Ukategorisert

Bevisbyrde og rettsvern

Jeg har en sak gående med Trafikketaten i Oslo som omhandler en rekke interessante spørsmål. Kanskje noen også har gode råd til meg?

Rett over nyttår fikk jeg tilsendt en parkeringsbot fra Oslo Kemnerkontor zom jeg klaget på. Jeg er hundre prosent sikker på at jeg ikke har parkert ulovlig den aktuelle dagen.

Som en saksopplysning gjengir jeg klagen min:

Klage fra Bent Johan Mosfjell på ileggelsesnr. xxxxxxx

Denne klagen har to deler.

1)
Det lå ikke noe gebyr på bilen min 4. desember. Tidlig i januar mottok jeg så et brev i en konvolutt fra Oslo kemnerkontor. Inne i brevet lå et printet ark fra 02.01.2007 der navn og adresse var koblet til min bil. Sammen med dette lå et parkeringsgebyr datert 04.12.2006. Dette bar tydelig preg av å ha vært utsatt for fukt.

Jeg fikk således ikke varsel om parkeringsgebyret før tidlig i januar og har således ikke overtrådt fristen på 3 uker. Samlet gebyr på 750 kr blir betalt i kveld, så de 250 kr bør ettergis.

2)
Siden jeg ikke fikk rede på parkeringsgebyret da jeg flyttet bilen 4. desember, har jeg dessverre ikke mulighet til å dokumentere at min bil stod riktig parkert, f.eks. ved hjelp av et bilde.

Heldigvis for meg husker jeg godt den aktuelle helgen. Det skyldes at jeg var bortreist i min mors 60-årsdag. Jeg kom tilbake til Oslo søndag kveld og parkerte bilen lovlig. Grunnen til at jeg er sikker på at jeg parkerte ulovlig er enkel.

I midten av november var jeg også i Kristiansand, for å bytte til vinterdekk. Da jeg kom tilbake, parkerte jeg bilen uten å tenke noe mer over det. Det viste seg imidlertid at jeg hadde jeg ikke hadde sett et skilt med varsel om veiarbeid. 15. november ble bilen min bøtelagt og tauet vekk, se ileggelsesnummer yyyyyy. Jeg måtte betale 2590 kr for å få ut bilen igjen.

P.g.a. dette var jeg ekstra oppmerksom da jeg kom tilbake fra Sørlandet denne gangen. Jeg var fast bestemt på å ikke gjøre den samme tabben igjen, borttauingen satt godt i hukommelsen siden det bare var gått to uker.

Jeg sørget derfor for at denne parkeringen var lovlig. Jeg skrittet til og med opp avstanden til krysset, til der krummingen begynte. Avstanden var 5 meter.

Jeg ser av parkeringsgebyret at parkeringsvakten påstår at avstanden kun var 2,0 m, noe som helt klart er feil. Jeg klager derfor på dette parkeringsgebyret og ber om at det blir slettet.

(Det kan bemerkes at jeg måtte forkorte klagen med nesten 1000 tegn p.g.a. feil på nettsidene til trafikketaten)

På fredag fikk jeg svar. Forhøyelsen på 250 kr ble frafalt. Den andre delen av klagen fikk jeg avslag på.

Det de gjør de er rett og slett å gjenta påstanden om at bilen stod to meter fra kryss. Påstå at det ikke er sannsynlig at betjenten har målt så mye feil siden de har «et profesjonelt forhodl til å måle avstander»

De skriver også: «Det er ikke anledning til å ta foto i tilknytning til alle sanksjonerte feilparkeringer».

Videre saksbehandling er i tingretten. De skriver: «Vi vil i denne forbindelse gjøre oppmerksom på at retten kun kan ta stilling til lovligheten av gebyrileggelsen, ikke rimeligheten.»

Kan en av våre juridisk skolerte lesere vennligst forklare meg hva det betyr? Betyr det at det de vurderer er om det var forbudt å gi meg en bot, uavhengig av om den er riktig eller ikke?

Trafikksjefen forteller også at de vil nedlegge påstand om dekking av saksomkostninger, vanligvis 1000 kr, ved behandling i tingretten.

Vel, det var saksopplysningene. Så til de mange interessante spørsmålene.

Det første gjelder bevisbyrde. I enhver rettsstat bør det være en selvfølge at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Her snus det prinsippet på hodet. De har rett. De trenger ikke bevise det. Med tanke på hvor lett det er å ta bilder i våre digitale tider, er det jo usant at dette ikke er mulig. Inntrykket kan være at de spekulerer i at det ikke finnes bevis.

Dersom bevisbyrdeforholdet er slik som jeg får inntrykk av, er dette et svært alvorlig forhold, rent prinsipielt! Og med tanke på hvor mange parkeringsbøter som deles ut i Oslo – også rent praktisk.

Et annet forhold er det at jeg fikk beskjed mye senere. Det fratar meg muligheten til å bevise hvor bilen stod f.eks. gjennom å ta bilder. Det burde vært et poeng som det bør tas hensyn til.

Det andre poenget er de indirekte truslene i brevet. Det ikke rimeligheten som skal vurderes, men lovligheten. Du må dekke saksomkostningene. Dette pluss henvisning til diverse paragrafer, skremmer nok de fleste vekk fra å klage.

Dette leder til det tredje punktet. Det er snakk om 500 kr. Det er enorme økonomiske kostnader involert for den enkelte når det gjelder å anlegge en sak. Det tar tid, krefter og ressurser. Når man i tillegg risikerer å tape og måtte dekke sakskostnadene, så skjønner jeg at ikke folk gidder.

Jeg tenkte slik i forbindelse med en parkeringsbot jeg fikk for et par år siden. Jeg husker ikke ordlyden, men de hadde en lovtolkning hvis logiske konsekvens ville ha vært at mange titusentalls biler var ulovlig parkert ulovlig daglig. Min bil var dobbeltparkert en plass der folk alltid dobbeltparkerer. De lovtolket således slik at enhver bil som kunne hindre trakfikk, var ulovlig parkert. Tenk da på enhver gate der det er parkert biler på begge sider av veien og det ikke er plass til to møtende biler. Alle de parkerte bilene er da feilparkert. Det gjelder utrolig mange biler i Oslo.

Men jeg tenkte. Herrregud, dette gidder jeg ikke. La dem holde på.

Nei! Ikke denne gangen. Jeg vet at jeg parkerte rett den aktuelle dagen. Saken skal forfølges til topps. Så finner vi ut hvordan den utvikler seg. Hvordan det er med bevisbyrde. Hvordan det er å forfølge en slik sak. Det er nok lærerikt.

Jeg mottar imidlertid gjerne gode råd fra jurister som leser Liberaleren, om hvordan jeg gjør dette.

Fra arkivet

Arrangementer

  • Mont Pelerin Society - Oslo 2022
    • 04/10/2022 - 08/10/2022
    • Oslo
  • LibertyCon 2022
    • 14/10/2022 - 15/10/2022
    • Miami