene vurderes myket opp.

Mest lest

Fra arkivet

Arrangementer