Ukategorisert

Historisk sjanse forspilles?

Liberaleren spår at statskirkeordningen overlever det nåværende Stortinget. Ap og SP vil beholde statskirken, SV vil ha “bredt kompromiss”, og FrP folkeavstemning. Med så prinsippløse politikere vil statskirken bestå.

Dermed kommer Norge til å være et av få land der staten holder seg med en offisiell religion. Blant disse er nord-europeiske land med protestantisme, latin-amerikanske land med katolisisme, enkelte euopeiske land der den ortodokse kirken står sterkt, noen land i Asia med buddhisme, og mange muslimske land.

Bred konsensus for fortsatt folkekirke – eller en prinsippsak?
Mange av dem som vil beholde statskirken, gir uttrykk for frykt for at konservative krefter i den nåværende statskirken skal overta all makt. At selve folkekirken vil forsvinne hvis statskirkeordningen fjernes.
Liberaleren har tidligere gitt uttrykk for at dette handler om det enkelte medlems engasjement i sin kirke. Dét synet står vi fortsatt på.

Samtidig mener vi at et skille av kirke og stat rett og slett er en prinsippsak. I et moderne demokrati bør det være full religionsfrihet. Man kan godt argumentere for at det er religionsfrihet i Norge. Den er likevel ikke fullstendig, så lenge staten holder seg med en offisiell tro og kirke, og det samtidig er kristne formålsparagrafer i skoler og barnehaver.

Idag er politikken full av hensiktsmessighetsvurderinger, der de folkevalgte (eller de som ønsker å bli det) ikke vil legge seg ut med folkemeningen i saker som hverken er store vinner- eller tapersaker. Prinsipper er dog ikke noe man har til pynt ved festlige anledninger. Prinsipper skal man stå på, også når det koster.

Partienes posisjon
På helgens landsstyremøte sa SV nei til folkeavstemning om statskirkens fremtid. FrP derimot, mener ifølge Dagsavisen at folkeavstemning er en utmerket måte å avgjøre om stat og kirke skal skilles. Partiet har hatt skille programfestet siden 1993. Aps folk på grunnplanet ønsker å beholde statskirken, melder NRK. Det er knapt noen nyhet. Aps ledende politikere har gjort seg langt mer synlige i statskirken (som medlemmer) og i den kirkepolitiske debatten de siste årene. KrF ønsker en dialog, mens Høyre er for skille. Partiet fortsetter likevel den interne debatten, sier Erna Solberg til Vårt Land.

Vårt Land melder også at Norsk Luthersk Misjonssamband har snudd, og nå er for et skille. Fordi stadig flere politiske miljøer ønsker å styre kirken.

Vi ville vanligvis ikke mistenke SV for å fire på sitt prinsippstandpunkt om skille mellom kirke og stat, men fordi partiet nå er i regjering, kan standpunktet likevel bli forhandlet bort. Den sittende regjeringen er mer tilbøyelige til å bedrive politisk styring av statskirken. De ikke-sosialistiske partiene bør være tydelige på at dette er en av grunnene til å gå inn for et skille. Politikerne er like lite egnet til å styre folks åndsliv som til å styre privatlivet. Selv om de forsøker seg på begge deler.

Kongemakten monopoliserer kirkemakten
Den norske statskirken er en arv fra kampen mellomkongemakt og kirkemakt. Uttrykket “canossagang” er enda eldre, fra da Paven i Rom var så mektig at verdslige fyrster ikke hadde råd til å legge seg ut med paven. Fyrster og konger begynte å bli lei av at paven blandet seg inn i den verdslige maktutøvelsen, samtidig som en munk i det som idag er det sydlige Tyskland mente mange av kirkens tjenere trengte moralsk opprustning. Med Martin Luthers 95 teser begynte en kamp innad i den katolske kirken, og samtidig så fyrstene sin sjanse til å kvitte seg med en alvorlig konkurrent.

I 1536 gjennomførte den dansk-norske kongen reformasjonen. I 1814 valgte Eidsvollsfedrene å beholde statskirken, og samtidig utelukke jøder og jesuitter fra Norge.

Ha meningers mot!
Liberaleren håper de av stortingspartiene som har programfestet et skille av kirke og stat, vil ha sine meningers mot, og stå for standpunktet – i møte med mindre prinsippfaste politikere.

Skal man få et korrekt bilde av hvor sterkt ønsket om skille av kirke og stat står i Stortinget, kan ikke partiene som har programfestet standpunktet innta feige mellomstandpunkter.

Hvordan innholdet i en selvstendig kirke til syvende og sist blir, avhenger helt og holdent av medlemmenes engasjement. Ingen politisk løsning kan erstatte levende engasjement.

Det ville være trist om en historisk sjanse til å gjennomføre skillet av kirke og stat skulle forspilles.

Bestemmelsen i Grunnloven om statskirke er en av de paragrafer som ikke bør overleve fremtil 200-årsjubileet i 2014.

0 0 vurdering
Vurdering
9 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
Erik Sandal
Erik Sandal
14 years ago

En stor andel av befolkningen vil beholde den nuværende ordning utifra et velferdstatsperspektiv.Staten “leverer” ulike tjenester “gratis” til folk, og heri inngår religiøsitet. Ulike vesener forbindes med velferden: kirkevesenet, veivesenet, bibliotekvesenet, helsevesenet, etc..
Jeg deler kronikørens pessimiseme: Staskirkeordnigen vil bestå, både fordi politikerne ønsker det og fordi folket vil beholde et “gode”.
For mange er den norske identiteten knyttet til ulike institusjoner; bl. annet kirke (familibegivenheter og julaften), og vinmonopolet (vane).
Husk vi lever i et land hvor ateister døper sine barn og republikanere liker kongefamilien.

don Pedro
don Pedro
14 years ago

Jeg tror mye av skyldes sosialistenes redsel for å miste styring. Man har nå kunnet utnevne proster og biskoper utifra partipolitiske hensyn (se på Stålseth). Jeg er enig i at det er svært synd om denne sjansen forspilles. Stat og religion hører ikke sammen i et moderne, sivilisert samfunn. Vi kan risikere ei kirke der Jeremias, Kristus og Habakuk må vike plassen for Jens, Kristin og Haga – en politisk korrekt folkekirke med vasne flertallsstandpunkter og lysmesse på 1. mai. Jeg er selv en frafallen kristen; dersom statskirken opprettholdes som system tar jeg konsekveksen av dette og melder meg ut… Read more »

roberth
roberth
14 years ago

«Liberaleren spår at statskirkeordningen overlever det nåværende Stortinget.»

Det tror jeg også. Så vidt jeg vet, må en grunnlovsendring vedtas av neste storting.

don Pedro
don Pedro
14 years ago

Men når endringen av Grunnloven først er vedtatt, trer den ikraft straks, dersom ikke annet bestemmes i loven selv eller en tilhørende ikrafttredelseslov. Men kanskje vil et mer høyreorientert stortingsflertall i neste stortingsperiode påbegynne arbeidet igjen – håper derfor ikke det blir noen folkeavstemning om dette, fordi et nytt storting som da begynner på’n igjen vil kunne bli bebreidet for å ha “overprøvd” folket.

Daniel Heggelid-Rugaas
14 years ago

Når det gjelder folkeavstemninger så blir det vel litt feil når vi har en sak der det er et klart mindretall som føler seg tråkket på. I vårt representative demokrati er det litt vanskelig med folkeavstemninger, kanskje med unntak som f.eks. EU-spørsmålet, hvor de to sidene er nesten helt like.

Anders Eldor Boye
Anders Eldor Boye
14 years ago

Man har rett og slett ikke folkeavstemning om menneskerettigheter, særlig ikke de som dreier seg om mindretallsvern. Jeg tror slett ikke en folkeavstemning vil falle heldig ut, da de priviligerte – de som får sine religiøse tjenester finansiert av meg – har blitt for vant til sine privilegier og nok er redd de da må betale for seg. At de selv betaler allerede, tror jeg ikke de reflekterer så voldsomt over. Det mest realistiske sjansen for en noe bedre løsning er en løsning i retning det SV og Gjønnes-utvalget peker på: En “oppmyking” av statskirken, men ikke noe fullstendig brudd.… Read more »

don Pedro
don Pedro
14 years ago

Nei, statskirkeordningen er neppe i strid med akkurat EMK artikkel 3, men er nok tvilsom i forhold til mer generelle betraktninger om absolutt religionsfrihet, idet èn religion vil bli forfordelt fremfor en annen. Jeg er enig i Giskes konklusjon om at vi ikke bør ha noen folkeavstemning, men hans premisser er etter mitt syn gale. Hans begrunnelse er at en folkeavstemning vil skape splittelse. Men det vil da også et stortingsvalg, ettersom jo befolkningen nå er temmelig kløyvd i synet på om Norge bør ha et sosialistisk eller et liberalt flertall. Min begrunnelse er at en folkeavstemning vil kunne legge… Read more »

Anders Eldor Boye
Anders Eldor Boye
14 years ago

Poenget med “EMK artikkel 3”-kommentaren var mest å komme bagatelliseringen litt i forkjøpet. Det skal liksom være greit med små inskrenkninger i religionsfrihet bare fordi man ikke henger vantro på torget. Og nei, begrunnelsen om splittelse holder ikke. Begrunnelse om at minoritetsvern ikke bør avgjøres av majoriteten som har privilegiene, er derimot mer enn god nok etter min mening. Og joda, en folkeavstemning vil være mer varig, men også en opphevinig av statskirken ved Grunnlovsendring vil være svært vanskelig å reversere. Både pga. prosedyrene i Grl. § 112 for grunnlovsendring og fordi det medfører en klar belastning å _innføre_ lovgivning… Read more »