Ukategorisert

Bokliberalisten

I 1999 bestemte Bent Johan Mosfjell seg for at det var behov for liberalistiske nyhetskommentarer på internett. Han startet opp Liberaleren og var redaktør de første årene. Nå har han forlatt idealismen og viet sitt liv til det kommersielle og kulturelle gjennom sitt gründerprosjekt, Bokavisen. Liberaleren har intervjuet vår skaper.

– Er du lei av å kjempe for de liberalistiske idéene?

– Ja, på sett og vis. Jeg tror ikke lenger på at politikk fungerer. Jeg tror ikke lenger på den politiske kampen. Jeg tror på å leve et godt liv. Liberalisme kan aldri være mer enn et virkemiddel, aldri et mål i seg selv.

Bent Johan Mosfjell– Det paradoksale er at denne grunnholdningen har gjort meg mer radikal, ikke mer konservativ som er det som vanligvis skjer med liberalister når de blir eldre. La meg utdype.

Før vi viderefører den ideologiske diskusjonen er det imidlertid på sin plass i bli kjent med den 35 år gamle gründeren. Bent Johan Mosfjell er en av de største veteranene blant norske liberalister til tross for at han var over 20 år før han engasjerte seg liberalistisk. Nåtiden er imidlertid alltid det mest spennende.

– Hva er Bokavisen og hvorfor har du startet en egen internettavis?

– Jeg elsker å skrive. Jeg elsker å lese. Jeg elsker bøker. Jeg elsker internett. Jeg fant plutselig en forretningsmulighet som gav meg mulighet til å forene hobby og yrke. Da var det bare å hoppe. Hvis man skal lykkes med noe, må man satse fullt og helt. Det har jeg gjort.

Hva er forretningsidéen?

– Det eksisterte ikke en uavhengig avis som skrev om bøker og litteratur. Jeg ønsker å lage en internettavis der du alltid finner oppdatert informasjon om bøker og litteratur. I stedet for å lete rundt på hele internett for å finne en bokanmeldelse, et intervju med en forfatter eller info om nye bøker, kan man få alt på en plass.

– Slike redaktørjobber på internett tror jeg vil være fremtiden. De fleste eksisterende slike sider faller i en av to kategorier. Store kommersielle satsninger fra mediekonsern med lomma full av penger. Her er de nye næringslivsavisene på nett gode eksempler. I den motsatte enden finner man amatørenes lekegrind. Ildsjeler girer opp, lager noe halvveis og gir så opp.

– Det interessante er imidlertid mellomsjiktet. Her er det rom for seriøse sider på nettet med fra en til kanskje 5-6 ansatte. Aviser som kan få tilstrekkelig mange lesere til at det går rundt på en god måte. Bokavisen er en slik avis med to ansatte. I tillegg har vi en del frilansere som anmelder bøker for oss. Vi er alltid på jakt etter gode skribenter som leser bøker.

– Vil vi finne en liberalistisk slagside i Bokavisen?

– Det korte svaret er ”Nei, men…” For å utdype. Bokavisen er et hundre prosent kommersielt og kulturelt prosjekt som ikke skal utbre noen typer politiske eller ideologiske ideer. Det er viktig å kunne skrive uten en slik tvangstrøye. Samtidig vil en avis alltid bli preget av de som lager det. Både Kari og jeg er liberalister, noe som nok vil merkes i for eksempel valg av hvilke bøker vi skriver om og anmelder. I nær fremtid vil det komme anmeldelser av Kildens Utspring av Ayn Rand, Verden er flat av Thomas Friedman og Johan Norbergs siste bok. Det vil du ikke finne i Dagbladet, Morgenbladet eller Klassekampen.

Det er på tide å vende tilbake til ideologien. Bent Johan Mosfjell er ikke bare kjent som en liberalistisk ildsjel, men også som ganske firkantet og konsekvent ideologisk.

– De fleste går gjennom flere ideologiske faser. De blir først dogmatisk prinsipielle, deretter oppdager de verden igjen, noe som ofte fører til et mer avslappet forhold til ideologisk prinsippfasthet. Jeg har nok gått igjennom noe av den samme fasen, men med et annet resultat. I min ungdom var det snakk om prinsipper og ikke mennesker, jeg var nok ganske asosial av meg. Da prinsipper for prisnippenes egen skyld forsvant og jeg oppdaget alle de vidunderlige menneskene, ble jeg imidlertid radikalisert. Hvis man er inkonsekvent og slapper av i forhold til rettighetene, ofrer man ikke er prinsipp, man ofrer et menneske. Jeg er mot menneskeofring, derfor er jeg opptatt av den konsekvente tanke.

– Det er problematisk med rettigheter?

– Ja, da man var 20 var det lett å slenge ut en enkel påstand om at mennesker hadde naturgitte rettigheter. Det er selvsagt ikke så enkelt. Det er imidlertid viktig å huske på hva som er alternativet til menneskerettigheter, det er den sterkestes rett eller nihilisme! Og jeg nekter å ha et nøytralt forhold til det å kidnappe, torturere, drepe og spise små barn. Og jeg nekter å akseptere at det er greit bare det sanksjoneres av den sterkeste, som regel staten. Eksempelet er ekstremt, men illustrerer noe viktig: Er du enig med meg i dette, er du også tilhenger av rettigheter. Spørsmålet er bare hvilke rettigheter mennesker bør ha.

– Det vanlige er jo FNs menneskerettigheter?

– De er et resultat av årelange politiske forhandler og er således intellektuelt sett ren søppel. Klart at deler av dem er svært viktige, men helheten er en katastrofe. Liberaleren har hatt en redaktør som har sittet 150 dager i fengsel på grunn av sin overbevisning, uten at det regnes som et brudd på menneskerettighetene. Bønna anså verneplikt som tvangsarbeid og nektet å akseptere det. FNs menneskerettigheter inneholder et forbud mot tvangsarbeid, men de gjør unntak for den formen for tvangsarbeid som er vanlig i den vestlige verden, verneplikten.

– Tror du fortsatt på liberalismen?

– Det er snart 10 år siden jeg sluttet å være liberalist. Det bør kanskje utdypes?

– Ja!

– Jeg er tilhenger av de liberalstiske idéene og tror absolutt at et liberalistisk samfunn er bedre enn dagens sosialliberale Norge. Slik sett er jeg fortsatt liberalist. Det er tre grunner til at jeg likevel ikke lenger er liberalist. For det første synes jeg liberalister moralsk sett er like ikke-liberalistiske som sosialister. La meg ta eksempel. Liberalister har et mantra om at statens eneste legitime oppgaver er politi, forsvar og rettsvesen. Sosialister liker offentlige sykehus og bibliotek. Det er da ingenting galt med verken sykehus eller bibliotek. Problemet er at det stjeles penger til å finansiere dette, kalt skatt. Det samme argumentet rammer også offentlig politi og rettsvesen. Forskjellen er ikke prinsipiell, men handler om smak og behag. Å bruke skattepenger til mat til u-landene er ugreit for liberalister, å bruke skattepenger til bomber til u-landene er derimot greit. En liberalistisk minimumsstat finansiert med skatt kan jeg således ikke støtte. Og en stat uten skatt har jeg ingen tro på!

– For det andre så tror jeg på konkurranse foran monopol. Jeg foretrekker privat fremfor offentlig. Høyre-folk har følgende logikk. Privat er bedre enn offentlig. Skole og sykehus er veldig viktig. Derfor må skole og sykehus være offentlig. Det logiske ville jo være å overlate de viktigste oppgavene til de som kan utføre dem best, altså til private. Liberalister har samme logikk som Høyre-folk. Privat er bedre enn offentlig. Beskyttelse av rettigheter er det viktigste. Derfor må politi, forsvar og rettsvesen være offentlig. Nei, derfor må disse oppgavene overlates til private.

– Min tredje innvending er akademisk i betydningen at den kommer fra mine studier av statsvitenskap. En stat må ha demokratisk styring. Flertalldiktaturet må underlegges individuelle rettigheter. Social choice teori kommer med helt ødeleggende kritikk av dette systemet. Dessverre klarer nesten ingen å frigjøre seg fra tanken om at demokratiet er et nødvendig onde. Liberalister burde visst bedre.

– Så løsningen er anarki?

– Løsningen er privatisering av alle statlige oppgaver. Det er betegnende at liberalister er mot privatisering av politiet, noe som er enkelt å privatisere, samtidig som de er tilhenger av privatisering veier og annen infrastruktur som er svært vanskelig å privatisere. Det er reelle problemer knyttet til det som kalles markedssvikt. Entreprenørskap og markedsøkonomiske incentiver er imidlertid en mektig kraft som nok vil sørge for at disse oppgavene blir løst bedre enn de utføres av det offentlige.

– Jeg foretrekker å kalle meg libertarianer eller anarkist. På den måten tror ikke folk at jeg er medlem i Unge Venste eller Fremskrittspartiet. Det er for øvrig ikke så viktig hva man kaller seg.

Bent Johan lenes seg tilbake og tar en stor slurk av cola-boksen. Vi sitter i hans nye leilighet der han har innredet eget hjemmekontor. Endelig har han plass til å ha alle bøkene sine fremme.

– Jeg har oppdaget at jeg er svært uenig med de aller fleste som jeg har jobbet sammen med i liberalistiske kretser opp gjennom årene. Dette har ført til en toleranse for avvikende synspunkter. Jeg har således et avslappet forhold til de fleste ideologiske retninger. Jeg tror det er viktig å møte mennesker med et åpent sinn i så måte. Jeg har fått en spesiell kjepphest de siste årene.

– Hvilken?

Bent Johan forklarer hvordan han med tiden er begynt å mislike politiske debatter. Der handler det om å ta motstanderne og vinne debatten.

– Man bør etterstrebe det motsatte. Prøve å tolke motstanderens synspunkter mest mulig positivt, i stedet for å male fanden på veggen. Kun på den måten kan man argumentere skikkelig mot nøyaktig det vedkommende mener. Det er helt nødvendig for å få en intellektuelt ærlig debatt. I likhet med alle synder jeg på dette området, men det bør være det man først og fremst streber etter når man diskuterer med et annet menneske.

– Det er egentlig merkelig at folk liker å vinne diskusjoner. Hvis jeg vinner en diskusjon, har du lært noe. Hvis jeg derimot taper en diskusjon, har jeg lært noe. Og det viktigste for meg bør vel være å utvide min egen kunnskap, ikke andres?

– Da er vi kanskje inne på bøker igjen?

– Ja, liberalister bør lese flere bøker. Det er kun gjennom grundige studier at man får inn kunnskap. Det er dessuten viktig å lese ulike typer bøker, folk har en tendens til å bare lese det samme år etter år. Jeg håper flest mulig liberalister leser Bokavisen for å få impulser til nye bøker de kan lese.

– Har du avslutningsvis noen spesielle bøker du vil anbefale?

– Ja, selvsagt. Konkrete forslag bør imidlertid gis ut ifra forkunnskap og interesser. Det er imidlertid noen klassikere som alle bør ha lest. Friedrich Hayek, Milton Friedman, Ayn Rand og Murray N. Rothbard er tenkere som alle liberalister bør ha lest. Både fordi de er så flinke til å uttrykke seg og fordi de har svært ulike perspektiver.

0 0 vurdering
Vurdering
Tags:
3 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
VamPus
13 years ago

…og det var dagens reklame?

Fridas
Fridas
13 years ago

Bra intervju – meget innsiktsfulle svar.

Gründeren og redaktøren må ha masse lykke til med prosjektet.

Det koster å forlate en snever sekt, men man vokser som menneske på det.

Bent Johan Mosfjell
13 years ago

Til Vampus: Reklame er bra!

Til Fridas: Takk for ros. De liberalistiske organisasjonene jeg har vært medlem av har imidleritd aldri vært sekter, så skjønte ikke helt den.