Ukategorisert

Bør handikappede fødes?

For en tid tilbake hadde en FrP-politiker et utspill som vakte en viss forargelse. Saken er imidlertid såpass interessant at den fortjener et ideologisk dypdykk.

Til tross for total moralsk fordømmelse av Charlotte B. Finnesands meninger, støttet 29,69% av 40661 avgitte stemmer (i skrivende stund) utspillet i nevnte sak på VGs hjemmeside. Støtten skyldes sannsynligvis at politikeren påpeker et reelt dilemma.

Mange kjenner seg nok igjen i at det vil være en stor belastning i å selv få et barn med en alvorlig funksjonshemning. Likeledes er det faktisk en reell kostnad forbundet med handikappede barn. De er dyrere for foreldrene og samfunnet enn friske barn. Det er også et faktum at det i mange tilfeller er mulig å foreta et valg om abort basert på om barnet er friskt eller ikke.

Det liberalistiske grunnprinsippet er at mennesker ikke har rett til å velte kostnaden ved egne valg over på andre mennesker. Det er imidlertid alt for enkelt å bruke dette grunnsyn kategorisk i alle sammenhenger. Innenfor et sosialdemokratisk samfunn vil det alltid oppstå dilemmaer for en liberaler. Hvis kostnader var den eneste relevante variabel, så ville forbud med usunn livsstil og forbud mot å få barn for enkelte grupper (der det er statistisk sannsynlig at barna blir en netto utgiftspost), være en mulig konsekvens.

Vi ønsker ikke et slikt samfunn. Dagens samfunn er grunnleggende umoralsk, bl.a. fordi det kollektiviserer den private moral og de private valg. Problemet er todelt. For det første tillater det at mennesker velter kostnadene ved ens beslutninger over på andre mennesker. Eksempelvis bidrar de barnløse med å betale barnetrygden, barnehagen og skolegangen til de som er så heldige at de har egne barn. For det andre så gir det rom for kollektive restriksjoner som forbyr, regulerer eller avgiftsbelegger enkelte livsvalg. Det blir den sterkestes rett, der kampen går mellom hva som skal være lov. Røyking er et eksempel. Dengang røykerne var majoriteten, kunne de forpeste luften overalt. Nå er de en uglesett minoritet av tapere og behandles deretter.

Dette står fjernt fra liberalismens fredelige sameksistens. Hva er så den liberalistiske løsningen knyttet til utspillet til FrP-politikeren?

I et fritt samfunn vil de fleste legeutgifter dekkes av private forsikringer. Mennesker vil forsikre seg mot sykdommer og uførhet. På samme måte vil det bli helt naturlig å forsikre barnene sine før de blir født. Siden sykdommer rammer sjeldent, men har store konsekvenser, vil forsikringspremien bli lav og gevinsten stor for de uheldige.

I en situasjon der det er mulig å undersøke fosteret tidlig i svangeskapet og påpeke enkelte sykdommer, og eventuelt fjerne et sykt foster, vil forsikringene ta hensyn til dette gjennom ulike forsikringer. Dersom foreldrene forplikter seg til å foreta en slik undersøkelse og foreta en abort gitt visse resultater, er det grunn til å forvente at de vil få betydelig lavere forsikringspremie. Likeledes vil de foreldre som nekter å foreta en undersøkelse eller nekter å foreta abort hvis alvorlige funksjonshemninger hos fosteret oppdages, oppleve at forsikringspremien blir tilsvarende høyere.

Man vil således ha et system som sikrer foreldre fullstendig valgfrihet, samtidig som de ikke vil kunne velte kostnadene ved valgene over på en tredjepart uten vedkommendes samtykke. Liberalismen har elegante løsninger på selv de mest kontroversielle temaer.

Mest lest

Fra arkivet

Arrangementer