Diverse

Norsk Presseforbund mot direktivet

Allede for et år siden sendte Norsk Presseforbund et brev til Justisdepartementet og advarte mot at EUs datalagringsdirektiv implementeres i sin helhet i norsk lov.

Dagbladets Jan Omdahl hadde 16.januar en artikkel der han fokuserte på at direktivet kan svekke pressens kildevern.

Derfor sendte Liberaleren idag en henvendelse til Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund, der vi stilte følgende spørsmål:

– Deler du Jan Omdahls bekymring for pressens kildevern, hvis datalagringsdirektivet blir en del av norsk lovverk?

– På hvilken måte ser du for deg at direktivet vil påvirke medias arbeid?

– Bør organer/organisasjoner som Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund og Stiftelsen Fritt Ord engasjere seg i arbeidet mot direktivet?

Svaret fra Kokkvold
“Norsk Presseforbund og dets grunnorganisasjoner er allerede engasjert i arbeidet for å hindre at direktivet blir implimentert. Sender deg et brev vi skrev til Justisdepartementet for et år siden (med kopi Samferdselsdepartementet og de relevante stortingskomiteene). Vi har også diskutert direktivet med Justisdepartementet på et møte i NPs styre.”

Kokkvold mener at vi finner svaret på våre spørsmål i brevet.

Brevet fra Norsk Presseforbund til Justisministeren
er datert 09.januar 2007 og har overskriften EUs datalagringsdirektiv.

I brevet advarer Norsk presseforbund sterkt mot full implementering av direktivet, både av personvern- og kildevernmessige årsaker.

Dessuten påpeker generalsekretær Kokkvold og styreleder Eli Floberghagen at det som bekymrer mest er direktivets pålegg om utvidet lagringsplikt for trafikkdata fra nettkommunikasjon.

Her er brevet Norsk Presseforbund sendte:

“EUs DATALAGRINGSDIREKTIV

EU vedtok den 15. mars 2006 et regelverk som pålegger tilbydere av offentlige kommunikasjonstjenester å lagre opplysninger om all telefon- og Internettbruk foretatt av kundene, det såkalte Datalagringsdirektivet. Direktivet, som kan bli bindende også for Norge, begrunnes med bekjempelse av terror og organisert kriminalitet.

Norsk Presseforbund – som er fellesorganet for norske medier (trykt presse, radio, tv og internettpublikasjoner), og som omfatter både landets medieeiere, redaktører og journalister – vil sterkt advare mot full implementering av direktivet, både av personvern- og kildevernmessige årsaker. Vår frykt er særlig knyttet til at direktivet kan føre til en omfattende undergraving av kildevernet, som er av fundamental betydning i et hvert demokrati, og som både norske og europeiske domstoler har understreket betydningen av.

Det er særlig konsekvensen av direktivets pålegg om utvidet lagringsplikt for trafikkdata fra nettkommunikasjon som bekymrer oss, og som vi ikke kan se har noen annen funksjon enn å etablere økt overvåkning av landets innbyggere. Vi vil derfor advare mot implementering av den del av direktivet som pålegger utvidet lagringsplikt, samtidig som vi forutsetter etablert sterkere rettssikkerhetsgaranti for publikums anonymitetsrett i forhold til myndighetenes adgang til trafikkdata som allerede blir lagret her i landet, av hensyn til teknisk gjennomføring og fakturering av telekommunikasjon.

I denne sammenheng viser vi også til et møte om direktivet i Norsk Presseforbunds styre før jul, der blant andre statssekretær Terje Moland Pedersen deltok.

Datalagringsdirektivet
EUs direktiv pålegger medlemslandene å lagre såkalte trafikkdata om all telefon- og internettbruk, for eksempel opplysninger om tid og sted for kommunikasjonen, hvem som foretok kommunikasjonen, og hvilke telefonnummer eller IP-adresser som er benyttet. Selve innholdet i kommunikasjonen skal derimot ikke lagres. Trafikkdata genereres automatisk ved bruk av elektroniske kommunikasjonsnettverk, og omfatter informasjon som skal sikre at kommunikasjonen teknisk sett kan gjennomføres og underlegges fakturering.

I Norge kan teleoperatørene i dag lagre opplysningene i opp til fem måneder, av hensyn til teknisk gjennomføring og fakturering. Hvis Datalagringsdirektivet implementeres i norsk rett, må imidlertid alle tilbyderne lagre en utvidet mengde data i lengre tid enn det som er tillatt i dag, samt til andre formål (kriminalitetsbekjempelse). EUs direktiv har fastsatt en lagringstid på fra seks måneder til to år. Nasjonale myndigheter har altså et visst handlingsrom når det gjelder lagringstid.

Datalagringsdirektivet i fulltekst (dansk versjon)

Det absolutte kildevern
Slik innsamling og oppbevaring av trafikkdata, også fra e-poster og annen kommunikasjon som i dag ikke registreres, vil ytterligere true kildevernet og påvirke pressens mulighet til å drive kritisk og undersøkende journalistikk. Kildevernet er ikke ”pressens kildevern”, som det ofte kalles. Vernet er ikke pressens, men publikums. Kildevernet skal sikre den enkeltes anonymitetsrett, og bidra til at kritikkverdige forhold kommer for dagen uten at kilden skal risikere straffeforfølgelse. Uten et effektivt kildevern vil kilder tørke ut. Viktig samfunnsinformasjon vil aldri se dagens lys, men forbli skjult for offentligheten. Derfor beskytter pressefolk sine kilder. Derfor må kildevernet være absolutt. Og derfor har Høyesterett ikke bare uttalt at et omfattende kildevern medfører at flere kritikkverdige forhold blir avdekket enn om kildevernet hadde hatt et mer begrenset omfang, men langt på vei akseptert pressens egen understreking av kildevernets betydning. ”Protection of journalistic sources is one of the basic conditions for press freedom”, som Den europeiske menneskerettighetsdomstolen formulerer det.

Kildevernet er fundamentet for en fri presse. Det er nokså opplagt at full implementering av datalagringsdirektivet i norsk rett vil bidra til å svekke dette vernet. Direktivet representerer en helt ny mulighet for å kartlegge kontaktnett, både fordi alle kommunikasjonskanaler nå skal kunne spores, og fordi lagringstiden for den enkeltes bruk av kommunikasjonsmiddelet forlenges. Spesielt mht e-postlagring (hvilke e-postadresser som er i kontakt med hverandre) representerer direktivet en helt ny mulighet for kartlegging av kontaktnett. Direktivet vanskeliggjør muligheten til å kommunisere sporfritt.

Over hele Europa har presseorganisasjoner advart mot direktivet, og stilt krav om at journalister unntas i lovteksten, som gir anledning til at kildevernet omfattes av det som i teksten kalles ”professional secrecy”

Mange kritiske røster
Men det er ikke bare presseorganisasjonene som er kritiske. Forslaget om å pålegge lagringsplikt for trafikkdata har skapt en langt mer omfattende debatt i EUs medlemsland. En sentral innvending mot Datalagringsdirektivet har vært de personvernmessige betenkeligheter ved lagringen. Denne innvendingen har vært fremført av blant annet Artikkel 29-gruppen, som er et rådgivende organ i personvernsaker i EU. Gruppen består av representanter fra de europeiske datatilsynene. Den Europeiske Personvernombudsmann (European Data Protection Supervisor) har også uttalt seg kritisk.

1. Artikkel 29- gruppen uttaler at terrorisme åpenbart gir samfunnet en stor og presserende utfordring, men råder myndighetene til å svare på utfordringen uten å underminere grunnleggende menneskerettigheter. Gruppen legger videre til grunn at myndighetene må legge opp til en minst mulig inngripende form for lagring og bruk, og stiller spørsmål ved hvorvidt denne lagringen står i forhold til problemet man ønsker å løse. Gruppen peker på at lagringen vil kunne utgjøre et brudd på den fundamentale retten til fortrolig kommunikasjon, og at denne retten ikke bør begrenses uten at det foreligger et presserende behov, samtidig som grunnleggende rettssikkerhetsgarantier ivaretas. Gruppen mener videre at man må presisere klarere hvilke former for kriminalitet som skal kunne gi tilgang til dataene, og hvilke instanser som skal ha tilgang. Det anbefales også at regelverkets virkning i praksis underlegges regelmessig gjennomgang og kontroll dersom det skulle bli vedtatt.

Artikkel 29- gruppens uttalelse (dansk versjon)

2. European Data Protection Supervisor – EDPS har også uttalt seg kritisk til direktivet. EDPS har i sin uttalelse blant annet en gjennomgang av hvilke personvernprinsipper som krenkes og at direktivet bryter med fundamentale menneskerettighetsprinsipper.

Norsk Presseforbund vil advare mot at direktivet implementeres i norsk lov i sin helhet, men kan se behovet for bedre vern bl a av hensyn til kildevern mht de trafikkdata som allerede blir lagret her i landet. Vi har allerede registrert at kildevernet er under press på grunn av for svakt vern på dette området. Det er derfor vår oppfatning at rettssikkerhetsgarantiene for borgernes anonymitetsrett må gås gjennom i sin fulle bredde så snart som mulig.

Dersom direktivet mot formodning skulle bli implementert i sin helhet, må skadevirkningene begrenses bl a ved at lagringstiden blir den kortest mulige (6 måneder), og unntaksmulighetene for øvrig utnyttes ved at det etableres særlig strenge regler for tilgang til dataene som gjelder kommunikasjon med medienes redaksjoner, under domstolskontroll.

Vi er enig med Artikkel-29-gruppen at terrorismen er en betydelig utfordring for våre samfunn, men det er en utfordring som må besvares uten å undergrave det man ønsker å verne. Borgerlige rettigheter må stå i første rekke også i dette spørsmålet. Kriminalitetsbekjempelse og personvern er ikke motsetninger. Virkemidlene må være målrettede og ikke generelle. Den såkalte krigen mot terror – som har skapt mer krig og mer terror – er et eksempel på hvordan det kan gå når ikke virkemidlene tilpasses de problemer man ønsker å løse.

Med vennlig hilsen
for NORSK PRESSEFORBUND

Per Edgar Kokkvold
generalsekretær

Elin Floberghagen
styreleder

KOPI: Samferdselsdepartementet
Justiskomiteen
Transport- og kommunikasjonskomiteen”

Husk Liberalerens epostkampanje mot datalagringsdirektivet!

0 0 vurdering
Vurdering
2 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
Felis silvestris
Felis silvestris
12 years ago

Se også den danske implementering av direktivet, med tilhørende regelverk :

http://logningsdirektivet.dk

Og dette er allerede satt i verk!

trackback
12 years ago

[…] allerede høsten 2005. Venstres landsstyre vedtok en uttalelse mot direktivet vÃ¥ren 2006. Norsk Presseforbund advarte mot direktivets konsekvenser for kildevernet i januar 2007. Men da var direktivet allerede kjørt gjennom i EU. Vi kan la være Ã¥ implementere direktivet, og […]