Ukategorisert

Tro på norsk – ellers…

krever FrPs Per Willy Amundsen. Religiøse seremonier er et frivillig valgt fellesskap som uttrykker identitet og verdier. Skjønner Amundsen såpass?

I flere aviser idag kan man lese at FrPs innvandringspolitiske talsperson Per Willy Amundsen mener religiøs forkynnelse i Norge skal foregå på norsk.

Mistenkeliggjør muslimer spesielt
Han mener kravet om norskspråklige gudstjenester er en naturlig del av integreringspolitikken. Som vanlig er FrP ute efter muslimene. Amundsen begrunner kravet slik i Aftenposten: «Vi må få opp i dagen den kommunikasjon som foregår mellom religiøse ledere og menighetene.» og «Det er mye motivert av de holdninger som finnes i moskeer.»

Aksepterer at reglene er generelle
Amundsen har imidlertid skjønt at regelen om norsk språk må gjelde alle religionsutøvelse: «Men det må innføres som en generell regel. Det er ikke ønskelig å ha særregler for muslimer. Det henger dårlig i hop med liberalistisk tankegods.»

Straffes på pungen
Amundsen mener at brudd på regelen må ha økonomiske konsekvenser: «Amundsen betrakter ikke forslaget som tvang. – Hvis man ikke føler det behagelig å holde forkynnelsen på norsk eller engelsk, så kan man fraskrive seg statstilskudd.»

Er det nødvendig å minne Amundsen på at de pengene som de ulike religiøse samfunnene mottar, er medlemmenes penger, konfiskert over skatteseddelen av staten?

FrP må gjerne følge den liberalistiske ideologi på dette punktet, og fjerne statsstøtten til religiøse samfunn. Disse pengene må ikke brukes til andre såkalt gode formål, men folk må få beholde mer av egne penger selv, slik at man kan bruke dem slik man selv ønsker. For eksempel til å støtte sin lokale menighet.

Religionsutøvelse – frivillig fellesskap for verdier og identitet
Som et påstått liberalistisk parti er FrP tilhenger av individuell frihet, som inkluderer trosfrihet og ytringsfrihet. Partiet skal også være opptatt av å begrense statens makt, og se positivt på den såkalte 3.sektor – mellom stat og marked.

Akkurat som familien er religiøs tilhørighet et frivillig valgt fellesskap – og et alternativ til staten. Trosutøvelsen er et uttrykk for de verdier og den identitet som individet ønsker å synliggjøre og vektlegge – både for seg selv og for samfunnet.

Nettopp fordi trosutøvelse har sammenheng med verdier FrP betrakter som positive, bør partiet gå i seg selv og en gang til vurdere kravet om norsk språk i all trosutøvelse. Forslaget har konsekvenser Amundsen tar altfor lett på.

Hverken etnisk eller religiøst mangfold
Norge var helt siden reformasjonen et samfunn lukket for andre religioner. Noe som også ble stadfestet av grunnlovsfedrene på Eidsvoll i 1814. Den evangelisk-lutherske religion skulle fortsatt være statens foretrukne religion, mens jøder og jesuitter (katolikker) var utelukket fra riket.

Det tok tid å åpne landet for jøder (1851) og jesuitter (1956) – og for andre religioner. Statskirken består fortsatt.

Gudstjenester i St. Olav synliggjør mangfoldet
hender det jeg deltar i, sammen med min ektefelle. Som katolikk. Men vi kan ikke stille i kirken til det gamle norske begrepet «kirketid». For St. Olav katolske kirke synliggjør meget godt det kulturelle og etniske mangfoldet i dagens Norge.

Såkalt etnisk norske katolikker er definitivt i mindretall. Ikke så rart, kanskje. Når man tenker på reformasjonen og grunnlovsfedrenes diskriminerende vedtak.

En felles kirketid kan ikke St. Olav operere med. For her er det messer på mange språk; polsk, spansk, engelsk, vietnamesisk, tamilsk, tagalog – og norsk. Messen inneholder de samme ritualer – selv om det foregår på mange språk. Nettopp de mange språkene synliggjør Kirkens utbredelse, dens historie – og fellesskap – på tvers av språk, etnisitet og kultur.

Forskjellen til den evangelisk-lutherske norske statskirken er slående.

Selv om innholdet i messen er det samme, er det ikke nødvendigvis like enkelt for utlendinger å forstå forkynnelse på et fremmed språk. Og norsk er et fremmed språk for mange som bor i Norge. Selv om man klarer seg godt på norsk språk i dagliglivet, er det noe annet med religionsutøvelse. Ikke alle religiøse begreper er like enkle å forstå når de blir forklart på et fremmed språk.

Amundsens mistenkeliggjøring
rammer først og fremst muslimene. Men språkregelen vil ramme alle religiøse samfunn. Nå er jo FrP i mange sammenhenger et verdikonservativt parti, og vil sikkert ikke reagere så sterkt på f.eks katolsk forkynnelse. Kirken er mot abort, skilsmisse, homofilt samliv, kvinnelige prester etc. Hvordan ville Amundsen reagert om en tilsvarende mistenkeliggjøring hadde rammet Den katolske kirke (eller statskirken) fra f.eks SV-hold?

Jødene rammes
av Amundsens forslag. Hos jødene foregår alle bønner på hebraisk fordi man leser fra de hellige skrifter. Forstander Anne Sender uttaler til Aftenposten at gudstjenesten foregår på norsk i synagogen, men det rituelle er umulig å endre (fra hebraisk).

Lite gjennomtenkt
må uttalelsene til Per Willy Amundsen kunne karakteriseres som. Han er leder for partiets innvandringspolitiske utvalg, som skal komme med sin innstilling over nyttår – i valgåret 2007. Slik skal partiet sørge for at innvandring og integrering kommer på dagsorden i god tid før valgkampen. Hvis resten av forslaget er like lite gjennomtenktet som språkkravet, bør Amundsen og resten av utvalget ta seg en ekstra runde på kammerset.

For det skal vel ikke bli slik i Norge at religionsutøvelse må foregå i skjul for myndighetenes språkpoliti?

Mest lest

Fra arkivet

Arrangementer