Statsministeren og finansministeren er ifølge Dagens Næringsliv lei av rikinger som syter over skattenivået og offentlig styring her i landet. Ikke så rart, når skattenivået egentlig er lavere enn begge ønsker, på grunn av et taktisk standpunkt for å vinne 2005-valget.
Foran valget i 2005 lovet de 3 nåværende regjeringspartiene (som da var i opposisjon) å kun nulle ut skattelettelsene gitt for 2005-budsjettåret, og holde skattene på 2004-nivå helt til 2009. Dette løftet hadde ingenting å gjøre at Ap og SV plutselig mente at skattene burde være mye lavere enn sist Jens regjerte (2000/01), men må ses i sammenheng med et brennende ønske om å vinne makten og komme i regjeringsposisjon. Altså ren taktikk.
Efter to år med rødt styre, der det er pøst på med penger til offentlig sektor (kommunene) kommer det nå meldinger om krise – kombinert med skandaleoppslag fra dårlig eldreomsorg etc. Våre naboland, med betraktelig mindre penger, har bedre resultater å vise til. Da kan det umulig være pengene i seg selv det står på – men kanskje bruken av pengene?
Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg reagerer når rikinger som Stein Erik Hagen sammenligner Norge med Øst-Europa før Murens fall, og mener det er en hån mot dem som måtte leve uten demokrati.
Kanskje er det ikke det manglende demokratiet rikingene tenker på, men snarere graden av offentlig styring, og hva man får igjen for pengene (man blir avkrevet). Man kan altså ikke velge private løsninger om man vil, fordi det offentlige ofte forbyr slike løsninger, eller legger så mange hindringer i veien som mulig er.
Fordelen i Norge, sammenlignet med Øst-Europa før 1989, er jo at her kan vi si ifra om kritikkverdige forhold. Det kunne de ikke der. Men hva hjelper det å si ifra, når man møtes med dårlig skjulte trusler av denne typen: «- Vi står for en skattepolitikk som innebærer at de med mest, skal betale mer. Det er også mulig å gå lenger i denne politikken, varsler Halvorsen.»
I tråd med sosialdemokratisk misunnelsesideologi vet Halvorsen og Stoltenberg at de trygt kan varsle hardere skattlegging av de rike. Få av folk flest vil reagere noe særlig på dette. Før deres egne arbeidsplasser forsvinner som følge av manglende lønnsomhet.
Det er jo en myte at det er de rike som finansierer et stort offentlig forbruk. Allerede Bastiat (1801 – 1850) påpekte at Staten er den fiksjon hvor alle lever på alle andres bekostning. 80% av folket lever på overføringer fra 80% av folket (skattefinansierte tjenester). Det er middelklassen som må finne seg i å betale den skatten som finansierer overføringer til fattige.
Finansministeren er ikke rede til å ofre sosialdemokratiske prinsipper for skattlegging: «- Vi vil at de som tjener godt og har store formuer, skal bidra mye fellesskapet. De skal betale skatt etter evne.»
Når skal noen konfrontere denne regjeringen med at tjenester det offentlige yter ikke koster mer å yte til rike enn til resten av folket? En hjerteoperasjon koster det samme for Olav Thon som for Hans Hansen.
De rike kan godt fortsette å synge ut om for hard skattlegging, og for mye offentlig styring. Ytringsfriheten gjelder like mye for Stein Erik Hagen som for meg. På et eller annet tidspunkt må likevel ord følges av handling. Hvis det er så ille her, må Hagen, Ulltveit-Moe og co enten jobbe for forandring – eller flytte til et sted de mener det er bedre enn i Norge. Hva med Nice? Når jobber i Norge (i privat sektor) går fløyten fordi en riking eller fem har flyttet, vil velgerne om ikke sosialistene forstå alvoret. De rike syter ikke for sin egen syke mors skyld, men påpeker forhold som vi alle vil tjene på at blir endret. Ihvertfall hvis vi foretrekker å stå på egne ben og ikke andres (også kalt velferdsstaten).
Det er mye rikinger kunne gjøre for å fremme alternativer til staten. F.eks starte egne skoler (Hagen har som kjent kritisert norsk offentlig skole). Finansiere tenketanker og medier som jobber for en redusert stat, og for større individuell valgfrihet).
Eller legge ned sin virksomhet i Norge og flytte ut av landet.
Men: Har de lov til å ta med seg sine egne penger hvis de flytter? Eller bare hvis de mottar statspensjon?
