Ukategorisert

Skammen i Drammen

Valgfusk i mange former brer om seg. Hemmelige valg har vi ikke lenger. Er Norge snart en bananrepublikk?

Valgforsker Frank Aarebrot uttaler til Dagbladet idag at valgfusk i Norge sannsynligvis har langt større omfang enn hva som hittil er kjent, bl.a fra Drammen.

Aarebrot har invitert utenlandske studenter til Norge, og brukt dem som valgobservatører ved kommunevalget. Det er kun vanlig å bruke valgobservatører her til lands under stortingsvalg.

Noen av funnene:

– det er ikke lenger hemmelig valg når stemmeseddelen kun skal brettes, istedenfor å legge den i konvolutt. Så mange som 10% bretter ikke stemmeseddelen, og da er deres partivalg synlig for alle og enhver

– for å sikre hemmelig valg er det ikke lov med mer enn én person i valglokalet. Denne regelen syndes det stort mot. Dermed kan velgerne påvirkes (som i Drammen)

– den nye regelen om legitimasjonsplikt syndes det også grovt mot, og det skjer særlig på landet

De to siste punktene rammer valgfunksjonæene. De må skjerpe seg, enkelt og greit. Legitimasjonsregelen er nettopp innført, og bør evalueres. Da vil sikkert myndighetene også kjerpe opplæingen av funksjonæene som står for den praktiske avviklingen.

Også vi velgere må skjerpe oss, ved å huske å brette stemmeseddelen. Jeg vet ikke om det er vanlig andre steder, men i mitt valglokale gikk vi føst inn i stemmeavlukket og fant stemmeseddel. Så kom vi ut, viste legitimasjon, fikk stemplet stemmeseddelen – og puttet den i urnen. Skal velgerne minnes om å brette stemmeseddelen bør man enten snu på rekkefølgen, eller ha store skilt inne i stemmavlukket.

Kjøp av stemmer – den virkelige testen
Langt mer alvorlig er kjøp av stemmer, som også har foregått andre steder enn i Drammen. La det være nevnt med en gang: Det er helt legalt å kumulere kandidater. Det er heller ikke ulovlig for kandidater å promotere sitt eget kandidatur. Det som er ulovlig er å gi folk goder i bytte for stemmen deres. Det er dette Ap-politikeren fra Drammen med minoritetsbakgrunn, Yousuf Gilani skal ha gjort. Politiet har efterforsket saken, og konkluderer med valgfusk. Likevel er ingen siktet, eller konkrete personer mistenkt av politiet. Og ordfører Tore Opdal Hansen (H) sier antallet stemmer gitt til Gilani er så lite at det ikke påvirker valgutfallet. Derfor blir det sannsynligvis heller ikke omvalg.

Ødeleggende for minoritetene
Liberaleren sitter ikke inne med informasjon ut over det som er fremkommet i mediene. Likevel kan vi komme med en konklusjon som ikke er spesielt oppsiktsvekkende: Hvis inntrykket av valgfusk begått av representanter for etniske minoriteter blir sittende, er det ødeleggende for tilliten til dem som politikere. Og er det noe politikere er avhengige av så er det nettopp tillit.

Allerede nå mumles det i krokene om hvilke konsekvenser det vil få for tilliten til det norske politiske systemet om det blir mange “innvandrerrepresentanter” i kommunestyrer, fylkesting og kommunestyrer. Hvilken politisk kultur fra hjemlandet vil de bringe med seg, etc. etc. Når slikt svever i luften og utenfor den offentlige debatt bør både bystyret i Drammen og Kommunalministeren vurdere om det beste for den fremtidige tilliten til både demokratiet og minoritetsrepresentanter tross alt er å gjennomføre et omvalg.

Etniske minoriteter som gruppe og hver minoritet for seg er underrepresentert idag. Noen få ekstra representanter her og der endrer ikke på dette. For enhver som kjenner til nominasjonsdebatt og -prosess i et (eller flere) parti(er) er dyktighet og kompentanse omtrent det siste kriteriet det blir lagt vekt på. Snarere er det bosted, alder, kjønn etc som avgjør. Så hvorfor ikke etnisitet? Hvis inntrykket fra Drammen ikke skal festne seg, bør partiene gjøre noen mottrekk. At vi i et flerkulturelt samfunn også har etniske minoriteter med på listen – som mer enn listefyll – bør være naturlig.

Består tilliten?
Et diktatur består ikke på grunn av tilliit, men frykt og fysisk makt. Et demokrati består ene og alene fordi de styrte har tillit til systemet.

Spør du et representativt utvalg i Norge om lokaldemokratiet bør avskaffes, blir svaret nei.

Spør du et representantivt utvalg i Norge om Stortinget bør overta oppgavene til lokale folkevalgte, blir svaret nei.

Men spør du om lokale folkevalgte har reell makt, blir også svaret nei.

I dette siste nei’et ligger nok mye av forklaringen på den lave valgdeltagelsen ved kommune- og fylkestingsvalg. Folk flest vet at det er på Stortinget (og i finansdepartementet) at den egentlige makten sitter – også i lokalpolitikken. Liberaleren har i flere artikler påpekt hvilke reformer som bør gjøres for å øke det lokale selvstyret. Reformer som betyr at rikspolitikerne mister makt. Derfor realiseres ikke slike reformer.

Når Aps Martin Kolberg gjentar det gamle forslaget om én felles valgdag er det bare å peke på at det er lavere valgdeltagelse ved fylkestingsvalg enn kommunevalg – selv om disse to valgene foregår samme dag. Grunnen er innlysende; fylkestinget har liten legitimitet som arena for folkevalgt makt.

Valgdeltagelsen kan godt komme til å stige med én felles valgdato. Men makten i lokalpolitikken forblir på Stortinget.

0 0 vurdering
Vurdering
Tags:
7 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
borgar
borgar
13 years ago

Det som ikke er nevnt her er når man forhåndsstemmer. Da blir et valgkort (?) lagt ned i konvolutten sammens med stemmeseddelen. På det kortet står så vidt jeg forstod navn og andre personlige opplysninger, ikke veldig hemmelig altså. Dette var det mange som reagerte på der jeg forhåndsstemte, til tider med stort sinne.

Pleym
Pleym
13 years ago

Jeg er ikke kjent med praksisen borgar nevner, men forhåndsstemmer man i en annen kommune enn der man bor, må jo valgstyret ha beskjed om hvem som har stemt. Da skal konvolutten klistres igjen, og puttes i en annen konvolutt der det står utenpå hvem som har stemt.

Seide
13 years ago

Hm, ja, stusset litt over dette når jeg stemte jeg også.

Frank Aarebrot
Frank Aarebrot
13 years ago

Veldig god artikkel!

Per
Per
13 years ago

Noe som jeg ikke kan huske har vært nevnt relatert til denne “Drammen-saken”, er at skribenten Bent Johan Mosfjell jo også har solgt stemmen sin ved tidligere valg. Ved minst to anledninger, så vidt jeg kan huske, har han etter eget utsagn solgt stemmmene sine til henholdsvis SV og Venstre. Denne gangen vurderte han å stemme DLF, med mindre noen betalte ham 300 kr (altså atskillig mer enn i den famøse saken i Drammen) for å stemme på et av de andre partiene. Om det var noen som kjøpte stemmen hans denne gangen vet jeg ikke, men også dette må… Read more »

Pleym
Pleym
12 years ago

Naturligvis er det ikke tillatt å kjøpe eller selge stemmer.

Mosfjell har tidligere skrevet på Liberaleren at 1 stemme i en så stor kommune som Oslo ikke vil gi noe avgjørende utslag. Det er også stor forskjell på om personer som selv er kandidater kjøper seg plass, og om noen som ikke er kandidater skaffer sitt parti en ekstra stemme.

Stemmekjøp er ulovlig, men om kjøp av 1 stemme som ikke gir noe utslag overhodet kan defineres som valgfusk, er jeg mer tvilende til.

Per
Per
12 years ago

Joda, men uansett illustrerer det poenget. Hvem skal i så fall bestemme hvor grensen for valgfusk skal gå? 1 stemme, 2 stemmer, 5 eller kanskje 10? Og hvor stor eller liten må kommunen være i forhold til det solgte/kjøpte antall stemmer før det blir et problem at det har vært solgt/kjøpt x antall stemmer?

Merk at jeg ikke er ute etter å “ta” Mosfjell i denne debatten, men kun syntes at det var en interessant parallell som var verdt å nevne siden han selv har skrevet artikler her om at han har solgt stemmen sin ved flere anledninger.