–Skal vi lykkes med målet om et samfunn der alle er med, er skolen nøkkelen, sier statsminister Jens Stoltenberg.
Det var på årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti at statsministeren nok en gang tok til ordet for skattefinansiert leksehjelp i skolen. Han mener dette tiltaket er en forutsetning for et samfunn der alle er med. Det blir litt merkelig at forslaget kommet i 2007, selv om Høyres Erna Solberg har støttet tanken tidligere. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har lovt dette i Soria Moria-erklæringen.
Hvis skattefinansiert leksehjelp skal berge barn, ungdom og samfunnet for øvrig er det merkelig at politikerne først kommer med dette forslaget godt ut på 2000-tallet.
Det er viktig at foreldre og foresatte ikke blir fratatt en viktig arena for medvirkning i barnas læring og oppvekst for øvrig. Foreldrenes interesse for hva ungene gjør i skoletiden må være viktig. Offentlig innsats gjennom et skattefinansiert tiltak gjør at det offentlige overtar nok en viktig arena der foreldre og foresatte bør være sjef, i samarbeid med barn og ungdom.
Det finnes et godt argument for statsministerens engasjement på dette området, nemlig at mange foreldre og foresatte ikke er i stand til å hjelpe barna med hjelp til en del lekser. Slik har det vært igjennom mange tiår. Likevel har politikerne satt grenser for politikk, og overlatt oppgaven med lekselesing til hjemmet eller til andre private aktører. Det har vært en bekreftelse på at den private omsorgen har vært viktigst i det norske samfunnet. Bekreftelsen blir utvannet dersom Stortinget bevilger skattefinansierte penger også til dette området.
Politisk vedtatt leksehjelp vil bidra til at elevene vil bruke mer tid på skolen, uten at verken Jens Stoltenberg, Utdanningsforbundet eller Liberaleren er sikker på at resultatene i skolen blir bedre. Det eneste som er sikkert med tiltaket er at politikerne må bevilge mer penger til skolen. Det kan også bli omprioriteringer i fagplanene, men lite tyder på at politikerne vil ta bort fag som mange på høyresiden regner som privat ansvar.
