Nobels fredssenter har havnet i krig med statsråd Trond Giske.
Geir Lundestad er den høyt respekterte sekretæren for Nobelkomiteen som deler ut fredsprisen hvert år. Likevel måtte han finne seg i å bli skjelt ut for åpen mikrofon av kulturminister Trond Giske.
Nobels fredssenter i bygningen som tidligere var den gamle Vestbanestasjonen i Oslo har ifølge statsråden hatt dårlig økonomistyring og heller luftige anslag for hvilke inntekter senteret skulle skaffe seg. Blant styrets medlemmer er Giskes forgjenger Valgerd Svarstad Haugland.
Luftige inntektsanslag er ikke noe nytt når støtte skal sikres til prestisjebygg. Men det er noe spesielt med Nobelsenteret. En gang i året er verdens øyne rettet mot Oslo; når vinneren kunngjøres. Fredsprisen er en av verdens mest prestisjetunge priser.
Fredssenteret skulle gi Oslo en mer permanent oppmerksomhet både om tidligere vinnere, om Nobels tanker med prisen, og hvilke utfordringer verden står overfor når det gjelder muligheter til å skape fred.
Det er likevel ingen selvfølge at et slikt senter skal ha penger over offentlige budsjetter. Med den prestisjen prisen har og med den interesse som hvert år er rundt tildelingen, og den aktualitet temaet fred dessverre alltid har, burde det slett ikke være noen umulighet hverken å skaffe seg publikumsinntekter eller sponsorer og givere. Men det er noe absolutt norskt over å skulle gjøre seg avhengig av statlige budsjettkroner og årlig tiggergang til Stortinget. Egentlig en uverdig forestilling ingen burde behøve å nedverdige seg til.
Nobelstiftelsen er heller ingen ubemidlet organisasjon. Langt derifra.
Navnet Nobel skal ikke være noen autmatisk døråpner til offentlige budsjettkroner, ei heller begrepet fred.
For en gangs skyld skal Trond Giske ha takk for å ha satt skapet på plass.
