Ukategorisert

Jens Christian Hauge

Milorgs leder under 2.verdenskrig og mannen som gjenreiste det norske forsvaret er død. Jens Christian Hauge ble 91 år gammel.

Jens Christian Hauges navn er skrevet inn i Norges historie med gullskrift. Han sto i fremste rekke for å forme et sosialdemokratisk samfunn efter freden i 1945.

Under 2.verdenskrig ble han den hemmelige lederen for Milorg, den militære del av Hjemmefronten. De første 7 årene efter krigen var han forsvarsminister i Gerhardsens 2.regjering og Torps regjering, og fikk et kort gjestespill som justisminister i 1955. Hauge, med sin bakgrunn som Milorg-leder, og som forsvarsminister efter krigen, må ha spilt en betydelig rolle i oppbyggingen av Stay Behind-gruppene. Hauge hadde også en rolle da Lund-kommisjonen gransket de hemmelige tjenestenes ulovlige overvåkning i årene efter krigen. Det har i de senere årene vært ønske om å skrive historien om Hjemmefrontens likvideringer i Norge under 2.verdenskrig på nytt. Hauge har ikke ønsket å bidra.

Han var bare 30 år gammel da han ble forsvarsminister, noe som skapte konflikter med offiserer som hadde lang fartstid og omfattende erfaring. Hauge selv var uten militær erfaring. Han hadde Gerhardsens fulle tillit i denne posisjonen, til tross for at flere høye militære valgte å tre tilbake. Ofte efter konflikter med Hauge.

Han var ikke aktiv i politiske tillitsverv eller folkevalgte posisjoner efter 1955, men hadde kontor på Youngstorvet (vegg i vegg med den mektige partisekretæren Haakon Lie), og bekledte en rekke styreverv. Viktige styreverv i arbeiderpartistaten. Han var blant annet første styreformann i Statoil. Derfor var han også sentral i opprøret mot planene til Stoltenbergs første regjering – om å privatisere Statoil. Han forhandlet på Norges vegne også frem avtalen om Volvo i 1978, som imidlertid ble veltet av svenske småaksjonærer.

Hauge hadde også en rolle i den senere skandalen der Norge eksporterte tungvann til Israel, som ble brukt i fremstillingen av atomvåpen. Hauge inspiserte, men fant ikke noe galt. Hauge og medspillere fra Milorg var sentrale i oppbyggingen av norsk atomkraftindustri.

Hauge uttalte seg ikke offentlig om sin rolle i de mange politiske dramaene han var delaktig i. Han medvirket heller ikke i den meget interessante boken Maktens ansikt, som utkom i 1991. Rune Slagstad, forfatteren av De nasjonale strateger, hadde en omtale av Hauge i Aftenposten ifjor, i forbindelse med Hauges 90-årsdag. Til tross for Hauges offentlige taushet var han sentral i opprettelsen av Stiftelsen Fritt Ord.

Da det var på tale å oppkalle en gate efter forfatteren Knut Hamsun, hadde Hauge en klar oppfatning av hva gaten isåfall burde hete.

Jens Chr. Hauge var en av Ap-statens nasjonale strateger i årene fra 1945 til 1980-tallet. Som Haakon Lie og Finn Lied har han aldri sluttet å engasjere seg. Nå må engasjementet opphøre, for Hauge har gått ut av tiden.

I Norsk Biografisk Leksikon er Jens Chr. Hauge viet 3 sider. Wikipedia har gitt Jens Chr. Hauge denne omtalen.

Sexy Sadie
Guest

Var han ikke etteretningssjef også da?

Det fortelles en anekdote om mannen, ved en fest av noe slag ved slottet så hadde den her lange mannen slått hodet sitt i dørkarmen, da hadde det kommet fra daværende kronprins Olav at noen ganger må man bøye hodet sitt, Jens.

Eller noe sånt.

Slike som han her og Haakon Lie er vel mer tegn på hvilken type mennesker som utvikles når de har makt, men ingen reel ansvar.

FløtePus
Guest
FløtePus

Anekdoten er morsom og sikkert sannferdig. Den har imidlertid et lite etterspill. En gammel militær jeg en gang kjente fortalte følgende: Etter at kronprinsen hadde kommet med sin kommentar, lente den gamle høyrehøvdingen Hambro seg mot en annen tilstedeværende i selskapet og mumlet: “Den mannen skal nu alltid sette hårdt mot hårdt”… En interessant ytring, med dobbelt bunn. Når det gjelder Hjemmefrontens likvideringer er jeg tilbøyelig til å forstå Hauges vegring mot å gå inn i en diskusjon med bl.a. Ulateig, som har gått svært langt i å forsvare og unnskylde frontkjempere, quislinger og annet fantepakk. Ulateig hevder – uten… Read more »

Egil Ulateig
Guest
Egil Ulateig

Kom tilfeldigvis over denne siden og leste et innlegg som viser at innsenderen ikke forstår hva folkerett er. Studer oppgjørene etter de siste årtiers krigerw, så vil han forstå at min tolkning av folkeretten blir mer og mer akseptert.
Det er fint at folk kan lese, men måten de leser på tyder på en uhyre stor oppgave for det norske skolevesen.

Eivind Knudsen
Guest
Eivind Knudsen

Det er meget mulig at Ulateig har rett i at krigstidens likvideringer av angivere m.v. er ulovlige idag, slik rettstilstanden er. At folkeretten i likhet med andre rettsregler er dynamisk, er en korrekt, men ingen ny konstatering. Mer interessant er da å stille følgende spørsmål: Bør en handling bedømmes utifra samfunnsforholdene på handlingstidspunktet eller utifra dagens situasjon? Bedømmer en handlingene utifra sin tid, kan man kanskje bedre forstå og sette seg inn i situasjonen for de handlende. Ser en det hele i efterpåklokskapens lys, kan noe av perspektivet forsvinne. Ta for eksempel Quisling-saken: Dødsdommen mot Quisling ble stadfestet av den… Read more »