Ukategorisert

Tanker i etterkant av en klimadebatt

I dag tidlig var det en stor debatt i regi av Minerva om praktisk klimapolitikk. I etterkant har jeg en del tanker om problemstillingen.

I panelet satt Steinar Lem, Lars Peder Nordbakken (se hans artikkel i siste Minerva) og Anders Giæver. Minerva har selv en artikkel om arrangementet.

Jeg har i en tidligere skrevet en artikkel om klimaendringer og mitt innlegg bygget på samme hovedpoeng som nok en gang ble krystallklart illustrert.

Det foretas et intellektuelt hopp fra at det er en situasjon med global oppvarming til at drastiske tiltak må settes i gang. Det trengs ytterligere to ledd for at en slik argumentasjon skal holde mål, noe jeg vil utdype i denne artikkelen.

For det første må det etableres at endringen er negative, det er ikke gitt at klimaendringer som sådan er negative. Bare forestill deg oppvarmingen etter siste istid.

For det andre må kostnadene ved tiltakene være mindre enn gevinsten ved slike tiltak sammenlignet med det å ikke gjøre noe. Mitt spørsmål gikk på om det ikke ville være bedre å tilpasse seg?

Svarene var skuffende svake. Steinar Lem dro frem noen skremselscenarier med miljøflyktninger og en isbre som smelter i Himalaya. Nordbakken snakket om at det var ufornuftig å ikke konfrontere risikoen.

Lems svar henger ikke på greip siden han tidligere under debatten snakket om at BNP ville vokse 20 ganger (ham om det) i løpet av dette århundre hvis vi fortsetter som nå. Miljøflyktningene hans kan vel i så fall fraktes i Rolls Royce til sitt nye tilholdssted.

Svaret til Nordbakken har et viktig poeng, at risikovurderinger må foretas. Dessverre faller han igjennom likevel. Tidligere i debatten understreket han tildels glimrende hvordan bl.a. markedsprosesser og ny teknologi bygger på desentraliserte avgjørelser hos det enkelte menneske.

I klimaspørsmålet virker det imidlertid som om selve problemet – om ikke Nordbakkens løsninger – løftes opp på et globalt nivå. Dette er en feilslutning som jeg tror langt på vei skyldes at man hopper over de to punktene mine.

Disse poengene har ikke bare relevans i forhold til om handlinger skal iverksettes, de har en dypere innflytelse på selve problemforståelsen.

Problemet er ikke en temperaturøkning i seg selv. Det er dens konsekvenser for mennesker. For bonden i Troms. For gjeteren i Sahara. For fiskeren i Chile. For den som vil bli spist av isbjørn på Svalbard med dagens klima. For den som bor i lavlandet i Bangladesh.

For noen av disse er endringene negative og for andre er de positive. Det er imidlertid slik at det ikke finnes ett stort klimaproblem, men en generell klimamessig tendens med utallige konsekvenser og risikoer for konkrete mennesker. Det er handlende mennesker som er den grunnleggende enhet og som eventuelt får problemer og utfordringer grunnet klimaendringer.

Det er på tide med en lang, liberalistisk digresjon.

Den naturlige liberalistiske løsningen ville være beskyttede eiendomsrettigheter. Nordbakken nevnte i en bisetning i debatten noe om at markedsøkonomi ikke er istand til å løse problemer knyttet til kollektive goder. Det finnes gode eksempler historiske eksempler på at han tar feil. Hans argument fikk meg imidlertid til å tenke på et viktig poeng om markedsøkonomi. Den eksisterer ikke i vakum. Den er bare en konsekvens av lovbeskyttede eiendomsrettigheter og avtalefrihet.

Svikten i markedsøkonomien er således ikke nødvendigvis en svikt i markedsøkonomien, men i dagens samfunn først og fremst en politisk svikt. Det offentlige klarer ikke å lage gode lover. David Friedman påpekte i The Machinery of Freedom at gode lover lagd av staten er et kollektivt gode og derfor ikke blir produsert.

Det er således ingen grunn til å ha tillit til at en liberalistisk løsning på klimaendringer har noen mulighet til å bli praktisk politikk med dagens internasjonale statssystem.

I mangel på gode lover gjenstår det eksisterende lovverk og utifra det er det ingen grunn til å være prinsipielt skeptisk til klimaendringer. Mennesker har ikke rett til å en gitt temperatur eller et gitt havnivå. Det som gjenstår er således en praktisk vurdering av hvordan konkrete problemer løses.

Er det da i det hele tatt noen grunn til å forsøke å påvirke klimaendringene gjennom dyre tiltak?

Jeg har lyst til å ta tak i et av de konkrete problemene. Havnivået. Alle norske skoleunger blir nå indoktrinert gjennom Al Gores propagandamessige mesterverk og kunnskapsmessige makkverk med eksempler på hva som skjer hvis havniåvet stiger med 7 meter.

IPCC regner med at havet vil stige med mellom 18 og 59 cm i løpet av dette århundret. Dette er omtrent en dobling av det som nivået steg i forrige århundre, 17 cm. Var det noen som merket denne endringen? Svært få.

Det som forespeiles er små endringer over lang tid. 93 år inn i fremtiden. 93 år inn i fortiden er i 1914. Forestill deg hvilke utrolige endringer verden har gjennomgått siden starten av første verdenskrig. Er det noen grunn til å forvente mindre de kommende år? Med tanke på at verden har enda flere skapende mennesker og har kastet av seg store, totalitære ideologier, er det tvert imot grunn til å forvente enda større positive endringer.

Det er naivt og kunnskapsløst å tro at en stigning av havnivået på omtrent en halvmeter på så lang sikt utgjør noe stort problem. Konkrete utfordringer for noen mennesker enkelte plasser, selvsagt.

Det er imidlertid på sin plass å minne om at endringer i menneskers bosted og livsstil er en naturlig del av menneskers livsløp. På samme måten som mange små fiskeskjær i Nord-Norge ble avbefolket på grunn av utviklingen og menneskers bearbeiding av naturen, er det uproblematisk å se for seg samme utvikling i andre deler av verden i fremtiden.

Dette forutsetter imidlertid en positiv, dynamisk og liberal tro på fremtiden. Da jeg gikk på skolen på 80-tallet, lærte vi at oljen ville være oppbrukt innen 2010. Grunnen til at dette ikke skjedde er selvsagt at ressurser er dynamisk enheter som påvirkes av menneskers oppførsel og skaperevne. Dersom disse kreftene ikke hemmes i det kommende århundre, vil et fritt samfunn i 2100 være preget av gull og grønne skoger.

Det er skremmende hvor mange oppegående mennesker som helt uten refleksjon omfavner det syn at noe drastisk bør gjøres bare fordi klimaet endrer seg. Det finnes mer rasjonelle alternativer som i hvert fall bør vurderes. Tilpasning er bedre enn panikk.

0 0 vurdering
Vurdering
11 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
Ann
Ann
13 years ago

For to år siden begynte trærne på Blindern å åpne bladknoppene 7. mai (jeg fulgte nøye med). I år åpnet de første knoppene seg 20. april, og det ble sommervarmt i slutten av april. Dermed var den globale oppvarmingen bekreftet for min del.
Inntil nå. For verre mai kan jeg ikke huske. Kaldt og surt og vindblåst. Global oppvarming? Pøh!

A.
A.
13 years ago

“Det er på tide med en lang, liberalistisk digresjon.”

Kostelig!

For øvrig, en god artikkel. Er hjertens enig i at dagens klimadebatt mangler disse sentrale spørsmålene som artikkelen stiller. Det virker som om kjell Aukrust sin figur “Ludvig” har flere slektninger i levende live enn forfatteren noen gang i sin villeste fantasi kunne drømme om. Og det sier ikke så rent lite!

Christoffer Olsen
Christoffer Olsen
13 years ago

“Det er naivt og kunnskapsløst å tro at en stigning av havnivået på omtrent en halvmeter på så lang sikt utgjør noe stort problem.” Dette er hva som melder liberalister så totalt ut av debatten. Alltid på søken etter et eller annet problem med forskningen, alltid ute etter å “ta” de som ikke hører på dine vikarierende argumenter. Hva er det man prøver å oppnå? Med David Friedman-sitatet har du allerede sagt at markedet har feil som må rettes. Utslipp er en av disse, kanskje den største noensinne. Hvorfor prøver mange liberalister på død og liv å sørge for at… Read more »

Bent Johan Mosfjell
13 years ago

David Friedman-sitatet er et argument mot statlig lovproduksjon og for PRIVAT produksjon av lover. I en verden preget av mangelen på allvitende og allmektige mennesker – d.v.s. virkelighetens verden – vil det alltid eksistere feil, også i lovgivning. Friedman påpeker at offentlige lover i tillegg lider av kollektiv gode problemet. Utover det konstanterer jeg at Christoffer Olsen tenderer til å bytte ut nyansert tenkning med dogmatisk fanatisme. Du leser min artikkel slik fanden leser bibelen og bidrar dermed til å styrke mitt argument. Jeg har f.eks. ikke kommet med noen kritikk av forskningen knyttet til klimaproblemer. Bakgrunnen for at jeg… Read more »

Christoffer Olsen
Christoffer Olsen
13 years ago

Jeg leser artikkelen din som jeg pleier å lese innlegg med en relativt negativ grunntone. Dogmatisk fanatisme er jeg ikke akkurat ute etter, men forskningen er der og den er i mange tilfeller entydig innenfor et visst spekter. Hvorfor skal jeg forresten grave i norske aviser for å finne bevis på at endringer i havnivået? Jeg spør meg både fordi de på ingen måte bør være norske, og fordi jeg heller finner informasjonen fra kilden enn filtrert igjennom tabloide medier. Så, utfordringen til mange liberalister er fremdeles: Dette er et problem, det kommer til å bli løst, og man kan… Read more »

Voodoo-king
Voodoo-king
13 years ago

Gitt at global oppvarming er en virkelighet. Om den skyldes menneskelig aktivitet, økt vulkanaktivitet eller en mer hissig sol spiller ingen rolle i denne samenheng. Hvorfor fører global oppvarming til et høyere havnivå? Noen kjente fakta: Is tar opp mer volum enn vann 90% av et isfjell ligger under vann Det finnes ikke land på nordpolen Legg bitene sammen Videre.. Når luft temperaturen stiger kan lufta holde på mer vann. Logisk sett skal økt temperatur føre til at havnivået synker, ikke stiger. http://science.howstuffworks.com/question356.htm Det skal vistnok være veldig vanskelig å måle det generelle havnivået. Har litt problemer med å stole… Read more »

Bent Johan Mosfjell
13 years ago

Bare en kort kommentar til den siste.

Havnivået stiger fordi vann utvider seg når det får høyere temperatur. Samme mengde vann tar altså mer plass og altså stiger havnivået. Dette er hovedforklaringen og følger direkte av økt temperatur.

Dette er elementær kunnskap og slik økning av havnivået skjer uavhengig av eventuell smelting av is på Grønland eller i Antarktis

Christoffer Olsen
Christoffer Olsen
13 years ago

I tillegg er det ikke is i havet som er problemet. Et smeltende isfjell vil i ingen tilfeller føre til økt havnivå siden det er samme mengde vann. Det er selvfølgelig is på land som vil føre til problemer, f.eks. den nenvte innlandsisen på Grønland og Antarktis.

Men, det er vel litt på siden av denne debatten.

Voodoo-king
Voodoo-king
13 years ago

Vann har størst tetthet ved 4 grader celsius. Litt av effekten vil bli redusert ved at vann som er 3 grader tar mindre plass når det varmes opp til 4 grader, og vann som er 2 grader tar mindre plass når det varmes opp til 3 grader.

Voodoo-king
Voodoo-king
13 years ago

Metrologer klarer knapt å spå hva været blir neste uke. Makroøkonomer klarer nesten aldri å forutsi en nedgangsperiode. Hvordan er det mulig for noen å vite hva som kommer til å skje med havnivået og klimaet de neste 100 årene. Altfor mange kompliserte sammenhenger. Kansje smelter isen på Grønland og havnivået stiger, kansje skjer det motsatte ved at temperaturforandringer endrer nedbørsmønstrene slik at mer nedbør faller på steder som i dag er preget av tørke, slik at det blir mer vegetasjon der og mer vann bindes i jorda. Ingen vet. Å være føre var er å gamble bort økonomisk vekst… Read more »