Ved et uhell ble jeg sittende å se på en valgdebatt på tv2 nå i kveld. Én ting fremstår som den åpenbare konklusjonen
Første gang jeg fulgte med i valgkampen var i 1985, og de neste ti årene var jeg skikkelig aktiv og fulgte nøye med. Kveldens debatt handlet om eldreomsorg. Jeg husker at temaet stod på dagsordenen også på slutten av 80-tallet. Jeg antar at det også har vært aktuelt i de årene jeg ikke har fulgt med.
Det som slår meg er at noe går igjen i ALLE debattene. Det er at ALLE politikere fra ALLE partier i ALLE debatter jeg har sett er enige om at det er et offentlig ansvar å ta ansvar for dette. De er ALLE enige om at det må bevilges mer penger og bli flere ansatte i eldreomsorgen.
Det slår meg også at velgerne mener at dette er viktig.
Vi har da et kontinuerlig problem som ALLE mener bør ordnes på en bestemt måte. Spørsmålet som da bør stilles er: Hvorfor blir det ikke fikset? Hvorfor er en sak ALLE politikere har vært enige om i mer enn 20 år, ikke blitt løst?
Jeg ser for meg to mulige forklaringer. Den ene er litt konspiratorisk, men har likevel interessante elementer. Politikere har ikke interesse av å fikse problemer som de stadig kan markedsføre seg på en positiv måte på. Her er et område der de kan vise sitt gode hjertelag og love i bøtter og spann på. Selv om denne er besnærende, tror jeg imidlertid en annen grunn er mer sannsynlig, og supplerer den første.
Det offentlige er ikke istand til å fikse slike komplekse problemer. Siden det ikke noen liten pressgruppe som kan bestikkes, blir løsninger så dyre at det ikke er verdt å gjøre noe med dem. De gjøres generelle og siden en alderdom er en kompleks og variert begivenhet, hjelper ikke slike tiltak.
Et resultat er at de fleste eldre er svært rike, mens de som ville havnet på sosialen om de var unge i dagens samfunn, også sliter i alderdommen. Likeledes sliter alle eldre med at de avhengige av politiske løsninger, uten mulighet for å ta ansvar for egne liv.
Jeg har et ønske for min alderdom. Jeg ønsker selv å ta ansvar for den. Spare selv. Forberede meg selv. Styre min egen fremtid. Slik at jeg ikke sitter i en stol om 40 år og lytter til politikere so0m lover gull og grønne skoger for min fremtid. Jeg vil ikke bli en gammel klient for politikkens fiasko.
Det er på tide at ansvaret for alderdommen tilbakeføres der det hører hjemme og der den beste styringen kan skapes fra, hos det enkelte menneske.
Så kan politikerne heller stikke å få seg et ærlig arbeid i stedet for å sitte på tv og gjenta løfter de ikke har holdt de siste 20 årene
