Ukategorisert

Redaksjonell frihet bør ikke lovfestes

Høyresiden diskuterer manglende meninger i media samtidig som kulturminister Trond Giske kommer med et horribelt lovforslag.

På tirsdag var Liberaleren tilstede på Civitas frokostseminar om Medier uten mening? Spesielt var Bent Blüdnikow, journalist i Berlingske Tidende, fornøyelig frittalende. Han påpekte for eksempel at det “ikke er tilstrekkelig intellektuelt format blant journalister og redaktør.”

Diskusjonen som Kristin Clemet har dratt i gang med en kronikk i Dagbladet (se Gudmund Forrs uinteressante tilsvar og et annet interessant tilsvar).

Selv tror jeg noe av problemet er en kombinasjon av flere ting. Det er åpenbart at det er en skjevhet i yrkesvalg, flere sosialister velger journalistyrket. Dette får selvsagte konsekvenser for medias vinklinger. Dernest er mange journalister preget av både intellektuell svakhet og intellektuell uærlighet. Resultatet er ubønnhørlig et forsvar for egne fordommer. Et eksempel er omtalen av IPCC-rapporten, der Jan Arild Snoen avslører både uærlighet og svakhet.

Et tredje poeng er at høyresiden er en samling av alt som ikke passer inn i sosialisme-kategorien – slik venstresiden selv har definert den. Liberalismen utvannes da med konservativ sosialdemokrati og kortsiktig pragmatiske. Liberalismen kombineres med og kobles til klare ikke-liberalistiske elementer. Resultatet er en smørje av hummer og kanari som intellektuelt oppegående mennesker skjønner at ikke henger på greip.

Til sist er det slik at det ikke finnes noe ideologisk alternativ til sosialdemokratiet og velferdsstaten. Det finnes kun enkeltstående røster. Civita og Minerva er eksempel på tilholdssteder for røster som som på flere områder er kritiske til konsensus, ofte i liberalistisk retning, men dessverre ikke alltid. Liberaleren er eksempel på en klarere ideologisk røst, men mangler de økonomiske musklene som gjør store sprell mulig.

Mens denne debatten foregår, slår Kulturministeren til. Trond Giske Vil beskytte redaktørene mot eierne, det er i hvert fall markedsføringen av den nye loven han foreslår. Den redaksjonelle friheten skal lovfestes.

Liberaleren er generelt sett positive til redaksjonell frihet, f.eks. har vi selv en slik frihet. Det er imidlertid noe helt annet å lovfeste en slik ordning. Dette vil innebære en ensretting av media.

Det er en helt sentral del av ytringsfriheten at eieren har kontroll over sin mediebedrift. Jeg har lyst til å illustrere det med min gründerbedrift Bokavisen. Jeg eier Bokavisen sammen med Kari Hagen som stort sett deler mine oppfatninger. Dette er ikke et politisk prosjekt. Bokavisen skal ikke spre liberalisme, selv om min interesse nok kan sørge for at vi anmelder en del andre bøker enn f.eks. Klassekampen. Det som derimot er viktig for meg er at Bokavisen ikke brukes til å spre ikke-liberalistiske idéer.

Det er jeg som jobber 12 timer om dagen uten lønn for å lykkes. Når Bokavisen om tre år er en stor suksess med flere ansatte, kan det tenkes at jeg ønsker å trappe ned eller fokusere på andre ting og ansette en annen redaktør.

Journalister ligger langt til venstre for midten av det politiske landskap. Kulturjournalister ligger sannsynligvis langt til venstre for vanlige journalister. Det er da ikke usannsynlig at min nye redaktør ikke deler mine politiske oppfatninger.

Skal hun da med loven i hånden be meg som eier ryke og reise? Det er å spytte på den innsatsen som en eier har lagt ned i sin bedrift. Eieren har rett til å blande seg bort i den redaksjonelle profilen til en avis i den grad som de har avtalt dette med redaktøren og redaksjonen. Legg merke til poenget. Det er selvsagt tillatt å gi full redaksjonell frihet, men det er ingen lovtvang til å gjøre det.

På den måten opprettholdes avtalefrihet og ytringsfrihet. Den enkelte avis får full mulighet til å innrette sin drift på den måten som passer den best. Avtalen kan tilpasses det som er ønskelig i det enkelte tilfellet. Denne retten vil Trond Giske ta fra oss.

Det er trist at journalistene støtter denne reformen. Men de vil vel ha monopol på å styre medie-Norge? Det er kanskje på tide med litt avisdød? Og at flere enn Liberaleren står opp for privat eierskap. Jeg har imidlertid mistanke om at private medieeiere vil stå med lua i hånden og takke og bukke for forslaget.

Mange næringslivsledere er dessverre feige. Og kanskje med god grunn, de vet at politikerne kan straffe dem dersom de er uskikkelige…

0 0 vurdering
Vurdering
Tags:
3 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
Kjartan
Kjartan
13 years ago

Men redaktørplakaten seier jo i klartekst at det er eigaren, gjennom styret, som skal utpeike redaktøren. Og dermed kan jo du nekte å ansette ein redaktør i Bokavisen dersom vedkommande ikkje deler dine syn, eller nektar å etterfølge din vilje som eigar…?

Bent Johan Mosfjell
13 years ago

Selvsagt kan jeg nekte å ansette en som jeg ikke stoler på, men dette handler om perioden etter en ansettelse. Du skriver: “nektar å etterfølge din vilje som eigar”. Poenget med loven er jo nettopp å hindre dette. Den skal sikre redaktørens rett til å gjøre som han vil, selv om dette er mot min vilje som eier. Selv om vi gjør en avtale om at redaktøren skal følge mitt syn som eier, så trumfer loven denne og gjør den verdiløs. Selvsagt vil man jo etterstrebe å ansette noen man stoler på. Men siden ting er dynamiske og både samfunnet… Read more »

Per
Per
13 years ago

Nok et eksempel på ønske om detaljstyring fra en av Norges mest irriterende personer.

Ærlig talt, plomma på denne fyren dukker jo opp på TV både i tide og utide, og han er visstnok attpåtil utpekt som “kronprins” i Arbeiderpartiet.

Spilleautomatskandalen og den arrogante ovenfra-og-ned-holdningen han viser overfor at frivillige organisasjoner mister inntekter er skremmende. Nå slår han et nytt slag for innskrenket eiendomsrett med sin “jeg-vet-best”-attitude. Huttemegtu…