Ukategorisert

Abid Q. Raja – et dilemma for Venstre

Det er mange som undrer seg over at innvandrere i hovedsak stemmer rødt, og at innvandrere som engasjerer seg politisk befinner seg i de røde partiene. Noen går mot strømmen; Abid Q. Raja er innstilt på 3.plass på Akershus Venstres fylkestingsliste. Men er han egentlig liberal?

Liberaleren har lenge undret seg over valgundersøkelser som viser at mange velgere med innvandrerbakgrunn stemmer på de røde partiene (RV, SV, AP) – og at politikere med slik bakgrunn som synes i media representerer disse partiene – med noen hederlige unntak for Høyre.

At det ikke finnes noen med muslimsk religion i KrF er ikke så rart, fordi partiets vedtekter inneholder såkalt bekjennelsesplikt (tillitsvalgte og folkevalgte må være kristne. At få innvandrere (uansett hva Siv Jensen forsøker å gi inntrykk av) velger FrP, er heller ikke til å undres over.

En valgliste skal være såkalt representativ. Det vil si at den skal ha spredning både på kjønn, geografi, alder og yrkesmessig bakgrunn. I tillegg kan det hende nominasjonskomiteer også vurderer faktiske politiske kvalifikasjoner hos kandidatene. En representativ valgliste (eller et styre i et partilag) skal også balansere ulike deler av partiets medlemsmasse.

I Norge er det ikke gått så langt som i visse andre land (f. eks. Finland), der kjendiser brukes aktivt for å tiltrekke seg velgere. Et eksempel på at dette skjer også her, er justisminister Knut Storberget. Han var leder i Juvente, og senere kjent advokat – før han entret politikken. Men han har utvilsomt holdninger som gjør ham representativ for sitt parti.

Når sammensetningen i velgermassen endrer seg, må partiene velge om de skal forholde seg til dette – eller la være. Mange partier med store minoriteter – f.eks i Oslo og Drammen – lager løpesedler på andre språk enn norsk – mens FrP bevisst lar være. Naturligvis ønsker partiene å ha kjente og synlige kandidater fra minoritetsmiljøer. Det er en måte å forholde seg til de nye velgerne på.

Kanskje er det dette nominasjonskomiteen i Akershus Venstre har gjort, når advokaten Abid Q. Raja er innstilt på 3.plass på partiets fylkestingsliste. Vi går ut fra at nominasjonskomiteen har tenkt grundig gjennom dette trekket, og vurdert både fordeler og ulemper.

Raja er godt synlig i mediebildet og samfunnsdebatten. Både som kjent advokat – og som debattant, blant annet utfra sin bakgrunn. Venstre har tilsynelatende gjort et godt sjakktrekk.

Motstander av private skoler – og foreldres valgfrihet?
Da nominasjonskomiteens innstilling ble kjent, ble Raja intervjuet i sin lokalavis Asker og Bærum budstikke.

I intervjuet sa han blant annet: “Utdanningspolitikk har Raja vært opptatt av helt siden han begynte på universitetet. Gjennom Pakistansk Studentsamfunn var han opptatt av å motivere yngre pakistanere til å ta høyere utdanning. Han advarer også mot et for stort innslag av privatskoler.

– Vi bør ikke få det slik det er blitt i Danmark. Der er det opprettet mange private skoler, som tiltrekker seg gode lærere. Mange familier har imidlertid ikke råd til å sende barna til privatskolene. Dermed faller minoritetene helt utenfor, poengterer han.”

Venstre var i Borten-regjeringen (1965 – 71) med på å få vedtatt privatskoleloven. Denne ble erstattet av friskoleloven i forrige periode. Også da satt Venstre i regjering (Bondevik II). Venstre har helt siden Sverdrups regjering hatt skolepolitikk blant sine topp prioriterte saker. Partiet har ønsket en sterk og god offentlig skole – og samtidig ønsket, vernet og beskyttet private innslag i skolesystemet.

I Akershus har Venstre vært tungen på vektskålen for å gi elever rett til å velge mellom ulike videregående skoler, ved å konkurrere på grunnlag av både karakterer og supplerende inntakskriterier. Skolene har fått frihet til å utvikle seg selvstendig, gjennom å velge en temaprofil.

Ønsker Raja å fjerne private skoler – eller å gi barn av innvandrere tilgang til dette tilbudet? Hvis det er det siste som er korrekt, kan han jo gi sitt parti innspill om at private og offentlige skoler skal behandles likt når det gjelder tilskudd fra det offentlige. Og bidra til at Venstres standpunkt om å gi foreldre og elever adgang til å velge utdannelse opprettholdes.

Modereres Venstres profil som forkjemper for homofiles rettigheter?
Raja hadde nylig et innlegg i Aftenposten, der han mente muslimer ikke kunne forventes å godta at homofili er medfødt. Det er nemlig i strid med religiøs tro.

Raja fikk svar på tiltale, av en psykolog som hevder Raja samtidig prøver å hevde reaksjonære og liberale synspunkter på homofile.

Vil Raja kun beskytte muslimer mot “urimelige” krav fra storsamfunnet – eller vil han gjøre noe med Venstres syn på en felles ekteskapslov for homofile og heterofile, og med partiets positive syn på at homofile par kan vurderes som adoptivforeldre (på lik linje med heterofile og enslige)?

Må man beklage at man bruker ytringsfriheten?
I Magazinet-redaktør Vebjørn Selbekks bok “Truet av islamister” (som Liberaleren anmeldte forleden) er Abid Q. Raja nevnt. I månedsskiftet januar/februar deltok Vebjørn Selbekk i et Redaksjon En-program i NRK. Anledningen var at karikaturpubliseringen var blitt kjent i Midtøsten. Gaza eksploderte, det norske flagget ble brent – og nordmenn ble anbefalt å komme seg ut fortest mulig. Blant deltagerne er FrPs Carl I. Hagen, UDs Kjetil Skogrand, førsteamanuensis Oddbjørn Leirvik fra Universitetet i Oslo – og Abid Q. Raja.

La oss gi ordet til Selbekk: “Raja karakteriserer det vi har gjort som en pubertal handling og som dårlig folkeskikk. Han kaller Magazinet for “blekka” og oppfordrer meg til å komme med en uforbeholden unnskyldning for å ha trykket Muhammed-karikaturene. Jeg svarer at vi ikkek har hatt til hensikt å provosere eller såre muslimer, men at en unnskyldning for selve trykkingen indirekte vil være å beklage at vi har ytringsfrihet i Norge. Derfor kan jeg ikke gjøre det.” (fra s. 102 i “Truet av islamister”).

Mener virkelig Abid Q. Raja at man her i Norge skal beklage at man har brukt sin ytringsfrihet? Eller at ytringer ikke skal kunne være provoserende eller sårende? Skal ytringsfriheten kun brukes til standpunkter som er allment aksepterte?

Tilhenger av blasfemiparagrafen
I en kommentarartikkel i Morgenbladet 03.februar iår tok Abid Q. Raja til orde for aktiv bruk av blasfemilovgivningen:

“– Det finnes grenser for hva en skal måtte tåle, også i et fritt og liberalt samfunn. Ren mobbing trenger en ikke måtte finne seg i, sier Abid Raja til Morgenbladet.”

“– Det er noe som heter å ta hensyn til andre, og det kan gjerne omtales som folkeskikk. Nå ser vi at nedverdigelsen av muslimer også demonstreres av franske, tyske og islandske aviser, som trykker bildene.”

“Vestlig overlegenhet. Raja mener noe av forklaringen på at de europeiske avisene trykker dette, selv om de vet det kommer sterke reaksjoner, kan være at de ønsker å vise sin støtte til kolleger i Norge og Danmark.

– Enkelte muslimer ser det derimot som demonstrasjon av vestlig overlegenhet; “vi trykker det, uansett hva dere føler”. Ytringsfriheten er et gode, men den må veies opp mot andre goder. En kan ikke snakke ærekrenkende om andre, fordi andre også har et vern. En kan ikke fremsette visse typer rasistiske ytringer. Og i likhet med disse avveiningene, hvor ytringsfriheten har måtte gi fra seg terreng, mener jeg det bør være unntak til fordel for beskyttelse mot blasfemiske ytringer. Så vidt jeg vet er også Magazinet-redaktøren enig i bestemmelsen om blasfemi, men det er mulig han bare vil ha den til beskyttelse av kristne.

– Men hvorfor akkurat forbud mot blasfemi?

– Samfunnet tåler en viss mengde disharmoni. Dersom vi får tilstander hvor muslimer i Norge betrakter nordmenn som “mot dem”, og nordmenn betrakter muslimer som “farlige” eller “mindreverdige”, kan vi få kriseartede situasjoner om noen år. Jeg mener dette faktisk er den største tikkende bomben i Norge i dag. For hver meningsløs provokasjon øker frustrasjonsnivået for enkelte et hakk.”

“– Kravet om blasfemiparagrafen er heller ikke fremsatt utelukkende grunnet Magazinet og det som nå har skjedd. Islamsk Råd har mange ganger ønsket å ta til orde for det, men det er ikke alltid at pressen ønsker å gi slike innspill spalteplass. Nå er situasjonen en annen, sier Raja.”

Hvordan harmonerer Rajas synspunkter med Venstres syn på ytringsfrihet?

Hører han hjemme i Venstre – eller KrF?
Det er ikke lett å vite om nominasjonskomiteen har vært klar over at Raja har slike meninger. Isåfall må nominasjonsmøtet – som er 15.november – ta affære. Det kan hende komiteen har visst det – men ikke ansett det som vesentlig. Da er det grunn til bekymring.

Holdningene Raja har til ytringsfrihet og blasfemiparagrafen gir grunn til å spørre om han egentlig hører hjemme i et liberalt parti som Venstre. Kanskje ville KrF vært mer naturlig.

Det er bare det at med bekjennelsesplikten kan Raja ikke få tillitsvalgte eller folkevalgte verv for KrF. Det er kanskje ikke like lett å godta at man kun kan være menig medlem hvis man først ønsker å aktivisere seg politisk.

Liberaleren kan ikke skjønne annet enn at det bør være et dilemma for Venstre å ha Abid Q. Raja som godt synlig folkevalgt. Kanskje er likevel fylkestinget i Akershus passe anonymt?

Erik Sandal
Guest
Erik Sandal

Det er riktig at vi ikke finner tillitsvalgte i KrF med islam i sin relegiøse portefølje. Men valgundersøkelser viser at mange muslimmer stemmer KrF, antagelig grunnet partiets “familiepolitikk”. Kontantstøtteordningen er et stikkord her.
Under karikaturstriden fant det sted et interessant skuespill: Koryféer og prelater i Den norske kirke, og en del av toppene i KrF,benket seg med eksalterte muslimer i en felles avstandstaken fra karikaturene,og med krav om respekt for religion som sådan.
Dette kameraderiet vil vi nok se mer av i fremtiden.

- O.
Guest

Fascinerende at du bruker ditt medieorgan til å drive intern nominasjonskamp i ditt hjemlige Venstre-fylkeslag. Men OK, i slike situasjoner bruker man de midler man har. Personlig vil jeg tillate meg å svare kort; 1) Venstre har tradisjon for å ha en viss takhøyde blant medlemmer, og nominerer også dyktige mennesker som ikke nødvendigvis er rene og ranke i enhver verdiliberal standard. 2) Svært mange i Venstre har ment at blasfemilovgivningen må diskuteres, bl.a. som et minoritetsvern, noe som er et godt liberalt prinsipp. At Raja er enig med mindretallet her er på ingen måte diskvalifiserende. 3) Trosfrihet og meningsfrihet… Les videre »

Erik Sandal
Guest
Erik Sandal

I debatten under og efter striden om karikaturene er det blitt hevdet, som -o. i sitt innlegg, at det å såre andres religiøse følelser er både dårlig folkeskikk og hets mot troende. -o innfører en åpning for dem som, i sin “dårlige folkskikk, har en “dyptgripende refleksjon”; da fremstår det å såre andres følelser i et nytt lys!Bare man anlegger en akademisk tone vi den fornærmede se stort på det inntrufne!! Er det sprogbruken som er problemet? Anvender man f.eks. bannskap i sin argumentasjon, er dette å forstå som hets og “dårlig folkeskikk”. Personlig tviler jeg sterkt på at det… Les videre »

- Kjetil W.
Guest
- Kjetil W.

Nettopp derfor er jeg ganske skeptisk til innvandring. Landene som innvandrerne kommer fra er nemlig fattige for en grunn: Primitiv, kollektivistisk kultur. I et demokrati betyr det i praksis at vi importerer en del av denne kulturen…

Eivind Nikolaysen
Guest
Eivind Nikolaysen

Det er tydelig at det er strid om nominasjonen i Akershus Venstre. Det er et sunnhetstegn, og tyder på at man har å gjøre med en vital organisasjon. Man skal imidlertid merke seg at en av Rajas motkandidater langt fra kan sies å ha holdt sin sti ren når det gjelder å være trofast mot Venstres liberale ideologi. Tor Olav Steine, som måtte finne seg i å bli prioritert lavere enn Raja i nominasjonskomiteens innstilling, protesterte høylydt da Venstres leder Lars Sponheim erklærte Venstre som “homopartiet”. Steine kunne til nød “gå med på” Venstres politikk når det gjelder homofiles rettigheter,… Les videre »

Per Christensen
Medlem
Per Christensen

Eivind, jeg bryr meg ikke så mye om kampen om den enkelte listeplass. Dette er ikke et innlegg i nominasjonskampen i Akershus, slik enkelte ser ut til å tro. Det er typisk at mange trofaste partislitere er skeptiske til dem som “headhuntes” til partiverv uten å ha gått den vanlige veien om vaffelsteking og pakking av konvolutter. Det har Liberaleren skrevet om før, bl.a da Fagbevegelsen ikke ville ha Jens’ “direktørvenner” i regjeringen. Jeg synes det er et sunnhetstegn at partiene henter kompetente personer til viktige verv. Det gjorde V i regjering, bl. a til statssekretær- og rådgiverposisjoner. Fordelen med… Les videre »

Voodoo-king
Guest
Voodoo-king

I artikkelen Danske tilstander i Norge? Nei takk! http://www.aftenposten.no/meninger/signert/article1504510.ece skriver Abid Q. Raja:

Vi er tjent med et sosialliberalt samfunn i Norge, hvor individets frihet ikke begrenses for å skape friheter vi tror vi skaper ved å redusere andres frihet.

Prøver Abid Q. Raja å provosere venstrefolk ut av boksen de er i, eller er han en gående selvmotsigelse?

Abid Q. Raka
Guest
Abid Q. Raka

Hei, Jeg er ny på denne listen, så jeg får starte med å presentere meg selv. Mitt navn er Abid Q. Raja. Jeg er 30 (frem til søndagen), født og oppvokst i Oslo, før jeg flyttet til Sandvika i oktober i fjor. Jeg er gift og har tvillingdøtre som er snart 10 mnd. Mine foreldre kom fra Pakistan sammen med mange andre pakistanere på 70-tallet. Jeg har studert juss, kriminologi og vitnepsykologi. Politisk er jeg særlig engasjert i to området; det justispolitiske og det integreringsmessige. Jeg kan, om interesse og behov, komme tilbake til hva jeg har holdt på med… Les videre »

Erik Sandal
Guest
Erik Sandal

Abid Q.Raja ønsker å forby blasfemi. Her er han på linje med den del av kristen-Norge som, heldigvis, er i ferd med å dø ut. Problemet, som jeg har tatt opp i et tidligere innlegg, er: Hva er blasfemi? Er det de religiøse (i praksis betyr dette muslimer)som skal avgjøre hva og hvem som til enhver tid fornærmer dem? Ønsker Raja å forby ateister/ateisme? Blir han forulempet ved at undertegnede hevder at allah ikke finnes? Hvordan blir hans reaksjon ved påstanden om at al-ilah ble til allah (bruk av minuskler er bevisst)? (Dette betyr at måneguden til de premuhamedanske arabere… Les videre »

Abid Q. Raja
Guest
Abid Q. Raja

Erik Sandal kommer med et innlegg. Jeg besvarer noe av det her: Til å starte med, håper jeg at jeg ikke sjokkerer Sandal eller andre ved å si at jeg ikke er fornærmet av at Sandal hevder at Allah ikke finnes? Sandal stiller deretter spørsmålet om hva blasfemi er, det synes jeg Sandal burde klare å definere for seg selv før han eventuelt går inn på spørsmål om forbud/ikke forbud av blasfemiske ytringer. Jeg synes Sandal også trenger å lese min bakside i morgenbladet, igjen, postet tidligere, hvor jeg tar til ordet for en informert debatt om ytringsfrihetens grenser, om… Les videre »

Øyvind, Mechelen
Guest

Du har kanskje både vært blasfemisk og brukt din ytringsfrihet, og begge deler bør være lov. I Norge er man dessverre fremdeles belemret med en blasfemiparagraf, og den har tross alt ikke sovet så lenge. Samtidig burde du kanskje velge mindre tøvete former for islamkritikk. al-Ilah er et arabisk ord som betyr guden, og for øvrig det samme ordet som man finner i også andre semittiske språk (på hebraisk omtales f.eks. den jødiske gud med den majestetiske flertallsformen elohim). Religionshistorisk sett har den islamske guddomen svært mye mer til felles med den jødiske og kristne guddomen enn med noen preislamsk… Les videre »

Per Christensen
Medlem
Per Christensen

Øyvind skrev: “Så over til en mer interessant diskusjon: er det mulig å se på homofili som ikke-medfødt, og som syndig, og likevel akseptere at andre mennesker gjør andre valg enn en selv? Burde ikke det sentrale for liberalister i forhold til homofili ikke være å fortelle andre hva deres religiøse oppfatninger burde være, men i stedet å fortelle andre at deres religiøse oppfatninger ikke skal være styrende for andres valg og muligheter, enten det gjelder homofili eller bruk av hijab?”

Så enig, så enig!

Erik Sandal
Guest
Erik Sandal

Hr. Raja har ikke helt fattet at mitt innlegg hovedsakelig var å problematisere blasfemibegrepet. Men siden han ikke sjokkerers over undertegnedes ateisme, er det rimelig å anta at min ytring ikke er å anse for blasfemi. Dermed burde hr. Raja heller ikke ha probelmer med “profet”karikaturer eller annen ytring. Hvis en påstand om at allah/gud ikke finnes ikke er sjokkerende/blasfemisk, da faller blasfemibegrepet dødt til jorden. Jeg kan forsikre hr. Raja om at jeg overhodet ikke registrerer noen islamofobi i Norge, men det som i islams navn begås av uhyrligheter i verden former manges holdninger til muslimer generelt. En imam… Les videre »

Voodoo-king
Guest
Voodoo-king

Hvis jeg kjøper et flagg og brenner det brenner jeg MIN eiendom, hvis jeg snekrer et kors og brenner det brenner jeg produktet av MITT arbeid, hvis jeg kommer med rasistiske ytringer er jeg teit, men min frihet krenkes om jeg ikke får lov til å være teit. At noen velger å betrakte en ting som et symbol får være deres sak. At noen knytter følelser til ting får også være deres sak. At diverse ledere programerer svake individer til å føle raseri når et symbol krenkes synes jeg er problematisk, men en må kunne forvente at individer klarer å… Les videre »

Ole
Guest
Ole

Nå skal jeg være litt teit, fordi jeg synes andre er det. For meg er ytringsfrihet noe hellig, fordi individet har ukrenkelige rettigheter(kan dessverre ikke bevise det, men jeg mener det). Når noen sier at blasfemiparagrafen bør innføres, krenker og sårer det meg pga mitt liberalistiske grunnsyn og tro. Alle som er uenig i mitt syn på ytringsfrihet bør derfor straffes, fordi dette er krenker mitt private syn, og veldig mange andre jeg kjenner. Mener jeg dette? Selvfølgelig ikke. Men bytt ut otdet ytringsfrihet med f. eks Allah, Jesus, Gud, Mohammed og Einar Gerhardsen, så ville veldig mange andre være… Les videre »

Hans
Guest
Hans

Øyvind, Mechelen Selektiv bruk av ytringsfriheten må være pinlig ,særlig når islamismens problematiske sider forties eller bagatelliseres av de selektive ytringer. Religion skal holde fingrene væk fra statens vitale sfærer såsom lovgivning, domstole,uddannelsesvæsen og administration. Hvis religion får politisk magt, bliver demokratiet sat ud af kraft. Islam er den religion, der har sværest ved at tilpasse sig demokratiet. Moderate muslimermå erkende, at islam har et problem med demokrati og menneskerettigheder. Sitat fra Mehdi Mozaffari Professor i Islamiske Studier, Institut for Statskundskab, Aarhus Universitet. Det er simpelthen nødvendigt, at de moderate muslimer erkender, at islam har et problem med demokrati og… Les videre »

Per
Guest
Per

Helt enig med siste taler. “Gi innrømmelser til anti-demokratiske kulturer i toleransens navn” er ikke å være tolerant, fordi det i praksis innebærer at man tolererer den intoleranse som disse anti-demokratiske kulturer står for. Og tolererer man denne intoleransen så svikter man de kreftene innenfor disse kulturene som ønsker en utvikling i retning av økt frihet og økt respekt for menneskerettigheter. “individet har ukrenkelige rettigheter(kan dessverre ikke bevise det, men jeg mener det)” Det holder å se på de grove overgrep som har blitt begått under regimer som IKKE har respektert de ukrenkelige rettighetene. Det alene beviser hvorfor det eneste… Les videre »