Ukategorisert

Den magiske formelen

som UDI og UNE kan benytte seg av hvis det ikke finnes andre utveier: Innvandringspolitiske hensyn. Når den står som begrunnelse under stempelet AVSLAG kan du bare gi opp.

Forrige uke kunne gode nordmenn la seg sjokkere, muligens så mye at empatien ble lokket frem. I flere saker har UDI og UNE sagt nei til enten retur til Norge eller varig opphold i Norge. Unggutten Ashok var godt integrert på Lørenskog før han ble sendt hjem til en usikker tilværelse på Sri Lanka, to søstre er adoptert av en norsk familie, en russisk forsker får ikke bli fordi hun pendler mellom bosted og arbeidssted, og Thien Thi Vo fra Vietnam som har sitt barn gravlagt er har ikke nok tilknytning til riket.

Thien Thi Vo kom til Norge for 8 år siden, og giftet seg med en mann som også var fra Vietnam. Efter 2 år og 8 måneders ekteskap leverte de separasjonspapirer til myndighetene. Det var 4 måneder for tidlig. Lokalsamfunnet slår ring rundt henne, uten at det beveger myndighetene en tomme.

Situasjonen idag: Hun har jobb, har kjøpt bolig, er gravid. Men hun skal sendes ut av landet imorgen. Hvis hun ikke kan anses som godt integrert, hvem kan da være det?

Å være godt integrert er imidlertid ikke grunn god nok til å få bli. For dette skaper huller i den kompakte muren som omgir Norge.

Myndighetene mistenkte at Ashoks familie sendte ham til Norge på falske premisser, som såkalt ankerbarn. Sendes først, får opphold, og så kan familien komme efter. Derfor fikk han ikke bli. Lørenskog kommune slo ring om ham, og gikk til sak mot staten. Kommunen tapte. UNE mener at dommen gir et riktig signal, slik at ikke andre barn sendes til Norge som ankerbarn.

Nadejda Sokolova blir også utvist. Sokolova er doktorgradsstipendiat ved NTNU og arbeider med satellittforskning. Hun er med i et prosjekt ved NTNU som er sponset av Telenor og Norges forskningsråd. Solokova kom til Norge som utvekslingsstudent i 1997, og fikk arbeidstillatelse på grunnlag av familiegjenforening da hun giftet seg i 2004. Så var det i forbindelse med en søknad om forlenget oppholdstillatelse at hun ikke opplyste om at hun en tid var pendler, skriver Morgenbladet. Er du utlending og gift i Norge skal du bo sammen med ektefellen. Pendler du, kan dette være et tegn på at ekteskapet er proforma. Ifølge statsråd Bjarne Håkon Hanssen har du ifølge loven rett og slett ikke lov å pendle hvis du har fått opphold i Norge på familiegjenforening. NTNU har imidlertid tenkt å gå til kamp for å få beholde sin verdifulle forsker.

De mange gruppene
Folk som kommer til Norge kan deles inn i mange grupper:

Flyktninger. De er godkjent av FNs høykommisær. Norge har en tallfestet kvote på et visst antall flyktninger vi har forpliktet oss til å motta hvert år.

Asylsøkere. De kommer til Norge og søker om politisk asyl.

Opphold på humanitært grunnlag. De får avslag på søknad om asyl, men får likevel bli. På humanitært grunnlag.

Ureturnerbare. De får avslag på alle søknader, men situasjonen i hjemlandet er så utrygg at de ikke kan returneres.

Familiegjenforening. Det kan være utlendinger som gifter seg med en norsk statsborger (enten slike som meg, eller personer som har innvandret til Norge, og har fått statsborgerskap), eller personer som kommer fordi barn, foreldre eller søsken har kommet tidligere og fått lovlig opphold.

Arbeidsinnvandrere. De kan komme fra hele EØS-området, fra «drømmeland» som USA, Canada eller Australia – eller fra den 3.verden.

Det er lett å gå seg vill i jungelen av kategorier med tilhørende regelsett. I norsk debatt kategoriseres alle uvelkomne som innvandrere, eller utlendinger – eller med andre betegnelser jeg ikke skal gjenta her.

For å ta en gruppe jeg ikke har nevnt: Turister fra den 3.verden. De må ha invitasjon, bankgaranti – og UDI må tro at de kommer til å reise tilbake. Ofte tror ikke UDI at unge personer i såkalt gifteferdig alder kommer tilbake, og avslår søknad om turistvisum. Selv om mange nordmenn nå er gift med utlendinger, og dermed har nær familie (eller venner) i utlandet. Her gjøres det ingen forskjell. En utlending er en utlending.

Norge har hatt innvandringsstopp siden 1975. Vi har hatt felles nordisk arbeidsmarked siden rett efter 2.verdenskrig, og felles europeisk arbeidsmarked siden EØS-avtalen kom for 15 år siden. Nye EU-medlemmer (fra Øst-Europa) har utvidet dette markedet betraktelig.

I disse debattene forsvinner ofte nyansene. Både familiegjenforening og arbeidsinnvandring er å regne som innvandring – men med ulike regelsett.

Integrering av nye borgere er en utfordring for både myndigheter og folk. For mange fremstår det som uforståelig at ikke graden av integrering kan være et kriterium for opphold. Om vellykket integrering hadde vært et kriterium burde Ashok, søstrene Mina og Marjam, og Thien Thi Vo opplagt fått bli i Norge.

Hvis vi skal ta myndighetenes påstander om behovet for generell arbeidsinnvandring – og for utenlandsk ekspertise, på alvor burde Nadejda Sokolova opplagt fått bli.

Men Muren rundt Norge skal ikke ha huller, hverken av menneskelighet eller vedtak som kan skape presedens. Derfor vil media fortsatt være fulle av historier som de jeg har nevnt i denne artikkelen.

Når UDI og UNE velger å lese regelverket helt bokstavtro, vil vi også få historier som denne.

Dét denne sektoren trenger, er nye regler.

Fra arkivet