Det Liberale Folkepartiet ønsker å stille liste ved kommunevalget i Oslo. På grunn av valgloven trenger partiet 300 underskrifter. Vil du hjelpe?
På DLFs hjemmesider kan man lese at partiet trenger 300 underskrifter for å kunne stille liste ved kommunevalget i Oslo.
Partileder Vegard Martinsen opplyser at valgloven er blitt endret. Endringen innebar at partier som får under et visst antall stemmer ved et valg må samle underskrifter for å stille ved neste valg. Antall underskrifter man må ha er en viss prosent av antall stemmeberettigede i kommunen, men max 300 ved kommunevalg.
Ved stortingsvalg er antall underskrifter man må ha 500 per fylke, og dette gjelder de partier som ved forrige stortingsvalg fikk færre enn 500 stemmer.
Hvem som sto på DLFs liste ved stortingsvalget i 2005, og kommunevalget i 2003 kan du se her.
DLF definerer seg som et liberalistisk parti, og partiprogrammet finner du her.
DLF skriver på sin hjemmeside at du med din underskrift ikke binder deg til DLF på noen som helst måte, men kun gir dem en håndsrekning slik at partiet kan stille til valg: «Å skrive under på skjemaet betyr kun at man ønsker at DLF skal få anledning til å stille til valget, det betyr ikke at man må stemme på DLF, det betyr ikke at man blir medlem i DLF, det betyr ikke at man får tilsendt materiell, etc. Det eneste som kan skje er at man blir oppringt fra Valgkontoret i Oslo kommune og at de spør om man virkelig har skrevet under.»
DLFs historie
DLF ble stiftet i 1972, efter at Venstre ble splittet på partiets landsmøte på Røros i november. Den direkte årsaken til splittelsen var folkeavstemningen om EF i september. Det var ja-folkene som gikk ut av V og stiftet DLF (som først het Det Nye Folkepartiet).
Venstres stortingsgruppe på 13 delte seg i 2, og 9 av dem valgte DLF. Ved stortingsvalget året efter fikk DLF 1 og V 2. i 1977 falt DLF helt ut. DLF overlevet først og fremst ved at partiets grunnlegger Helge Seip var medlem i Bærum kommunestyre. I 1988 ble DLF og Venstre forenet igjen.
Tor Ingar Østerud hadde stiftet Europapartiet – de liberale. Fordi V ikke hadde sikret seg retten til DLF-navnet, kunne Østerud i 1993 omdøpe partiet sitt til nettopp DLF.
I 1996 og 1997 fikk DLF en rekke nye medlemmer. Personer som hadde gått ut av FrP ved splittelsen i 1994, og en tid hadde vært med i FRIdemokratene. Da FRI efter fiaskoen ved kommunevalget i 1995 bestemte seg for ikke å bli parti, valgte altså noen DLF isteden.
I løpet av 2 landsmøter overtok de partiet, og omdannet det fra å være et sosialliberalt parti til å definere det som liberalistisk. Partigrunnleggeren gikk ut av partiet.
I 2001 forsøkte likevel Østerud å hevde at han hadde retten til partinavnet, og ville gi bort partiet til FrP-avhopperen Fridtjof Frank Gundersen – mot en kaffekopp i betaling. Efter mye turbulens mislyktes Østerud og Gundersen.
DLF er fortsatt i live – og ønsker å være et alternativ ved kommunevalget i Oslo til høsten. Du kan hjelpe til hvis du vil.
